HELSENORGE
Kvinneklinikken

Fødsel og barsel

Fødselen er slutten på mange månader med venting, lengsel og spenning. Endeleg skal de få møte barnet. Fødselen krev stor innsats frå både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevjande for dei begge. Like fullt er kvinnekroppen skapt for å gjennomføre ein fødsel, og derfor skjer dei aller fleste fødslane heilt normalt. 

Ventetider

Innleiing

Samspel og samarbeid mellom den fødande, barnet og fødselshjelparen er avgjerande for at fødselen skal gå normalt, og for at mor skal sitje igjen med ei positiv oppleving.

Det er ikkje mogleg å vite på førehand korleis fødselen vil opplevast av den fødande, noko som kan gjere tida fram mot fødselen både spennande og litt skremmande for enkelte. Ikkje alle fødande opplever fødselen slik dei hadde venta. Nokon kan få ei dårlegare oppleving enn forventa, medan andre opplever det motsette.

Snakk om fødselen med jordmor eller lege der du går til svangerskapskontroll. Dei vil gi deg informasjon og kan svare på dei spørsmåla og tankane du har om fødselen.

Tilvising og vurdering

Du treng ikkje tilvising for å ta kontakt med fødeklinikken / sjukehuset der du skal føde.

Når du meiner at fødselen er i gang, ringer du fødeavdelinga. Du får snakke med jordmor som vil gi deg råd og rettleiing. Det er viktig for avdelinga å vite at du er på veg, slik at dei kan planlegge og førebu mottaket av deg og din følgjeperson.

Utgreiing

Som fødande kan du sjølv førebu deg på fødselen og på denne måten bidra til ei god fødselsoppleving. Skaff deg kunnskap og kjennskap til kva som skjer under ein fødsel: Kva skjer med eigen kropp, og kva skjer med barnet?

Kunnskap

Vi råder deg til å vere selektiv til kva slags informasjon du vel å legge vekt på. Ikkje all tilgjengeleg informasjon er god eller riktig. Bruk gjerne fastlegen eller jordmora som følgjer deg opp under svangerskapet til å kvalitetssikre det du har lese eller høyrt.

Kom i form

Fødselen er ein krevjande fysisk prosess. Du vil takle fødselen betre om du er i god fysisk form. Dersom du ikkje har mosjonert eller trent før du blei gravid, bør du begynne å gå tur jamleg eller trene slik at kondisjonen blir betre og muskelkrafta aukar fram mot fødselen. Det er aldri for seint å begynne, men jo før du begynner - jo betre er det.

Kontakt og andre førebuingar 

  • Finn ut av kor du skal ta kontakt når fødselen startar.
  • Er det noko personalet bør kjenne til om deg for å kunne gi maksimal støtte og hjelp under fødselen og den første tida etterpå, er det viktig at du er open om dette til oss. Hugs at alt helsepersonell har teieplikt. 
  • Om du har spesielle tankar om fødselen din, ønske eller behov, kan det vere fint å skrive dette ned og ta det med til sjukehuset når du skal føde. Det kan gjere det enklare å formidle dette til dei som skal hjelpe deg under fødselen.
  • Det er viktig å vere open for at fødselen kan bli annleis enn det du har sett for deg. Alle fødslar er unike, anten du skal føde for første gong eller du har fødd tidlegare.

 

Teikn på at fødselen er i gang

Dei fleste fødslar startar spontant mellom 37. og 42. svangerskapsveke. Oftast startar fødselen ved at livmora begynner å trekkje seg saman og du får rier, men du kan også oppleve andre teikn på at fødselen snart skal skje. 

Fødselsrier

  • Fødselsrier er smertefulle samantrekningar av livmora som kjem oftare enn kvart 10. minutt, og som varer i 45-60 sekund.
  • Riene kjem som oftast med fleire minutts mellomrom og er kortvarige i starten, for så å auke i hyppigheit, varigheit og intensitet. Dei fleste kjenner smerten i nedre del av magen og / eller korsryggen.
  • Ta kontakt med sjukehuset når du meiner at riene er etablert, eller kjem med ein intervall på ca. kvart 5.-6. minutt.
  • Har du lang veg til sjukehuset, har fødd raskt tidlegare, hatt komplikasjonar i tidlegare svangerskap eller fødslar, eller du er usikker - ta kontakt når riene startar.

Kynnarar (Braxton Hicks kontraksjonar)

Mot slutten av svangerskapet vil alle gravide få samantrekningar i livmora, såkalla kynnarar (Braxton Hicks kontraksjonar), som ikkje er det same som fødselsrier. Særleg kvinner som har fødd tidlegare kan ha ein del kynnarar, og oppleve at det er vanskeleg å skilje mellom kynnarar og fødselsrier.

Kynnarane kan kome regelmessig, vere ubehagelege, bli utløyst særleg ved aktivitet, og så roe seg om du senkar aktivitetsnivået. Desse samantrekningane førebur kroppen til fødselen, og er ein viktig del av fødselsprosessen.

Magesmerter

  • Får du akutte magesmerter bør du kontakte sjukehuset. 

Avgang av fostervatn

Om fostervatnet begynner å renne, kan dette vere det første teiknet på at fødselen er i gang. Om holet i fosterhinnene er stort, renn det rikeleg med blakka væske frå skjeden. Er holet i fosterhinnene lite, vil berre ei lita mengde fostervatn kome ut. Mange opplever dette som at dei er fuktige nedantil.

Uavhengig av mengde fostervatn, skal du alltid ta kontakt med sjukehuset eller lege / jordmor om du kjenner at du lekker og det ikkje er urin eller utflod.

Etter at fostervatnet er gått, vil det ofte kome rier også - men hos nokon kan det gå mange timar før riene kjem. Om fostervatnet går, men du ikkje har rier, skal du ta kontakt med sjukehuset.

Les meir om når fostervatnet går på helsenorge.no

 

Bløding

  • Blodtilblanda utflod er oftast eit teikn på at fødselen er i gang. Etter kvart som mormunnen / livmorhalsen opnar seg, vil det alltid kome blodspor, blodtilblanda utflod eller sparsam bløding.
  • Om du blør mykje, skal du alltid ta kontakt med sjukehuset. 

Igangsetting av fødsel

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremje ein naturleg fødsel. At fødselen startar spontant mellom svangerskapsveke 37 og 42 hos ei frisk mor etter eit ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikkje slik for alle. Det kan vere faktorar både hos mor, barnet eller hos begge som gjer at det beste er å framskunde fødselen.

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av ei grundig vurdering, og blir berre gjort når dette blir vurdert som den beste behandlinga for mor og / eller barn.

Les meir om Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av ei grundig vurdering, og blir berre gjort når dette blir vurdert som den beste behandlinga for mor og / eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremje ein naturleg fødsel. At fødselen startar spontant mellom svangerskapsveke 37 og 42 hos ei frisk mor etter eit ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikkje slik for alle. Det kan vere faktorar både hos mor, barnet eller hos begge som gjer at det beste er å framskunde fødselen.

Kor lang tid tar det?

Når vi set i gang fødselen, ønsker vi å framskunde fødselen før kroppen sjølv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta fleire dagar for nokon kvinner, mens for andre kan det ta berre nokre timar.

Om din fødsel blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene startar og du føder.Det er aldri mogleg å seie nøyaktig kor lang tid ein fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir sett i gang, om du har rier eller fostervatnet har begynt å renne og om du har fødd før, er alle faktorar som kan påverke kor lang tid fødselen tar. Korleis kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, veit vi ikkje før behandlinga er starta.

  1. Før

    Terminkontroll (veke 41-kontroll)

    Alle gravide får tilbod om terminkontroll på fødeavdelinga der dei skal føde, når dei er circa 4 dagar over termindato fastsett ved ultralyd. Svangerskapet er då ikkje på overtid.

    Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer meir enn 42 veker (>294 dagar), eller 11 dagar over termindato fastsett ved ultralyd.

    Terminkontrollen kan avtalast til første verkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinna og sjukehuset.

    Kva skjer under terminkontrollen?

    Terminkontrollen er ein utvida svangerskapskontroll. Hugs å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papir du har fått av jordmor / lege til kontrollar. Dette er viktig for at vi skal få ei oversikt over korleis svangerskapet har vore. Dei undersøkingane vi gjer på kontrollen, blir ført på helsekortet.

    Ta med deg urinprøve som til ein vanleg svangerskapskontroll. Dei vanlege undersøkingane som blir gjort på ein svangerskapskontroll inngår i undersøkinga. I tillegg gjer vi følgande undersøkingar:

    • CTG-registrering der ein registrerer hjartelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringa tar om lag ein halv time.
    • Ultralydundersøking for å vurdere mengda av fostervatn, sjå på fosterbevegelsar og fosterets storleik.
    • Vaginalundersøking kan vere aktuelt å gjere.

    Dei aller fleste drar heim etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For dei fleste vil fødselen starte av seg sjølv før overtidskontrollen.

    Overtidskontroll (> 42 veker)

    Om du ikkje føder innan svangerskapsveke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og kor du skal til overtidsvurdering.

    Kva skjer på overtidskontrollen?

    På overtidskontrollen blir det gjort ein utvida svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftast også vil gjere ei gynekologisk undersøking. Det blir òg gjort ei ultralydundersøking for å kontrollere barnet.

    Ut frå dei undersøkingane som blir gjort, ein samtale med deg og ei vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt ein plan for vidare behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settast i gang, vil legen bestemme kva for ein igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

  2. Under

    Ulike metodar for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metodar som kan brukast for å framskunde ein fødsel. Kva metode som blir valt, blir avgjort etter ei individuell vurdering.

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og fleire centimeter lang. Etter kvart som du nærmar deg fødselen, vil livmorhalsen bli mjukare og kortare, og begynner å opne seg.

    Illustrasjonen viser ein umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikkje begynt å opne seg og vevet er tjukt, langt og umode, slik det som oftast er før fødselen startar.

    Illustrasjonen viser ein moden livmorhals / mormunn der barnets hovud står og pressar mot livmorhalsen som er flata ut og har begynt å opne seg.

    For å avgjere korleis vi best kan få sett i gang fødselen, må lege eller jordmor gjere ei gynekologisk undersøking. Dei vil kjenne etter om modningsprosessen har starta.

    Først etter undersøkinga kan det vurderast kva for ein metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første steg i behandlinga oftast å sette i verk tiltak for å fremje modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, vel ein tiltak for å få i gang rier.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er ein mjuk gummislange som vanlegvis blir brukt til å tappe urin frå urinblæra (kateterisering).

    Kva skjer under behandlinga?

    Kateteret blir ført inn i livmora via skjeden og gjennom livmorhalsen.

    Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvatn. Ein del av kateteret / gummislangen blir hengande ut av skjeden din. Denne blir festa til låret ditt med tape, og er ikkje til hinder for vanleg aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanleg at det kjem utflod blanda med litt friskt blod frå skjeden etter at kateteret er sett på plass.

    Korleis verkar kateteret?

    Ballongen har to funksjonar; å halde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk frå ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Kor lenge varer behandlinga?

    Du kan reise heim etter at kateret er sett på plass. Om det er tilstandar hos deg eller barnet som treng ekstra overvaking, vil innlegging på sjukehus bli vurdert.

    Det er vanlig at ballongen blir liggande i ca. ett døgn. Legen vil vurdere hvor lenge ballongen bør ligge inne hos deg, og vil informere deg om dette. Kort tid etter at kateteret er sett inn, kan du oppleve å få ein del samantrekningar i livmora. Desse samantrekningane varierer i intensitet og styrke, og kan vere smertefulle. Dei kan vare i fleire timar. Hos nokon vil desse utløyse fødselsrier og fødsel.

    Før du drar frå sjukehuset vil du få informasjon om korleis du skal forhalde deg om kateteret fell ut heime, og når og kor du skal kome tilbake for vidare behandling. Oppstår det endringar hos deg eller barnet etter du har reist frå sjukehuset, må du ta kontakt med avdelinga.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til samantrekningar og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir framstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin kan blir gitt i form av ei stikkpille/ein kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som ein tablett som du svelger.

    Kva skjer under behandlinga?

    Ved denne behandlinga er du innlagt på sjukehus. Før behandlinga startar vil lege / jordmor gjere ei vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, kor mjuk han er og om han har begynt å opne seg, og kor i bekkenet barnet er (kalla Bishops score).

    Det vil bli tatt ei CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er ei elektronisk overvaking av barnets hjarteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før kvar nye dose med prostaglandin blir gitt. Legen vil også vurdere om ultralydundersøking av barnet skal gjerast før behandlinga startar.

    Foto: Haukeland universitetssjukehus

    Ved stikkpille/kapsel som blir lagt inn i skjeden, blir du anbefalt å tømme blæra. Når stikkpilla/kapselen er sett på plass, må du ligge i senga ei stund for å unngå at den fell ut.

    Kor lenge varer behandlinga?

    Kvar 4.-6. time blir effekten av behandlinga vurdert, altså ein vurderer om det har hatt nokon effekt på livmorhalsen. Om du får rier /samantrekningar, vil styrke og hyppigheita på riene vurderast fortløpande.

    Det blir gitt ny dose med prostaglandin kvar 4.-6 time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Kor mange doser som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer frå kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpande vurdere effekt av behandlinga og tilstanden til deg og barnet, og ut frå dette planlegge vidare behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

    Nokon kvinner får hyppige, plagsame kynnarar / samantrekningar av livmora i forbindelse med denne behandlinga, utan at fødselsriene kjem i gang. Om ikkje desse samantrekningane fører til opning av livmorhalsen, så har samantrekningane likevel ein viktig funksjon for modninga av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å opne seg, blir ofte oxyticindrypp valt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir då tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmora til å trekke seg saman, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lagar opning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    Kva skjer under behandlinga?

    Jordmor legg inn ein venflon i ei av blodårene oppå handa di. Venflon er ein tynn plastslange som blir liggande inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festa godt med plaster, og du kan bruke handa som vanleg under fødselen.

    Via venflonen får du tilført det riestimulerande hormonet Oxytocin. Mengda Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpande. Ein startar alltid med låg dose og trappar gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen opnar seg og får fødselen i gang.

    Stikke hol på fosterhinnene - ta fostervatnet

    Når fødselen blir sett i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vatnet". Det vil seie at jordmor / lege ved hjelp av ein liten plastkrok lagar eit hol i fosterhinnene for å få fostervatnet til å renne ut. Dette blir kalla ein amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremje fødselsprosessen.

    Dei aller fleste må ha drypp tilkopla heilt til barnet er fødd. Men det hender også at dryppet kan reduserast og eventuelt fjernast fordi kroppen sjølv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens eigen rieaktivitet er då komen i gang og overtar for dryppet.

    Når fødselen blir sett i gang ved drypp, blir barnets hjarteslag og din rieaktivitet nøye overvaka. Du blir derfor kopla til eit CTG-apparat som registrerer hjarteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er ei elektronisk overvaking av barnets hjarteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.

    I nokre tilfelle kjem ikkje riene i gang sjølv om du får drypp. Du kan få kynnarar og rier som ikkje får mormunnen til å opne seg eller ikkje får fødselsprosessen til å gå framover. Då kan det bli aktuelt å ta ein pause eller å avslutte behandlinga. Nokon kvinner får eigne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikkje skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter ein pause.

  3. Etter

    Det kan ta frå nokon timar til fleire dagar frå igangsettinga (induksjonen) startar og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikkje mogleg å føreseie kor lang tid det vil ta, før behandlinga har starta og vi ser korleis kroppen din responderer på behandlinga.

    Når riene har starta og fødselsprosessen er i gang, vil fødselen som oftast gå som normalt.

    Om fødselen ikkje startar

    Dersom behandlinga ikkje fører til at fødselen startar, vil legen saman med deg legge ein plan for vidare oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlinga og ta ein pause, før ein igjen set i verk igangsettande tiltak. Erfaringa viser at ein slik pause er gunstig, og at fødselen då kjem i gang når behandlinga blir starta igjen.

    Om igangsetting av fødselen ikkje fører fram til ein vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krev rask forløysing, vil ein vurdere forløysing med keisarsnitt.

Gå til Igangsetting av fødsel

 

Kontakt med fødeavdeling på sjukehus

Snakk med lege / jordmor på svangerskapskontrollane om kven, kor og korleis du skal ta kontakt når fødselen startar. Du skal alltid ringe fødeavdelinga og melde frå om at fødselen er i gang.  

 

Jordmor snakker i telefonen på kontor. Foto Foto: Haukeland universitetssjukehus

 

Innlegging på fødeavdeling

Mange sjukehus har eigen innleggingstelefon for fødande som blir besvart av jordmor. Her vil du få råd, og saman med deg vil dei planleggje kva som skal skje vidare. Merk at slike innleggingstelefonar kun er for akutte problemstillingar, og at du ikkje kan bruke denne tenesta til generell rådgiving vedrørande svangerskap og fødsel. For meir generell rådgiving kan du kontakte jordmor, fastlege eller eventuelt legevakt.

Er du usikker på om alt er bra med barnet?

Når fødselen nærmar seg og det er mindre plass i livmora, kan du kjenne spark og bevegelsar på ein annan måte enn tidlegare i svangerskapet. Men barnet bevegar seg heile tida sett bort frå dei korte periodane når det søv, så du skal kjenne bevegelsar gjennom heile dagen. Det er viktig at du merkar deg bevegelsesmønsteret til barnet ditt.

Er du usikker på om barnet har det bra fordi du ikkje kjenner dei vanlege sparka og bevegelsane, bør du ta kontakt med fastlege eller jordmor.

Om det oppstår ein situasjon som gjer at du er særleg uroleg, og du ikkje får kontakt med fastlege eller jordmor, eller om det er helg, natt eller høgtid - ta direkte kontakt med fødeavdelinga.

Forverring av tilstand og symptom

Om du har vore i kontakt med lege, jordmor eller fødeavdelinga og tilstanden din endrar seg – må du ta kontakt igjen.

Har du ein sjukdom eller det har oppstått ein komplikasjon i svangerskapet, må du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelinga om det oppstår ei forverring, eller du får nye symptom som kan vere relatert til dette.

Kva skal eg ha med på sjukehuset?

Ha alltid med deg:

  • Helsekort for gravide
  • Blodprøvesvar – Rhesus prøvesvar
  • Ultralydbeskrivinga
  • Andre prøve- eller undersøkingssvar
  • Andre papir relatert til dette eller tidlegare svangerskap eller fødslar
  • Faste medisinar - dersom du bruker medisinar, bør du ta desse med til fødeavdelinga. Du må alltid opplyse om eventuell medisinbruk.

På føde- / barselavdelinga får du det meste av det du treng til deg og barnet. Kva du ønsker å ha med deg til fødeavdelinga er derfor veldig individuelt, men det kan vere greit å ha med seg:

  • Toalettsaker
  • Innesko
  • Morgonkåpe og / eller joggedress
  • Lette klede til opphaldet på barselavdelinga. Ikkje ta med klede som strammar; lause og lette plagg er best.
  • Eventuelt amme-BH

Andre ting som kan vere aktuelt å ha med:

  • Musikk kan ha avslappande, beroligande og smertelindrande effekt. Om du liker å lytte til musikk, kan det vere ein god idé å ta med musikk til fødselen.
  • Fotoapparat / videokamera. Kvinna bestemmer kva som skal festast til film under fødselen. Før fødselen bør dette vere tenkt gjennom og snakka om med den som skal vere med under fødselen. Ikkje alle kvinner ønsker å bli filma under sjølve fødselen, og dette er noko som bør vere avklart på førehand.
  • «Ønskebrev». Under fødselen er det viktig med god kommunikasjon mellom den fødande, hennar følgeperson og fødselshjelparane. For at du skal få best mogleg hjelp, er det viktig at ønske, tankar og spørsmål om fødselen blir formidla til oss som skal hjelpe deg. For nokon kan det vere til hjelp å skrive dette ned før dei kjem til fødeavdelinga. Ta gjerne med deg eit «ønskebrev» når du skal føde, men hugs at personalet sjølvsagt er tilgjengeleg under heile opphaldet.  

Kva skjer når du kjem til avdelinga?

Når du kjem til fødeavdelinga, vil årsaka til at du kjem vere avgjerande for kva slags undersøkingar, oppfølging og behandling som er aktuell for deg. Undersøkingane hos oss blir som ein utvida svangerskapskontroll der vi kontrollerer:

  • Magen din for å finne barnet sitt leie, kor stort barnet er - og for å kontrollere rier
  • Fosterlyd
  • Fostervatn (om vatnet har gått)
  • Vaginal undersøking for å kjenne kor langt ned i bekkenet barnet har komme, og om riene har fått livmorhalsen / mormunnen til å opne seg.
  • Blodtrykk
  • Eventuelt urinprøve
  • Puls og temperatur

Om du har vore plaga med treg mage (obstipasjon) i tida før fødselen, kan du få tilbod om å tømme tarmen din (klyster). Utover dette vil jordmor eller lege rekvirere fleire undersøkingar om det viser seg å vere nødvendig, for eksempel ultralyd, røntgen og blodprøver. På bakgrunn av det du fortel, korleis du har det og dei undersøkingane som blir gjort, vil vi planlegge den vidare oppfølginga.

Behandling

Kva skjer under fødselen?

Fødselens start, forløp og korleis kvinner opplever fødselen er veldig individuelt. Det gjeld også for ei kvinne frå hennar første fødsel til andre fødsel. Når fødselen er i gang, gjer fødselsriene at livmorhalsen blir endra og begynner å trekkje seg til side og gi plass for at barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Fødselskanalen består av:

  • Bekkenet – den beinete delen av fødselskanalen
  • Muskulaturen i bekkenet
  • Skjeden - den mjuke delen av fødselskanalen 

Bekkenet er forma som ei trakt, og storleiken er forskjellig i dei ulike nivåa av bekkenet. Dette gjer at barnet må utføre ein del dreiingar og rotasjonar under fødselen for å kunne tilpasse seg og passere gjennom bekkenet.

 

Jordmor undersøker gravid kvinne i sykehusseng. Foto Foto: Haukeland universitetssjukehus

Overvaking av barnet under fødselen

Den viktigaste informasjonen om korleis barnet har det under fødselen, får jordmor ved å lytte til hjarteslaga / pulsen til barnet. Derfor vil jordmor lytte på og telje hjarteslaga til barnet gjennom heile fødselen. 

Les meir om Overvaking av barn i mors mage

Overvaking av barn i mors mage

Fødselen er krevande for både mor og barn, og jordmor / lege vil følge med barnets tilstand gjennom heile fødselen.

Fødselen er viktig for å førebu barnet på livet utanfor livmora. Trykket og presset mot barnet frå riene og under passasjen gjennom fødselskanalen, er viktig for det som skjer med barnet i overgangen frå livet i magen til livet utanfor.

  1. Før

    Fosterbevegelsar og spark

    Etter svangerskapsveke 18 vil dei fleste gravide dagleg kjenne fosterbevegelsar og spark. Du vil etter kvart lære deg barnets rytme og aktivitetsmønster. Nokon foster / barn er meir aktive delar av dagen, andre reagerer med spark og aktivitet ved høge lydar, eller når mor er i aktivitet eller nett har ete og lignande. Frå svangerskapsveke 28 skal du kjenne at barnet beveger seg / sparkar minst 10 gonger dagleg.

    Etter kvart som magen veks og det blir mindre plass til bevegelse i livmora, vil du kjenne barnets aktivitet på ein annan måte enn tidleg i svangerskapet - men du skal likevel regelmessig kjenne at barnet er i aktivitet.

    Ver merksam

    Er du usikker på om barnet sparkar eller beveger seg, eller du ikkje har kjent aktivitet på ein stund, så kan du prøve å framkalle aktivitet. Gjer noko som du veit pleier å vekkje barnet; sett på musikk, drikk ein søt og kald drikke eller lignande. Kjenn etter kva for respons du får. Får du gode spark og bevegelsar, er det ein tilbakemelding om at barnet har det bra.

    Får du ikkje ønska respons frå barnet, bør du kontakte jordmor, lege eller fødeavdelinga for å få ein ekstra vurdering og eventuelt kontroll.

  2. Under

    Det er ulike måtar jordmor og lege kan følgje med på korleis barnet har det før og under fødselen. Graden av fosterovervaking under fødselen blir vurdert ut i frå korleis svangerskapet ditt har vore, om du og barnet ditt er friske og alt ligg til rette for ein normal fødsel - eller om det er faktorar hos deg eller barnet som krev meir overvaking.

    Jordmorstetoskop

    Jordmorstetoskop er eit holt trerøyr som blir plassert på magen din, rett over det området der hjarteslaga til barnet kan høyrast best. Ved hjelp av jordmorstetoskop kan jordmor / lege lytte på barnets hjartefrekvens / puls. I samband med fødsel omtaler jordmor / lege barnets hjartefrekvens som fosterlyden. Fosterlyden blir angitt i frekvens og regelmessigheit. Normalt vil fosterlyden variere mellom 110 – 150 slag per minutt.

    Fosterlyd saman med informasjon om fostervatn (når det er gått) og barnets aktivitet gir viktig informasjon om korleis barnets tilstand er og korleis barnet taklar fødselen. Fosterlyden gir fødselshjelparen god oversikt og kontroll på barnets tilstand gjennom fødselen.

    Jordmor vil lytte på fosterlyden gjennom heile fødselsforløpet. Mot slutten av fødselen når barnet passerer den trongaste delen av fødselskanalen, lyttar jordmora oftare enn tidleg i fødselsforløpet. Den siste delen av fødselen er den mest anstrengande for barnet.

    Foto: Haukeland universitetssjukehus
    Doppler-apparat

    Doppler er eit elektronisk apparat som blir brukt til å lytte på barnets hjartefrekvens / fosterlyd, og blir brukt på same måte som eit jordmorstetoskop. Forskjellen er at Doppler er eit elektronisk apparat med høgtalar som gjer at fosterlyden kan høyrast av alle i rommet.

    Foto: Haukeland universitetssjukehus

    Om jordmor / lege er usikker eller finn teikn på at barnet ikkje har det optimalt, vil barnet bli overvaka over tid, eventuelt kontinuerleg gjennom heile fødselen.

    CTG (carditokografi)

    CTG er ein elektronisk overvaking av barnets hjarteslag. Ved hjelp av denne overvakinga kan vi kartleggje barnets hjarteslag og kor ofte riane kjem. Dette gir eit godt bilde av korleis barnet har det, og kva for ressursar det har til å takle fødselen.

    Ved CTG-overvaking blir to elektrodar / transducere plassert på magen din og festa med elastiske band. Den eine registrerer hjartefrekvensen til barnet, den andre registrerer riane. Både hjartefrekvens og riane som blir registrert, visast på eit display på CTG-apparatet – og registreringa kan skrivast ut.

    Foto: Haukeland universitetssjukehus

    Barnets spark eller bevegelsar kan også registrerast – anten av apparatet eller ved at du trykker på ein knapp kvar gong du kjenner aktivitet hos barnet.

    Om barnet viser teikn på stress, eller har få ressurser til å takle fødselen (for eksempel fødsel etter svangerskap med komplikasjonar, sjukdom hos mor eller hos barn), så vil barnet bli overvaka kontinuerleg. Dette vil sjøvsagt bli vurdert i kvart enkelt tilfelle.

    For å få ein meir nøyaktig og sikker overvaking vil det då vere aktuelt å feste ein elektrode direkte på barnet. Jordmor / lege vil då under ein vaginalundersøking feste elektroden i huda på barnet. Barnet vil kjenne dette som eit stikk.

    STAN – fosterovervaking

    Metoden er utvikla for å oppdage barn som blir utsett for ein eventuell surstoffmangel i hjartemuskelen under fødselen. Denne metoden gir meir informasjon om barnets tilstand enn CTG aleine. STAN er ein fosterovervakingsmetode som brukast ved risikofødsler til termin.

    STAN blir brukt under aktiv fødsel for å analysere barnets EKG (elektrokardiogram / hjartekardiogram), i tillegg til CTG. EKG er ein metode for å vurdere hjartefunksjonen, og blir brukt blant anna for å sjå om det er mangel på surstoff i hjartemuskulaturen.

    Mens CTG er registrering av fosterets hjartefrekvens og dets variasjonar, inneheld STAN-analysen informasjon om den delen av fosterets EKG som forandrar seg under surstoffmangel. Denne delen av EKG heter ST, og derfor heiter denne overvakinga STAN (ST-ANalyse).

    Når du er i aktiv fødsel og det er aktuelt å overvake med STAN, festar vi ein elektrode i huda på barnets hovud (barnets sete ved seteleie) etter at fosterhinna er brote. Ein plaster-lignande elektrode vil også bli festa på låret ditt. For ri-registrering må ein ha eit belte over magen. Alt vil bli tilkobla til eit STAN apparat. Registreringa blir analysert av jordmor og lege.

  3. Etter

    Jordmor eller lege vil fortløpande informere deg om barnets tilstand. Når barnet er fødd blir det i nokre tilfelle tatt blodprøve frå navlesnora. Denne blodprøva blir analysert fordi ho kan gje indikasjon på om barnet har vore utsett for surstoffmangel i fødselsforløpet.

Gå til Overvaking av barn i mors mage

 

Fødselens ulike stadium

Fødselen blir delt inn i tre stadium med opningstid, utdrivingstid og etterbyrdstid. Opningstida er den lengste fasen, medan utdrivingstida varer frå ein halv til ein time - og etterbyrdstida varer frå nokre minutt til opp mot ein time.

Det er fleire faktorar som har betydning for kor lang tid fødselen tar:

  • Om du har fødd tidlegare eller ikkje. Den første fødselen tar oftast lengst tid.
  • Kor ofte og kor effektive riene dine er, kan ha mykje å seie for fødselsarbeidet. Regelmessige og effektive rier er heilt avgjerande for at fødselsprosessen skal gå framover; barnet blir pressa nedover i bekkenet og livmorhalsen / mormunnen opnar seg.
  • Fødselen til ein førstegongsfødande varer frå 4 til 16 timar. Hos fleirgongsfødande vil fødselen oftast vare frå 2 til 11 timar. Dette vil variere frå kvinne til kvinne - frå fødsel til fødsel. 

Fødsel - opningstid

Den første delen av fødselen blir kalla opningsfasen. I denne fasen skal livmorhalsen / mormunnen trekke seg til sides og opne seg for å gi plass til at barnet kan passere ned i skjeden og bli født.

Opninga på livmorhalsen / mormunnen går frå å vere lukka til 10 centimeter (full opning). Først når livmorhalsen / mormunnen er heilt open, kan barnet bli født.

Etter kvart som mormunnen opnar seg, vil det kome ein del blodtilblanda utflod, såkalla teikningsbløding. Dette er eit teikn på at mormunnen blir påverka av riene og presset frå barnehovudet. Fostervatnet kan gå i alle fasar av fødselen, men som oftast skjer dette i den aktive fasen av opningstida.

Latensfasen - første del av opningstidaDen første delen av opningstida, latensfasen, er den lengste fasen av fødselen. Denne fasen startar frå du får regelmessige rier med mindre enn 10 minutts intervall. Riene begynner som oftast med langt intervall mellom kvar ri, og etter kvart aukar dei gradvis i styrke og kjem med kortare intervall. Når mormunnen har opna seg til ca. 4-5 centimeter går fødselen over i den aktive fasen. Riene blir meir effektive og mormunnen opnar seg raskare. 

Undersøkingar

Jordmor kontrollerer framgangen i fødselsprosessen ved å kjenne på magen din korleis riene er. Ved underlivsundersøking kontrollerer jordmora kor stor mormunnopninga er, og korleis barnet står i fødselskanalen. Det er ikkje uvanleg å gjere slike undersøkingar fleire gonger i løpet av fødselen, og du vil bli informert om dette undervegs. Du vil også bli orientert om utviklinga og framgangen i fødselsarbeidet. 

Aktivitet og kvile under fødselen (VIDEO)

I opningsfasen av fødselen er det viktig at den fødande vekslar mellom aktivitet og kvile. Bevegelse og aktivitet hjelper barnet med å rotere og passere gjennom bekkenet. Dei fleste opplever også at riene er mindre smertefulle om dei er i aktivitet enn om dei ligg roleg i ei seng. Jordmor vil hjelpe deg med å veksle mellom gode kvilestillingar og å vere i aktivitet.

I opningstida er ei av våre viktigaste oppgåver å hjelpe deg med å finne stillingar som bidrar til å få barnet ditt til å kome seg nedover i bekkenet / fødselskanalen. I denne fasen av fødselen vil vi at du bruker tyngdekrafta og er i bevegelse samstundes som du er avslappa i kroppen.

Sjå video - ulike stillingar for kvile og aktivitet:

 

Fødselsarbeid krev mykje energi. Du bør derfor tilføre kroppen energi ved å drikke og ete lette måltid. Du vil få tilbod om mat og drikke. 

Fødsel - utdrivingsfasen

Kvar ri blir no brukt til å trykke ut barnet. Saman med krafta frå riene, trykker du barnet ri for ri ned i skjeden og ut. Du må finne fødestillingar som gjer at du greier å trykke når du har ri, og kvile mellom riene. Det er ofte gunstig å variere mellom ulike fødestillingar i denne fasen av fødselen. Det kan hjelpe barnet å rotere og trenge nedover i bekkenet. Jordmor vil hjelpe deg med å finne fødestillingar som er gode for deg og som er gunstig for framgang i fødselen.  

Jordmor vil fortelje deg korleis du bør trykke i det barnets hovud og kropp blir fødd. Du og jordmor må då samarbeide slik at sjølve fødselen kan skje så varsomt som mogeleg for barnet, og for å skåne vevet ditt og førebygge riftar. Jordmor vil støtte vevet mellom skjeden og endetarm (perineum) når barnets hovud og kropp blir fødd.

Fødestillingar (VIDEO)

I videoen under viser vi fleire ulike fødestillingar, i tillegg til at vi forklarer kvifor dei kan vere gode:

 

Jordmor vil rettleie deg i korleis du bør trykke når barnets hovud blir født. Du og jordmor må då samarbeide, slik at sjølve fødselen kan gå føre seg så skånsamt som mogleg for barnet og for å skåne vevet ditt og førebyggje rifter.

Fødselssmerter

Fødselssmerter kjem av at livmora, som er ein stor muskel, trekker seg saman og dette fører til strekk og trykk på musklar, sener og nervar. Smertene endrar seg både i styrke, varigheit og lokalisering i løpet av fødselen. I starten er det som oftast nokre minutt mellom kvar ri, mens mot slutten av fødselen kjem riene oftare og er meir smertefulle. Som oftast vil du ha pausar utan smerte, der du kan puste ut og lade opp til neste ri.

Når barnet passerer gjennom fødselskanalen, vil det trykke mot vev og nervar. Mot slutten av fødselen vil trykket frå barnet føre til trykk og spreng i skjeden og mot endetarmen, og dette vil utløyse ein sterk trong til å trykke.

Korleis fødselssmertene blir opplevd er veldig ulikt frå kvinne til kvinne. Kvar kvinne møter fødselen med sine føresetnader, tidlegare opplevingar, erfaringar og kulturelle bakgrunn, noko som kan ha betydning for korleis fødselen og fødselssmerten blir opplevd.

Tilbodet om smertelindring kan variere, og ikkje alle fødeavdelingar kan tilby alle former for smertelindring. Her finn du informasjon om ulike alternativ. Snakk med jordmor / lege på svangerskapskontrollen om kva tilbod som finst på avdelinga der du skal føde. 

Lær meir om dei ulike mogelegheita for smertelindring. (Samvalsverktøy frå helsenorge.no)

Ikkje-medikamentell smertelindring under fødsel

Kroppen har sitt eige smertelindrande system. Når du har smerter, startar kroppen å produsere fleire ulike smertelindrande stoff som lignar på morfin - desse blir kalla endorfinar. Ettersom riene aukar i styrke og hyppigheit, aukar også kroppens produksjon av endorfinar. Utover den lindringa du oppnår av endorfinane, vil andre ikkje-medikamentelle smertelindrande tiltak kunne ha god effekt. 

Pust og avspenning

Når ein kjenner smerte og ubehag er det mange som på refleks strammar alle musklar og held pusten. Men når ein er anspent og pustar overflatisk og anstrengt, vil dette forsterke smerteopplevinga. Med andre ord er riktig pusteteknikk og avspenning viktig under ein fødsel.

Dersom du er veldig anspent og pustar overflatisk, vil jordmora hjelpe deg med å bruke puste- og avspenningsteknikkar. Dette er lettare å få til om du har «øvd» litt på førehand, og det kan vere ein fordel om du mot slutten av svangerskapet øver på slike teknikkar. Jordmor kan gi råd og rettliing om dette på svangerskapskontrollane. På fleire fødselsførebuande kurs er det stort fokus på puste- og avspenningsteknikkar som du kan bruke under fødselen. 

Bevegelse og kvile (VIDEO)

Under fødselen er det viktig å finne ein balanse mellom bevegelse og kvile. Å liggje passivt i senga er ikkje gunstig for verken fødselsprosessen eller for korleis smerteopplevinga blir. Om det ikkje er årsaker som gjer at du ikkje kan vere i bevegelse eller stå oppreist, er det derfor best om du vekslar mellom å vere oppreist, i bevegelse og tar pausar i stol eller seng.

Videoen viser stillingar og aktivitet som hjelper barnet nedover i bekkenet, men vil også kunne hjelpe deg til å møte riene, puste og finne gode stillinger for avspenning og kvile:

 

Massasje

Massasje over det smertefulle området har god smertelindrande effekt for mange. Verknaden er todelt, lindring og avleiing, også kalt «grindteorien». Kort fortalt kan smertesignal blokkerast eller avleiast ved berøring og massasje - og slik vil du kjenne mindre smerte. Massasje kan utførast på ulike måtar; frå lett stryking, djup gniding til kontinuerlege trykk. Det er viktig å seie i frå om korleis du ønsker å bli massert. 

Varme / kalde omslag og varme bad

Ein del kvinner synest at varmeflaske eller kalde omslag over det smertefulle området, dusj eller bad har ein avslappande og smertelindrande effekt. Mange kjenner god effekt ved å senkje seg ned i eit badekar fylt med varmt vatn. Det varme vatnet og oppdrifta ein får i vatn, gir mange kvinner den smertelindringa dei treng. 

Steriltvatnspaplar

Steriltvatnspaplar er særleg effektive ved ryggsmerter. Desse paplane er ufarlege og kan gjerast igjen fleire gongar under fødselen. Jordmor set sterilt vatn inn like under huda over det området du kjenner smerte. På staden der paplane blir sett inn vil det oppstå ei sviande smerte som varer i ca. 20 sekund. Etterpå vil dei aller fleste oppleve at smerten er sterkt redusert. Verketida på denne behandlinga varierer frå kvinne til kvinne, og kan vare kort eller i fleire timar. 

Akupunktur

Akupunkturnåler blir sett på ulike stader på kroppen for å lindre smerte og bidra til avspenning. Ikkje alle fødeavdelingar har tilbod om akupunktur. Det er jordmor eller lege med tilleggsutdanning innan akupunktur som gir denne behandlinga, så ein er i så fall avhengig av at det er jordmor / lege på vakt som har denne utdanninga. 

 

Akupunkturnåler på hud. FotoFoto: Colourbox

 

 

Medikamentell smertelindring under fødsel

For nokon kan fødselssmerta bli så intens at kvinna treng eller ønsker medikamentell smertelindring. Det kan også vere medisinske årsaker til at slik smertelindring bør bli gitt:

  • Fødande med svangerskapsforgifting
  • Sjukdom hos mor eller der ein kan forvente at fødselen må avsluttast ved hjelp av keisarsnitt, tang eller vakuum

Bruk av medikamentell smertelindring og valg av lindringsmetode, må alltid gjerast ut frå situasjonen til den fødande og barnet, kor langt i fødselsforløpet kvinna er kommen og tilgjengelegheit.

Epiduralbedøving

Regional bedøving (epidural- eller fødespinalbedøving) blir brukt ved om lag ein tredel av fødslane i Noreg, og blir tilbydd ved dei fleste fødeplassar. Epidural blir alltid sett av anestesilege som vil spørje deg om du har sjukdommar eller allergiar som kan påverke moglegheita for å få epidural eller ikkje.

Dersom du har infeksjon i området kor bedøvinga i ryggen skal leggjast, vil det ofte bety at du ikkje bør få denne.

Tatoveringar i området er stort sett ikkje eit problem, men huda må være frisk og tatoveringa så gamal at huda er heilt grodd og frisk. Vi forsøker å stikke i hud som ikkje er tatovert, eventuelt kan det bli lagt eit lite snitt under lokalbedøving i den tatoverte huda. Skulle det være tvil, vil anestesilegen vurdere og avgjere det enkelte tilfelle.

Står du på blodfortynnande middel eller har ei blødingsforstyrring, kan dette gjere at du ikkje kan få epidural.

Epidural er sjeldan forbunde med alvorlege komplikasjonar, men bedøvinga kan gi svakare rier og meir langsam fødselsframgang. Nokon få opplever hovudpine etter fødselen, og enkelte får førebels nedsett nervefunksjon i beina etter epidural. Varige endringar er elles svært sjeldne.

Ideelt bør riene vere godt etablert før epidural blir gitt; det vil seie at riene kjem regelmessig, er aukande i styrke og intensitet og at livmorhalsen / mormunnen har begynt å opne seg. Jordmor undersøker kor langt du har kome i fødselen før det blir bestemt om ein kan gi epidural, eller om anna smertelindring skal bli tilbydd i påvente av epidural. Under ein fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har ei ri, og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikkje fjerne smerta heilt, men lindre og gjere ho mindre intens.

Når epiduralkateteret blir lagt inn, er det viktig at du og anestesilegen samarbeider. Legen vil informere deg undervegs om korleis du skal sitje og ligge, og det er viktig at du følger dei instruksane du får og klarer å vere i ro når kateteret skal på plass. 

 

Helsepersonell setter epidural på gravid kvinne. FotoFoto: Haukeland universitetssjukehus

 

Biverknadar av epidural

  • Epidural er ein trygg metode for smertelindring under fødsel, og det er sjeldan vi ser alvorlege komplikasjonar. Dei biverknadane som kan oppstå er:
  • Blodtrykksfall (svært sjeldan ved epidural knytt til fødsel). Blodtrykket blir kontrollert og tiltak sett i verk om blodtrykket skulle falle
  • Du vil kunne miste noko av blærekontrollen med epidural, så det kan vere vanskeleg å kjenne at du må på toalettet.
  • Riene kan avta eller forsvinne i ein periode. Om det skjer vil vi gi deg ristimulerende middel via veneflonen du har på handa.
  • Kløe - nokon får kløe i huda av epidural, men det er sjeldan ei stor plage.
  • Hovudverk kan oppstå etter fødselen. 

Pudendalblokade

I sluttfasen av fødselen når barnet er så langt ned i fødselskanalen at det utløyser spreng og trykk mot skjeden og endetarmen i tillegg til ein  intens trykketrong, kan pudendalblokade gi god smertelindring. Nervus pundus som sender nervefiber til skjeden og bekkenbotnen blir bedøvd.

Jordmor / lege set lokalbedøving på to punkt i skjeden, og du vil kjenne eit stikk og ei forbigåande iling i området der bedøvinga er sett. Bedøvinga dempar spreng- og trykkkjensla, men fjernar likevel ikkje heilt trongen til å trykke ut barnet. Dette kan vere eit godt alternativ til epidural ved raske fødslar, om fødselen må avsluttast med tang eller vakuum, eller om det oppstår rifter i fødselskanalen som må syast. 

Lokalbedøving

Dersom det er nødvendig å sy etter fødselen, vil du få lokalbedøving. 

Lystgass

Nokre fødeavdelingar tilbyr lystgass. Dette er ein smak- og luktfri gass som har smertestillande-, søvndyssande og «berusande» effekt. Du pustar inn gassen via ei maske som blir halden over munn og nase. Gassen blir berre brukt under riene, mellom riene pustar du vanleg. Effekten av gassen varer berre når maska blir brukt, og avtar raskt når maska blir tatt bort og du pustar vanleg. 

 

Fødsel ved hjelp av vakuum eller tang

Det kan oppstå situasjonar under fødselens utdrivingsfase som gjer at legen må hjelpe deg med å få barnet ut ved å bruke vakuum, fødselstang eller keisarsnitt.

Når må ein bruke vakuum eller tang?

Dei mest vanlege årsakene til at ein må bruke tang eller vakuum:

  • Barnet. Det kan oppstå situasjonar som krev at barnet blir hjelpt ut fortare enn ved at du sjølv trykker barnet ut:
    • Dersom barnet viser teikn på stress eller det er mistanke om at tilførsel av oksygen til barnet ikkje er optimal.
    • Dersom barnet har stilt seg inn i fødselskanalen på ein ugunstig måte som gjer at fødselsprosessen stoppar 
  • Mor. Det kan oppstå situasjonar som krev at du treng assistanse for å presse barnet ut, som ved:
    • Langvarig utdrivingstid – lang trykketid 
    • Riene avtar eller blir svakere
    • Sjukdom hos mor, til dømes hjartesjukdom, høgt blodtrykk, svangerskapsforgifting 

Etter å ha undersøkt deg vil legen bestemme kva slags forløysingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

Kva er vakuum?

- også kalla sugekopp eller kopp. Dette er ein metall- eller gummikopp som blir festa på hovudet til barnet ved hjelp av vakuum/undertrykk. Legen kan då hjelpe ved å trekke barnet nedover i fødselskanalen, samstundes som du trykker.

Etter fødselen vil barnet ofte ha eit merke og heving i huda på hovudet der kor vakuumet blei festa. Hevinga går raskt ned, men nokon barn kan også få eit blåmerke som forsvinn gradvis i løpet av få dagar.

Kva er tang?

- også kalla fødselstang. Ein fødselstang består av 2 like armar / bransjar som er forma slik at dei er tilpassa hovudet til barnet. Tangbransjane sluttar seg rundt barnehovudet utan at hovudet blir klemt. Når tanga er sett på vil legen trekke barnet nedover i fødselskanalen samstundes som du trykker.

Det fins ulike typer fødselstenger. Tanga blir også brukt ved setefødsel, for å hjelpe hovudet til barnet ut. Etter ein fødsel ved hjelp av tang, kan du ofte sjå raude merker i huda på barnet sitt kinn. Desse forsvinn raskt etter fødselen. 

 

Nokon gonger lukkast vi ikkje med å forløyse barnet sjølv om vi bruker vakuum eller tang. Då vil det bli gjennomført keisarsnitt.

Les meir om Keisarsnitt

Keisarsnitt

Keisarsnitt er eit kirurgisk inngrep. Samanlikna med ein normal fødsel, er det høgare risiko for komplikasjonar hos både mor og barn ved keisarsnitt. Derfor skal keisarsnitt berre utførast når det er heilt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligg bak avgjerda om å utføre inngrepet.

I Noreg skal det vere ein medisinsk årsak for å gjennomføre eit planlagt keisarsnitt. Medisinske årsakar inkluderer også psykiske lidingar.
  1. Før

    Det er alltid ein lege som skal vurdere moras og barnets tilstand og avgjere om det er medisinsk grunn til keisersnitt. Lege vurderer også om den helsemessige gevinsten kan vere større ved å utføre keisarsnittet enn ved å gå gjennom ein vanleg fødsel. Ved denne vurderinga blir det alltid vist omsyn til kvinnas ønske.

  2. Under

    Planlagt keisarsnitt

    Om det blir bestemt at du skal forløysast med keisarsnitt, vil barnet bli fødd litt før termindato bestemt på ultralyd i veke 18. Dato for når keisarsnittet skal utførast, blir bestemt i løpet av siste del av svangerskapet, avhengig av kva som er grunnen til operasjonen.

    Når datoen for keisarsnittet er bestemt, vil du få informasjon om når du skal møte på sjukehuset, førebuingar som må gjerast i forkant av operasjonen og levereglar i tida etter operasjonen. Det er vanleg at du må møte på sjukehuset dagen før eller nokon dagar før operasjonen for å ta blodprøvar, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Nokon drar heim etter dette og kjem tilbake til sjukehuset om morgonen operasjonsdagen, medan andre blir på sjukehuset natt til operasjonsdagen.

    BedøvingVed planlagt keisersnitt er det vanlegste at du får epidural- eller spinalbedøveling. Bedøvinga gis på operasjonsstova. Du kan vere vaken under operasjonen, men du kan ikkje sjå kva legene gjør og du kjenner ikkje smerte. Då får du høyre barnets første skrik, du får sjå og om mogeleg halde barnet umiddelbart etter det er fødd. Følgepersonen din får også vere med under operasjonen og får oppleve dette saman med deg.

    Med det same barnet er født, blir det tørka og lagt på brystet ditt om du er i form til det. Det er godt for mor og barn å liggje hud mot hud. Fysisk hudkontakt mellom mor og barn like etter fødselen er viktig for å etablere amming og tilknytting. Ved keisarsnitt forsøker vi så langt det er mogeleg å legge til rette for dette.

    Akutt keisersnitt
    Om det oppstår komplikasjonar under fødselen, vil det kunne bli aktuelt å utføre eit akutt keisarsnitt. Det er alltid ein fødselslege som vurderer om det skal utførast keisarsnitt og i kor stor grad dette hastar. Den største forskjellen på eit planlagt og eit akutt keisarsnitt for deg og din følgeperson, er tida personalet har til å førebue og informere de om kva som skal skje. Om situasjonen til barnet eller deg er slik at inngrepet må skje med ein gong, er rask handling viktig. Det gjer at tid til informasjon undervegs kanskje ikkje blir optimal. Då vil informasjon og forklaring på kva som skjedde og kvifor, bli gitt etter operasjonen. BedøvingNår akutt keisersnitt er bestemt blir du så raskt som mogeleg, køyrd i seng til operasjonsstova. Anestesilege og fødselslege vil bestemme kva slags bedøving du skal ha. Du er vaken under operasjonen, og følgepersonen din kan som oftast vere med.Om du må få narkose kan det ikkje vere andre enn helsepersonell til stades på operasjonsstova. Då vil følgepersonen din måtte vente på fødeavdelinga. Frå operasjonen startar til barnet er født, tar kort tid. Heile operasjonen kan ta ca. 30–60 minutt. Om ikkje barnet treng ekstra oppfølging etter operasjonen, kan følgepersonen ha barnet hos seg til operasjonen er over.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flytta til postoperativ avdeling. Kor lenge du må vere på postoperativ avdeling er avhengig av årsaka til keisarsnittet og tilstanden din. Her blir du overvaka fram til tilstanden din er stabil, då flyttast du til barselavdelinga.Etter eit keisarsnitt vil du trenge meir hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelinga blir gitt ut i frå kvar enkelt sitt behov. Kor lenge du må bli på sjukehuset kan variere, vanlegvis nokon dagar. Heimreise blir avtalt med mor og vurdert ut i frå hennar og barnets behov.

    Operasjonssåret

    Det er viktig at du følger med på om det kjem teikn til infeksjon i operasjonssåret. Teikn på infeksjon er:

    • Rødflamma og irritert hud rundt såret
    • Heving
    • Væske frå såret
    • Feber
    • Smerter

    Om du observerer nokon av desse symptoma, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløyst med keisarsnitt vil motta eit spørreskjema ca. 4-6 veker etter operasjonen med spørsmål om forløpet etter operasjonen.

    Dersom såret på magen er "sydd" med agraffar/stifter kan dei fjernast hos fastlege etter ca 5-10 dagar ved bikinisnitt og 8-10 dagar ved lengdesnitt eller reoperasjon. Same prosedyre gjeld dersom du er sydd med tråd som ikkje løyser seg opp av seg sjølv.

    Smertestillande

    Du vil trenge smertelindring for operasjonssåret ditt på barselavdelinga og du vil få dette etter behov. Mange har óg luftsmerter etter keisarsnittet. Det at du beveger deg kan hjelpe for dette.

    Om du reiser heim tidleg etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillande dei første dagane etter at du kjem heim. Smertene skal gradvis avta, så det er vanlegvis ikkje behov for smertelindring utover 5-7 dagar. På sjukehuset vil du få råd om kva for smertelindrande tablettar du kan bruke.

    Råd frå fysioterapeuten

    Pusten Sårsmerte og lite rørsle rett etter operasjonen, gjer at nokon pustar meir overfladisk enn vanleg. Dette kan gjere at du får mer slim i lungane enn elles. Dette kan bli betre dersom du utfører desse pusteøvingane:

    1. Legg hendene dine nedst på magen og kjenn at magen bevegar seg utover når du pustar djupt inn. Slepp pusten og kjenn at magen bevegar seg innover. Denne øvinga kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5-10 gonger.
    2. Pust djupt samtidig som du strekk ein arm godt opp over hovudet, og senk han roleg ned igjen. Kvil litt og gjer det same med motsett arm. Gjenta 5-10 gonger.
    3. Skift ofte stilling i senga. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på rygg eller på begge sidene. Om du ønskar det, kan du ligge på magen med 1-2 puter under magen. Putene avlastar både bryst, rygg og operasjonssåret på magen.
    4. Be personalet om hjelp dersom du synast det er vanskeleg å finne gode kvilestillingar.

    Blodomløp For å auke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg tidleg etter operasjonen. Om du ligg mykje i sengen dei første dagane etter operasjonen, bør du gjere øvingar i senga.

    1. Bøy og strekk i anklane.
    2. Bøy og strekk vekselvis høgre og venstre bein, mens hælen har kontakt med underlaget.
    3. Knip saman rumpa, strekk beina, held i eit sekund og slepp.

    Gjer kvar øving 5-10 gonger, helst fleire gonger for dagen.

    Dagen etter operasjonen er det fint om du kan sitte litt på sengekanten, og tar nokon skritt i rommet. Etter ein operasjon, er det ikkje uvanleg å bli svimmel dei første gongene du skal reise deg opp. Det gjer at du kanskje treng litt hjelp i starten.

    Dei første seks vekene etter operasjonen

    Operasjonssåret bør ikkje bli belasta dei første seks vekene etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:

    • Unngår tungt husarbeid som støvsuging og golvvask
    • Unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposar, barnevogn inn og ut av bil og lignande
    • Du kan gjere lette treningsøvingar for magen, men vent med situps i 12 veker
    • Hald på operasjonssåret når du hostar og nys.
    Aktivitet og kvile i barseltida

    I barseltida er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Kvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg fleire gode kvilestundar kvar dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips til gode kvilestillingar.

    Det er flott at du bevegar deg. Gå gjerne tur. Start med korte turar, så kan du auke lengda etter kvart. Du kan trille vogna sjølv, men prøv å unngå dei brattaste bakkane i starten.

    Bekkenbotnsmuskulaturen er svekka etter svangerskapet. Trening av bekkenbotnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisarsnitt, som for deg som har født på vanleg måte. Start gjerne treninga med ein gong etter fødselen.

    Reaksjonar etter keisarsnitt

    Etter ein fødsel – og kanskje særleg når fødselen ikkje skjer som forventa – vil ein kunne sitte igjen med ei rekke spørsmål som gjer det vanskeleg å forstå kva og kvifor det skjedde som det gjorde. Nokon kan òg få ein psykisk og / eller fysisk reaksjon.

    Om fødselsopplevinga pregar deg på ein negativ måte, kan det vere godt å få snakke med nokon som var til stades under fødselen eller anna helsepersonell som kan forklare deg meir om kva som skjedde og kvifor. Snakk med personalet på barselavdelinga, eller med jordmor / lege som følgde deg opp under svangerskapet, om du ønskar ein gjennomgang av fødselsforløpet.

Ver merksam

Som ved alle operasjonar er det ein risiko for komplikasjonar etter eit keisarsnitt. Dei vanlegaste komplikasjonane er bløding, infeksjonar og problem med å late vatnet. Etter at du har reist frå sjukehuset, må du oppsøke lege om du får teikn på infeksjon eller føler du ikkje greier å tømme blæra skikkeleg.

Gå til Keisarsnitt

Les meir om Fødsel - tvillingar/fleirlingar

Fødsel - tvillingar/fleirlingar

Er du gravid med tvillingar / fleirlingar bør du føde barna dine på ein fødeavdeling med fødselslege, anestesilege og barnelege tilgjengeleg heile døgnet.

Korleis svangerskapet ditt har gått, kor langt du har komen i svangerskapet når fødselen startar og korleis du og barna har det ved fødselens start vil avgjere kva for fødselsmetode, fødselsovervaking og fødselshjelp som du treng. Ein tvilling- / fleirlingfødsel krev meir overvaking av fødselen enn av kun eitt barn.

  1. Før

    Eit tvilling- / fleirlingsvangerskap og fødsel medfører ein auka risiko for komplikasjonar enn det er når du er gravid med eitt barn. Derfor er det viktig at du følger opp svangerskapskontrollane.

    Når du er gravid med fleire barn, vil fødselen starte før termin. Dei fleste føder mellom 36.og 38. veke i svangerskapet, og fødselen skal settast i gang seineast ved veke 39. Får du rier eller mistanke om at fostervatnet har begynt å renne, må du ta kontakt med lege eller fødeavdelinga umiddelbart.

  2. Under

    Tvillingar

    Når det er planlagt at du skal føde barna dine på vanleg måte, vil det vere eit team av jordmødrer, barnepleiarar, gynekologar og barnelege med deg, eller i nærleiken av fødestova di. Om barna fødast i hovudleie er det oftast jordmor som tar imot, men gynekolog er også til stade på eller like ved fødestova, klar til å hjelpe om det skulle bli nødvendig.

    Den av barna som ligg an til å bli fødd først kallar vi for tvilling 1, og den som ser ut til å komme sist for tvilling 2.

    Når tvilling 1 er fødd, rettast fokus mot tvilling 2. Etter at tvilling 1 er fødd, vil legen undersøke magen din med ultralyd for å sjå korleis tvilling 2 kjem ned i fødselskanalen.

    Tvilling 2 har no fått god plass i livmora. For å unngå at barnet snur seg til ein ugunstig stilling, holder jordmor / lege på kvar side av magen din for å hindre at tvilling 2 legger seg på tvers. Dette grepet haldast til hovudet eller setet til barnet har engasjert seg i fødselskanalen, og det ikkje lenger er mogleg for barnet å snu seg.

    Tvilling 2 fødast som oftast ganske raskt etter at tvilling 1 er fødd, men det kan hende at riene avtar eller stoppar opp etter at tvilling 1 er fødd. Fødselen vil då kunne stoppe litt opp, og derfor har lege avgjer om du skal ha ristimulerande drypp.

    Fleirlingar

    Om du er gravid med meir enn to barn, er det større risiko for at svangerskapet og fødselen ikkje går heilt som normalt. Fastlegen din eller jordmor på helsestasjonen vil derfor tilvise deg til gynekolog eller til poliklinikk for gravide på sjukehuset når det er mistanke om eller bekrefta at du er gravid med meir enn to barn.

    Gynekologen vil legge ein plan saman med deg for svangerskapskontroll og fødsel. Fødselen bør skje på fødeavdeling med høg beredskap - der gynekolog, barnelege og anestesi / operasjonspersonell er tilgjengeleg heile døgnet. I Noreg blir trillingar eller fleire barn forløysa ved keisarsnitt.

    Hjelp til forløysing

    Det er større risiko for at ein tvillingfødsel blir avslutta med keisarsnitt eller ved bruk av tang eller vakuum, enn om du skal føde eitt barn. Derfor anbefaler vi at du får epiduralbedøving når fødselen er i gong.

    Skulle det oppstå ein situasjon som gjer det nødvendig å forløyse eitt eller begge barna med tang, vakuum eller keisarsnitt, vil gynekolog, barnelege og anestesi- og operasjonspersonale vere til stades og klare til å gripe inn.

    Tida etter fødselen er ei viktig tid for deg, barna og familien. Denne tida skal brukast til å bli kjent med dei to nye familiemedlemma, lære å stelle og mate barna. Dei fleste tvillingmødrer blir på fødeavdelinga nokre dagar etter fødselen - til mor kjenner seg trygg på stell og mating, og barna viser teikn på trivsel og vekst.

  3. Etter

    Tvillingar blir ofte fødd før termin, og treng derfor ekstra oppfølging i tida etter fødselen. Om fødselen startar tidleg i svangerskapet / prematur fødsel, eller barna treng ekstra oppfølging / overvaking, fødselsvekta er låg eller om barna ikkje tar til seg nok mat, så må barna bli flytta til nyføddavdeling.

    Amming

    Amming av tvillingar krev ofte litt ekstra innsats, særleg i oppstarten av amminga. Nokon tvillingmødrer opplever at det kan ta litt tid å få i gong mjølkeproduksjonen og amminga.

    Fordi tvillingar ofte blir fødd før termin og er mindre enn barn i svangerskap med eitt barn, kan det vere ekstra viktig at barna får morsmjølk. Bruk derfor tida og kreftane den første tida etter fødselen på å få i gong mjølkeproduksjon og amming.

    Om barna er friske og har krefter til å amme, blir dei lagt til brystet til kvart måltid - og får tillegg av morsmjølkerstatning etter amming om og så lenge dei treng dette. Ikkje alle greier å fullamme begge barna, men all morsmjølka som barna kan få er viktig.

Gå til Fødsel - tvillingar/fleirlingar

 

Fødselsrifter

Vi jobbar kontinuerleg for å førebygge og redusere antall fødselsrifter. Derfor er vi svært opptatt av korleis vi skal beskytte og støtte området mellom skjedeinngangen og endetarmsopninga (perineum) i det barnet blir fødd. Ei alvorleg fødselsrift (såkalla sphinkterrupturar grad 3 og 4) er definert som rift der deler av – eller heile – lukkemuskelen rundt endetarmen er skadd.

Førebygging av rifter

Ved å senke farten når hovudet kjem ut under fødselen kan vi vere med å førebygge rifter. Dette gjeld både under normale, spontane fødslar og i dei tilfella vi må bruke tang og / eller vakuum under fødselen.

Jordmora / legen vil be deg om ikkje å trykke aktivt når hovudet til barnet blir fødd. Vi vil gjere alt vi kan for å hjelpe deg under fødselen slik at vi unngår rifter. Kvinner som må bli forløyst med tang og/eller vakuum, eller som føder eit stort barn, vil automatisk ha større risiko for å få alvorlege rifter, enn kvinner som føder spontant.

Å førebygge rifter er svært viktig, men å oppdage rifter som har oppstått og få desse sydd, er like viktig!

Behandling av rifter

Etter fødselen må jordmor/lege undersøke deg for å sjå om det har kommen rifter i fødselskanalen. Om du har rift etter fødselen som må bli sydd, vil du få bedøving før vi syr. Tråden som blir brukt vil løyse seg opp i vevet av seg sjølv og treng derfor ikkje å bli fjerna ved hjelp av helsepersonell.

Får du sphinkterrupturar grad 3 og 4, vil riften bli kontrollert når du ligg på barsel og før du reiser heim. Om du ønsker det, kan du få besøk av fysioterapeut på barsel, som kan gi deg gode råd om opptrening. 

Før du reiser heim vil du få informasjon om korleis du bør behandle riften, opptrening av musklane som er skadd, samt når og kor du bør gå til kontroll.

Barseltida

Dei aller fleste kvinner som får alvorlege rifter vil ikkje få problem i etterkant, men nokon kan oppleve smerte, ufrivillig luftavgang og problem med lekkasje av urin og avføring.

Det er også viktig at du går på seksvekerskontroll hos lege etter fødselen – og at du møter opp til kontrolltime på Kvinneklinikken dersom du får ein avtale her når du reiser heim.

Barnet er fødd - etterbyrdstida

Barnet er fødd, men fødselen er ikkje heilt over enno. Morkaka og fosterhinnene skal også fødast. Vanlegvis skjer dette kort tid etter at barnet er fødd eller innan ca. ein time. Morkaka og fosterhinnene løyser seg då frå livmorveggen og fell ned mot skjeden. Når morkaka løyser seg, kan du kjenne ei svak ri og det kan kome litt blod frå skjeden. Når morkaka har løyst seg frå livmorveggen, trykker du ho ut slik du gjorde då barnet skulle fødast. Dette kan vere litt ubehageleg, men er ikkje smertefullt.

Der morkaka var festa i livmorveggen, blir det ei sårflate som gjer at du får ei menstruasjonslignande bløding og at livmora trekk seg saman som ho skal. Etter fødselen må jordmor også undersøke om det har kome rifter i fødselskanalen. Dersom det har oppstått rifter som må bli sydd, vil du få bedøving. Tråden som vi bruker til å sy med, vil løyse seg opp av seg sjølv og skal ikkje fjernast.

 

Nyfødt baby hviler på mors bryst. FotoFoto: Colourbox

Straks barnet er fødd, får du barnet ditt til deg. Etter fødselen søker barnet raskt etter mor sitt bryst. Det er no viktig at du, barnefar / følgesperson og barnet får tid til å vere uforstyrra saman. De treng ro til å puste ut etter fødselsarbeidet og den store opplevinga. Barnet treng ro og dykkar fulle merksemd for å finne fram til brystet og sitt første måltid. Dette er ei viktig tid som ikkje skal bli unødvendig forstyrra. Alle unødvendige oppgåver, støy og uro må unngåast, dette gjeld også telefonbruk, besøk og unødvendig aktivitet på fødestua.

Etter fødselen

Kor lenge du blir på barselavdelinga etter ein fødsel er individuelt og tilpassa behovet til mor og barn. Etter keisarsnitt, ligg kvinna vanlegvis i 3-4 dagar.  

Jordmor undersøker barnet rett etter fødselen. I løpet av dei første dagane etter fødselen blir barnet undersøkt av barnelege. Då er det fint om ein av foreldra er til stades.

Les meir om kva ein gjer under helseundersøking av barn på helsenorge.noI tillegg gjennomfører vi en del andre undersøkelser på alle nyfødte barn. 
Les meir om Nyføddscreening - blodprøve

Nyføddscreening - blodprøve

Alle nyfødde i Noreg får i dag tilbod om å bli undersøkt for 26 alvorlege medfødde sjukdommar. For å undersøkje om ditt barn har ein medfødd sjukdom som det er viktig å behandle raskast mogleg, blir det tatt ein blodprøve frå hælen til barnet så snart som mogleg etter 48 timar etter fødsel.

Sjølv om eit barn verkar heilt friskt frå fødselen, kan det i sjeldne tilfelle ha ein medfødd sjukdom.

Det kan for eksempel dreie seg om ein feil i stoffskiftet. I fosterlivet er barnet beskytta av mor sitt stoffskifte. Derfor startar dei alvorlege konsekvensane av denne type sjukdommar oftast først etter fødselen. Det kan skje gradvis fordi det hopar seg opp skadelege stoffskifteprodukt i blodet, eller plutseleg i form av livstruande stoffskiftekriser.

Jo lenger tid det går utan behandling, jo større er risikoen for barnets liv eller for at det får varige psykiske eller fysiske skadar. Det er derfor av stor betyding for barnet å få påvist sjukdommen så tidleg som mogleg, slik at nødvendig behandling kan setjast i verk.

  1. Før

    Vi tar ein tar ein blodprøve frå hælen til barnet så snart som mogleg etter det har gått 48 timar etter fødsel. Det krev inga spesielle førebuingar frå deg som har blitt mor, og heller ingen førebuingar for barnet.

  2. Under

    Vi fyller fem felt på filterpapir med blod frå eit lite stikk i hælen til barnet.

    Når prøven er tørka, blir prøven sendt saman med opplysningar om mors namn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer, svangerskapets varigheit, barnets fødselsdato, vekt og kjønn, til Nyfødtscreeninga på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet der prøven blir analysert.

    Kva sjukdommar er med i undersøkinga?

    Alle nyfødde skal ha tilbud om undersøking for 26 sjeldne sjukdommar det er viktig å starte behandling av, så raskt som mogleg. Tilbodet om nyfødtscreening omfattar to endokrinologiske sjukdommar, 21 metabolske sjukdommar, alvorleg kombinert immunsvikt (SCID) eller andre alvorlege T-celle defektar, cystisk fibrose og spinal muskelatrofi (SMA).

    Analyseresultata sendt skriftleg til fødestaden. Når resultatet er normalt, gir ein inga tilbakemelding til foreldra. Ved mistanke om sjukdom, blir foreldra umiddelbart kontakta av lege slik at barnet kan bli undersøkt. Dersom screeninglaboratoriet mottar ein prøve av dårleg kvalitet, skal foreldra kontaktast umiddelbart av føde-/barselavdelinga, for å få tatt ny prøve. Det er derfor viktig å vere klar over at det å bli bedt om ny prøve, ikkje treng å bety å barnet har ein sjukdom.

    Oppbevaring av prøven i biobank

    Etter at analysane er avslutta, blir resten av blodprøven lagra avidentifisert i Nyfødtscreeninga sin biobank på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Lagring av prøven gjer det mogleg å gjenta undersøkinga dersom det er tvil om diagnosen, eller å supplere med andre undersøkingar som ikkje var tilgjengeleg på fødselstidspunktet. Prøvematerialet kan også brukast til kvalitetssikring og utvikling av nye analysemetodar. Prøvene skal destruerast etter 6 år.

    Biobank er også ein forskingsressurs og kan nyttast til forskingsprosjekt til Nyfødtscreeningen etter godkjenning av Regional etisk komité for medisinsk forsking.

    Reservasjon mot lagring og bruk i forsking

    Dersom de ikkje ønskjer at prøven skal lagrast eller nyttast i forsking, bruker de reservasjonsskjema for prøvelagring og skjema for bruk til forsking og sender til Nyfødtscreeninga. Skjema om reservasjon finn du på Nyfødtscreeninga sine nettsider.

  3. Etter

    Fordi dette er ei screeningundersøking vil det i sjeldne tilfelle, særleg hos for tidleg fødde, kome resultat som tyder på sjukdom utan at dette er tilfelle. Oppfølgande undersøkingar vil raskt avdekke om det fyrste screeningresultatet var rett.

    Ein normal screeningprøve betyr med stor sannsynlegheit at barnet ikkje har ein av desse 26 sjukdommane. Screeningresultatet seier derimot ikkje noko om risiko for andre sjukdommar.

Gå til Nyføddscreening - blodprøve

Les meir om Hørselsscreening hos nyfødde (OAE)

Hørselsscreening hos nyfødde (OAE)

Vi tester høyrselen til alle nyfødte for å kunne oppdage eit eventuelt medfødt høyrselstap så tidleg som mogeleg, og då kunne setje i gang hjelpetiltak så raskt som mogeleg.

  1. Før

    Testen blir utført ved barselavdelinga helst tatt andre døgnet etter fødselen, på grunn av forholda i mellomøyret. Det er lettast å utføre testen mens barnet søv og er roleg.

  2. Under

    Vi registrerer otoakustiske emisjonar (OAE). Dette er ei objektiv høyrselsmåling, der vi testar funksjonen i det indre øyret. Vi set inn ein liten propp som inneheld ein mikrofon og ein høgtalar, i øyregangen til barnet. Høgtalaren sender klikkelydar inn i øyret. Ved tilarbeiding av klikkelydane blir det generert ein lyd i det indre øyret som vi via mikrofonen.

    Målinga er rask og smertefri. Ved respons på ei slik måling, er det lite sannsynleg at barnet har nedsett høyrsel.

    Hos nokre barn får vi ikkje respons med OAE, og dette kan ha fleire grunner. Dersom barnet framleis har fostervatn eller fosterfeitt i øyregangen, eller har veldig tronge øyregangar kan det føre til at vi ikkje får respons. Det kan også vere tekniske forhold under undersøkinga som er årsak til manglande respons. Statistisk sett er det berre 2 - 3 av 1000 barn som vil vere høyrselshemma ved fødselen.

  3. Etter

    Viss responsen ikkje blir godkjent på begge øyrene før 2. levedøgn, vil barnet fulgt opp med vidare testing på øre-nese-hals-avdeling.

    Det kan også være aktuelt å undersøke om barnet har gjennomgått ein spesiell virusinfeksjon i svangerskapet (CMV), som kan gje hørselstap. Dette blir gjort enkelt og smertefritt ved hjelp av ein spyttprøve frå barnet.

Gå til Hørselsscreening hos nyfødde (OAE)

Det er også vanlig å undersøke for gulsott og hofteleddsdysplasi ved mistanke.  

Lysbehandling av gulsott hos nyfødde

Under barnelegens undersøking kan du kan stille spørsmål og ta opp ting du meiner det er viktig at barnelegen kjenner til. Før heimreise får du informasjon om kor og kven du kan ta kontakt med om du treng rettleiing, råd eller hjelp etter heimkomsten.

Målet for barselomsorga er i størst mogleg grad å leggje denne til rette ut frå den enkelte kvinne, barn og familie sine behov, ressursar og situasjon.   

Oppfølging

Barseltid

Barseltida er tida frå rett etter fødselen og til kroppen er tilbake til førgravid tilstand og amminga er vel etablert; dei første 6-8 vekene etter fødselen. For kvinner som ammar er det vanleg å bruke 6 veker før dei opplever god etablering av amminga.

Barseltida handlar mykje om omstilling og nye rutinar. Det er ei spennande og flott tid, men også ei tid som kan opplevast som krevjande og utfordrande. Det skjer stor endringar både i kroppen og i livssituasjonen etter ein fødsel. Dei fysiske endringane er dei fleste førebudd på. Men etter fødselen kan mange også oppleve humørsvingningar, trøyttleik og følelsen av å ikkje vere heilt på høgde med den nye situasjonen og det som krevjast. Opplevelse av meistring som foreldre tar ofte litt tid. 

Ved tidleg heimreise

Om du drar heim tidleg frå sjukehuset (0-2 dagar etter fødselen), er det enkelte tilstandar som kan oppstå hos barnet som det er viktig å vere merksam på.

Dersom ein av desse tilstandane oppstår i løpet av dei første dagane etter heimreise, tar de kontakt med barselavdelinga. Skjer det seinare enn dette, tar de kontakt med helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Gulsott

  • Dei fleste barn blir litt gule i huda dei første dagane etter fødselen. Dette er normalt og blir vanlegvis mindre etter 3-4 dagar.
  • Hos nokon kan gulfargen vere svært sterk. Dersom barnet i tillegg blir slapt, får  problemer med å ete, går ned i vekt eller virker irritabelt - må du kontakte helsepersonell.
Les mer om Lysbehandling av gulsott hos nyfødde

Lysbehandling av gulsott hos nyfødde

Mange nyfødte får gulsott etter fødselen, men hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av to uker. Gulsott er enkelt å behandle med lysbehandling hvis det er nødvendig.

Et nyfødt barn har mange røde blodceller (høy blodprosent) og når disse brytes ned dannes et avfallsstoff som heter bilirubin. Når det oppstår for mye bilirubin i blodet, klarer ikke den umodne leveren til barnet å skille ut det ekstra bilirubinet kroppen produserer. Gulsott oppstår når det blir for mye bilirubin i barnets blod (hyperbilirubinemi). Dette får huden, det hvite i øynene og innsiden av munnen til å se gule ut.

Gulsott opptrer vanligvis to til fire dager etter fødselen og forsvinner hos de fleste av seg selv i løpet av de neste to ukene. Unntaksvis kan konsentrasjonen av bilirubin i blodet bli så høy, at behandling er nødvendig.

Hvis gulsotten blir alvorlig, kan man merke at barnet blir slapt, søvnig, og kanskje ikke er så interessert i å spise. Hvis barnet er synlig gul i pannen, i det hvite på øynene og på hender blir det tatt en blodprøve for å finne ut om mengden bilirubin er så høy at den krever behandling.

  1. Før

    På avdelingen kan man undersøke for gulsott med å lyse med et spesielt, håndholdt apparat i pannen på barnet. Hvis den viser forhøyet verdi, tar man en blodprøve for å bekrefte at bilirubin er forhøyet.

  2. Under

    Lysbehandling:

    Barnet ligger avkledd i sengen og får på myke briller for å beskytte øynene. Et stativ med ledlyspanel som lyser blått blir plassert ca. 20 cm over barnet. Lyset hjelper kroppen med å bryte ned bilirubinet.

    Det varierer hvor lenge behandlingen varer. Som regel er det behov for lysbehandling i 24 timer, men alt fra 6 til 48 timer er vanlig.

    Barnet ligger noen timer i lys før vi tar ny blodprøve for å måle mengde bilirubin (avfallsstoffer) i barnets blod. Når barnet ligger i lys kan det ta pauser for å amme/spise.

    Fiberoptisk lysbehandling:

    En annen form for lysbehandling kalles fiberoptisk lysbehandling. Her blir barnet pakket inn i et teppe med fiberoptiske ledlys som påvirker bilirubinen i barnets blod på samme måte som vanlig lysbehandling. Ved denne typen behandling kan barnet ligge på mor eller fars fang mens behandlingen pågår. Ofte kombinerer man behandlingene ved at barnet ligger på en lysmatte samtidig som det gis lysbehandling ovenfra. Dette kalles gjerne dobbeltlys-behandling.

    Immunglobuliner og utskiftningstransfusjon:

    Dersom mengden bilirubin er svært høy og lysbehandling ikke senker nivået tilstrekkelig, kan det bli nødvendig med utskiftning av barnets blod. Hvis årsaken er at blodet til mor og barnet reagerer mot hverandre, for eksempel fordi de har forskjellig blodtype, er det aktuelt å gi behandling med immunglobuliner. Det er et legemiddel som gis intravenøst og hindrer at det blir så mye bilirubin i blodet.

  3. Etter

    Dagen etter lysbehandlingen kontrollerer vi ofte mengden bilirubin i barnets blod med ny blodprøve. Det kan være nødvendig med flere kontroller de neste dagene.

Gå til Lysbehandling av gulsott hos nyfødde

Udiagnostiserte hjartefeil

  • Hjartefeil skjer hos ca. 1 prosent av alle nyfødde og blir i dei fleste tilfelle oppdaga ved rutineundersøkinga som blir gjort på barselavdelinga.
  • Nokon hjartefeil kan vere vanskeleg å oppdage ved den første undersøkinga fordi symptoma kan vere diffuse. Dersom barnet er annleis enn vanleg eller reagerer annleis, ta kontakt med helsepersonell.

Alvorlege infeksjonar

  • Dei første dagane eller vekene etter fødselen kan barnet utvikle alvorlege infeksjonar som treng rask behandling. Symptoma kan vere diffuse, men dersom barnet er annleis enn vanleg eller reagerer annleis, ta kontakt med helsepersonell.

 

Gode råd til mor

For at barseltida skal bli ei god tid for deg som har fødd og for familien, er det viktig at du som nybakt mor tar godt vare på deg sjølv. Å leggje til rette for og gi den nybakte mora tid og moglegheit til eigenomsorg, til kvile, ro og avlasting frå kvardagens gjeremål er ei god investering for familien. 

Samspel

Barseltida er ei "Bli-kjent-tid", og den nyfødde er heilt avhengig av omsorg. Barnet kommuniserer med foreldra sine gjennom lydar, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelsar. For å bli kjent med alle desse signala som barnet gir, må de vere mykje saman og ha barnet tett inntil de.

Å ha barnet hud mot hud under mating aukar også tilknyttinga mellom foreldre og barn. Dette gjeld også ved flaskemating dersom du ikkje kan eller ønsker å amme.

Ro hos foreldre, nærleik til barnet og fokus på barnets signal når det gjeld sult er viktig for å styrke ei god start for amming og samspel. Bruk gjerne bæretopp eller sjal. 

Ernæring

Spørsmål knytta til ernæring / amming av barnet er barselkvinner og hennar partnar ofte opptatt av. Men det er også viktig å passe på at du sjølv også får regelmessige måltid og nok drikke.

For å få i gong og oppretthalde mjølkeproduksjonen er kroppen din avhengig av tilførsel av mat og drikke. Du treng ikkje mykje ekstra mat; pass på at du et regelmessig, at du får i deg sunn mat og at du får i deg nok drikke.

Mange barselkvinner får ulike kostråd etter fødselen. Nokon erfarer at barnet blir uroleg i magen av enkelte matsorter, mens andre kan ete alle typar mat utan at barnet reagerer. Du og barnet ditt må gjere eigne erfaringar. Ver medviten om kva du et og drikker; om barnet blir uroleg i magen kvar gong du et ein spesiell type mat, kan du unngå eller redusere inntaket av denne matsorten.

Har du eller nær familie sjukdom og allergiar som er knytta opp mot mat / kosthald / mage-tarm sjukdommar, snakk med jordmor, helsesøster eller lege før fødselen eller i barseltida. Då får du råd og rettleiing som er tilpassa deg og ditt barn.

Amming

Mange nybakte mødrer er bekymra for korleis dei skal få til å amme. På helsenorge.no får du ei innføring i ammestart, og nokre råd om amming som kan vere nyttig den første tida etter at barnet ditt er fødd.

Les meir om amming og ammestart på helsenorge.no

Søvn

Som nybakt mor vil du raskt oppdage at døgnrytmen din no er avhengig av ein annan person. Kanskje vil barnet helst sove om dagen og vere vaken om natta, særleg den første tida.

Då kan det vere lurt at du tenkjer nytt og heller søv på dagen samstundes med barnet. Vi anbefaler at du prioriterer å få sove godt og nok framfor å til dømes gjere husarbeid, det kan vente. Kanskje familie eller venner kan låne syskena til babyen ei stund slik at de som foreldre får sove litt ekstra?

Renselse

Det er normalt med frisk bløding dei første dagane etter fødselen. Denne blødinga kallar vi «renselse». Blødinga er størst rett etter fødselen før ho avtar. Blødingane kan opplevast sterkare spesielt om morgonen eller etter at du har lege i ro ei stund. Dette er fordi blodet som har samla seg i livmora mens du låg i ro, kjem lettare ut når du reiser eller beveger deg.

Snakk med jordmor eller lege om du er usikker på om du blør meir enn normalt. Blødinga skal avta gradvis, og i løpet av eit par dagar skal ho vere merkbart mindre. Etter kvart blir blødinga meir brunleg på farge og blir deretter lik utflod med brunleg farge.

Det er individuelt kor lenge renselsen varer, men for dei fleste gir den seg i løpet av dei første seks vekene. Det er vanleg å få ei lita frisk bløding igjen ti til tolv dagar etter fødselen. Denne varer vanlegvis i to dagar, for nokon litt lenger. Denne blødinga kjem frå området der morkaka var festa til livmora. Her har det danna seg ei sårskorpe som no fell av og gir denne friske blødinga.

Renselsen inneheld mykje bakteriar. Ver derfor nøye med hygiene. Skift bind ofte den første tida, dusj dagleg og eventuelt kan du skylje deg nedantil eit par gongar dagleg dei første dagane etter fødselen. Ver forsiktig med «hard» dusjstråle mot underlivet dersom du har sydd nedantil. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og når du har skifta bind. Den nyfødde er veldig sårbar og mottakeleg for infeksjonar. Vi tilrår at du ikkje badar i badekar eller offentlege basseng så lenge renselsen pågår.

Dersom renselsen skulle bli illeluktande, ta kontakt med jordmor / lege. Renselsen skal normalt ha same lukt som ei menstruasjonsbløding mot slutten av ein menstruasjon.

Ta kontakt med lege om:

  • Blødinga ikkje avtar eller aukar på
  • Om blødinga begynner å lukte sterkt - «stinkande» renselse
  • Om du får feber eller magesmerter 

Sting - fødselsrifter

Har du fått ei rift eller episiotomi (klipp i mellomkjøtet / perineum) i samband med fødselen, vil dette kunne gjere vondt den første tida etter fødselen. Mest ubehag vil du kjenne dei første dagane, men det er ikkje uvanleg å kjenne ubehag i nokre veker etter fødselen. Den første tida må ein ta omsyn til at ein har sydd i underlivet og avlaste området med kvile. Legg deg gjerne ned framfor å sitte.

Om smertene i såret ikkje avtar eller aukar på, må du ta kontakt med lege / jordmor. Dei vil då sjå på stinga og såret for å utelukke at det har oppstått f.eks. infeksjon i såret. I så fall vil du få behandling for dette.

Eit tørt og reint sår gror som oftast utan problem. Det er derfor viktig å halde såret tørt og reint, noko som kan vere vanskeleg når ein også har bløding. Vi tilrår å dusje dagleg i barseltida. Eit par gonger om dagen kan du bruke ei rein kanne med lunka vatn (eventuelt tilsett litt intimvasksåpe), og skylje deg når du sit på toalettskåla. Når du vaskar deg nedantil, bruk ei mjuk og rein klut, tørk lett framfrå og bakover. Tørk deg godt.

Ved smerter kan du ta smertestillande tablettar. Snakk med jordmor før utreise frå sjukehus om kva for smertelindring du kan bruke.

Snakk også med jordmor på avdelinga før du reiser heim, om korleis du bør stelle såret ditt. Då får du råd og rettleiing tilpassa deg og din situasjon. Det kan vere lurt å sjå på stinga dine sjølv, saman med jordmor, før du drar frå sjukehuset. Då veit du korleis såret ser ut, og kan sjølv følge med om såret gror eller endrar seg.

Barseltårer

Barseltida er ei tid med store omveltningar og forandringar - både kroppsleg og i livssituasjon. Foreldre og barn skal bli kjende med kvarandre, det er mykje nytt å lære og ta stilling til. Ein kan bli både trøytt og sliten, og det er ikkje uvanleg å kjenne seg veldig sårbar i denne tida. Tårene kjem fort og det skal lite til før ein kan bli sint, trist og ute av seg. Dette er heilt normale humørsvingningar, men som kan opplevast som uvanlege for far / partnar. Det er viktig at far / partnar forstår at dette er ei sårbar tid for barselkvinna, og at dei gir ho omsorg, støtte og avlasting. For mange vil det hjelpe å snakke om dette med nokon som står deg nær og som du stoler på.

Det kan hende at den jublande lykkekjensla og mors- / farskjærleiken, som du hadde forventa straks barnet blei fødd, lar vente på seg. For mange tar det litt tid å fordøye opplevingane før gledja over barnet kjem. Dette er vanleg og ikkje unormalt.

Om du kjenner deg veldig trist, nedstemt og har mange negative tankar, bør du snakke med lege, jordmor eller helsesøster om dette. Depresjonar etter eit svangerskap og fødsel kan oppstå, og mange treng hjelp til å handtere dette.

Det er også nokon kvinner som utviklar psykose etter fødselen, med tap av verkelegheitsforståing, ekstrem uro og forvirring. Dette er ein alvorleg tilstand som ikkje barselkvinna sjølv kan setje ord på. Pårørande må i slike tilfelle straks søkje legehjelp til kvinna. 

Etterkontroll

Mot slutten av barseltida, innan 8 veker etter fødselen, anbefaler vi deg å gå til etterkontroll. Denne kontrollen er frivillig, og du må sjølv bestille legetimen enten hos eigen lege eller jordmor.

På etterkontrollen vil legen / jordmora høyre om du har spesielle plagar eller spørsmål etter fødsel og barseltid, undersøke at livmora er tilbake til førgravid tilstand, at renselsen er normal, høyre om ammestatus og korleis du har det.

Samliv og prevensjon er eit naturleg tema under denne konsultasjonen, og du kan snakke med legen / jordmora om du ønsker å starte med prevensjon.

Samleie etter fødselen

Det er individuelt når ein ønskjer å ha samleie igjen etter ein fødsel. Amming og hormonstatus etter fødselen kan gjere at slimhinnene i skjeden kan vere tørrare enn vanleg. Har du i tillegg hatt ei rift, kan det vere ubehageleg å ha samleie dei første vekene etter fødselen. Eit glidemiddel kan vere til god hjelp i denne fasen.

Det er også vanleg at lysten til å ha samleie lar vente litt på seg etter ein fødsel. Dette gjeld både for kvinna og mannen. Vent til du / de er klare og kjenner lyst. Hugs at du kan blir gravid sjølv om du ammar, så bruk prevensjon om du ikkje ønsker eit nytt svangerskap.

Heim frå barselavdelinga - kven kan vi snakke med då?

Når du og barnet ditt drar heim frå avdelinga blir det sendt melding til helsestasjonen i ditt distrikt om at du har fått barn. Helsesøster vil etter kort tid (vanlegvis innan ei veke) ta kontakt med deg for å avtale vidare oppfølging og kontroll av barnet.

Helsestasjonens helsesøstrer vil følge opp barnet i heile barnealderen; gi tilbod om vaksinasjon, følge utviklinga til barnet og vere til hjelp og støtte for de som er foreldre / føresette.

Det er også vanleg at helsesøster eller jordmor kjem heim til deg og tar første spedbarnskontroll heime. Dette avtaler de når helsesøster / jordmor tar kontakt.

Om du ikkje har blitt kontakta av helsestasjonen innan ei veke etter heimkomst, ringer du sjølv til helsestasjonen for å avtale vidare oppfølging.

 

 

Baby hviler på pappas bryst. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus
 

Stell og bading av den nyfødde

Vask barnet med lunka vatn som måler om lag 37 grader. Du kan bruke ein mjuk klut eller berre hendene dine. Det er ikkje nødvendig å bade barnet kvar dag, og eit godt alternativ til bad er ein grundig kroppsvask dagleg.

Førebuingar til bad

  • Rommet skal vere behageleg varmt, slik at barnet ikkje frys når det kjem opp av vatnet
  • Finn fram alt utstyr du treng på førehand: klede, bleier, handklede m.m.
  • Gå aldri frå barnet på stellebordet. Har du gløymt noko, så ta barnet med deg for å hente det. Eventuelt kan du leggje barnet i eit handklede på golvet.
  • Vask av eventuell avføring før badet startar
  • Start med å vaske dine eigne hender. Pass på riktig arbeidsstilling for deg sjølv.
  • Fyll i badekaret til barnet med passe varmt vatn, om lag 37 grader. Kontroller med underarmen din for å kjenne at vatnet er behageleg varmt.

Korleis halde ein baby under bading - sjå video

La skuldra / nakken til barnet kvile på den venstre underarmen din, og hald med eit fast grep slik:
  • Tommel, peikefinger og langfinger rundt barnet sin venstre overarm.
  • Ta den høgre handa di under rumpa til barnet og senk det rolig ned i vatnet slik at det når barnet til halsen.
  • Hald barnet godt med venstre hand under heile badet, og vask med høgre hand, eventuelt med en mjuk klut.
  • Dersom barnet sklir på underarmen under badet, må du ta eit fastare grep.

 

 

Korleis bade ein baby - sjå video

  • Start ovanfrå med å vaske andletet med ein mjuk klut. Unngå å la vatn renne ned i auga. Vask så håret til barnet med få dråpar sjampo utan parfyme. Skyll forsiktig med handa.
  • Du treng ikkje snu barnet – vask med handa eller ein mjuk klut ovanfrå og ned. Hugs å vaske alle foldane på huda; under haka, bak øyra, under armane og i lysken.
  • Hald barnet under rumpa med høgre hand igjen og løft det opp av vatnet. Legg barnet på handduken godt innpå stellebordet eller på golvet.
  • Tørk forsiktig med eit mjukt handklede eller ei tøybleie. Hugs alle foldane. Tørk eventuelt gammalt fosterfeitt utover, ikkje lat det bli liggjande feitt i klumpar på kroppen til barnet. Eventuelt størkna blod kan vaskast varsamt vekk med bomullsdottar. Kjenn etter med tørr hand i alle foldane på huda.
  • Navlen skal lufttørkast før du kler på barnet igjen.
  • Hugs at øving gjer meister og at barnet liker dine kjærlege hender!

 

 

 

Nyfødde barn frå topp til tå

På sjukehuset er det barnepleiarar, jordmødrer og legar som kan hjelpe deg. Etter heimreisa er det helsesøster, kommunejordmor og fastlegen som følger opp barnet og deg som har fødd.

Trygt sovemiljø

Barnet søv tryggast på ryggen. Her kan du lese meir om trygt sovemiljø for spedbarnet (PDF)

Augo til den nyfødde

Det er vanleg at augelokka til barnet er hovne dei første dagane, og det kan kome ein del sekret eller tårer. Dette kan du vaske bort med lunka kokt vatn eller augebadevatn.

Bruk ein våt bomullsdott og tørk frå yttersida av auget og inn mot augekroken - eller frå den reinaste sida av auget mot der det er sekret.

Om augo ikkje viser teikn til betring, må det bli tatt bakterieprøve for å undersøke om det kan skyldast ein infeksjon som krev antibiotikabehandling. Du må då ta kontakt med lege som kan vurdere om behandling er nødvendig.

Øyra til den nyfødde

Barnet har ofte ein del belegg i øyra rett etter fødselen. Du kan sjå eit kvitaktig belegg som er restar etter det fettlaget som beskyttar huda til barnet under svangerskapet. Du kan og sjå restar av blod som har kome under fødselen.

Øyra til barnet skal kun tørkast av ytterst. Ikkje vask inne i øyra på barnet, berre tørk av heilt i ytre del av øyret.

Nysing

Nyfødde barn nys mykje. Dette er ikkje eit teikn på forkjøling eller sjukdom. Barnet nys for å rense opp i sine litt tronge nasekanalar.

Raping

Nokon barn raper mens andre barn ikkje raper. Barn har ulike «rapevanar». Det kan vere ein god vane å gi barnet anledning til å rape etter eit måltid. Lufta kjem som oftast opp etter få minutt, men hugs at ikkje alle barn må rape.

Om barnet ditt er uroleg kan du gjere det lettare for barnet å få rapt ved å halde barnet inntil deg med barnet sitt hovud mot skuldra di. Støtt rygg og hovud og stryk gjerne barnet lett over ryggen.

Hikking

Nokon barn hikkar mykje og følger ofte same «hikkemønster» som det hadde i svangerskapet. Dette er heilt normalt, og det er ikkje farleg eller eit teikn på sjukdom hos barnet. Legg barnet til brystet, så det får litt morsmjølk. Dette kan hjelpe til med å stoppe hikkinga.

Trøske

Trøske viser seg som eit kvitt belegg på tunga til barnet og / eller på innsida av kinna. Trøske er ein vanleg soppinfeksjon hos nyfødde. Vanlegvis forsvinn dette av seg sjølv utan andre symptom enn det kvite belegget.

Snakk med jordmor, helsesøster eller lege om du ser at barnet har mykje trøske og alltid om barnet i tillegg vegrar seg for å ta brystet / maten.

Trøske kan smitte til brystknoppen og føre til at det blir smertefullt å amme for deg. Det er ikkje farleg, men krev behandling med soppdrepande middel. Ser du at barnet har trøske og du får smerter ved amming, må du oppsøke lege for å få behandling.

Les meir om trøske på ammehjelpen.no

Negler

Neglene til barnet er ofte lange og skarpe, og gjer at barnet kan klore seg i ansiktet. Neglene til nyfødde skal ikkje klippast då det er lett for at du klippar i huda under naglen. Neglene er veldig mjuke, og i ytterkanten er dei ofte litt flisete. Ta forsiktig tak ytterkanten og sjå om det er mogleg å rive av ein bit. Du kan også bruke tynne bomullsvantar eller ein babysokk på hendene til barnet, for å unngså at barnet klorer seg sjølv.

Urin og avføring

Den første avføringa til barnet er svart og blir kalla «barnebek». Denne er seig og luktar ikkje då tarmen til barnet enno er steril. Etter kvart som barnet får mjølk, vil den normale tarmfloraen bli etablert. Etter nokre dagar vil avføringa skifte farge frå svart til grønbrun, for deretter å bli kornete og sennepsgul, og ofte svært flytande når mjølkeproduksjonen er komen godt i gong.

Får barnet morsmjølkerstatning kan det nokon gonger gå fortare med etablering av avføringsmønsteret.

Omstillinga frå livmora der «maten» kom via navlesnoren, til at barnet sjølv skal ete er stor. Barnet skal lære å spise, og fordøyingssystemet skal venne seg til å ta imot og fordøye mjølka. Dette kan føre til litt uroleg mage hos barnet dei første dagane, og er ikkje eit teikn på begynnande kolikk eller sjukdom.

Etter 4-7 dagar bør barnet ha 4-6 tissevåte bleier og dagleg avføring. Dette er teikn på at barnet ditt får i seg nok mjølk. Brysternærte barn har ofte færre «bæsjebleier» enn de barna som får morsmjølkerstatning i starten. Går barnet fint opp i vekt, er det ingen grunn til å bli bekymra for om barnet får nok mat.

Oransje / raude flekkar i bleien til barnet dei første dagane etter fødselen er vanleg. Det er urat (kalkavleiringar) som skiljast ut via nyrene og som gir den oransje / raude fargen. Dette er heilt normalt, og er ikkje eit teikn på sjukdom hos barnet. Etter kvart som mjølkeproduksjonen kjem i gong og gjennomstrømminga i nyrene til barnet blir større, vil spor av urat i bleien forsvinne.

Les meir om avføring hos barnet på ammehjelpen.no

Utflod hos nyfødde

Jentebarn kan ofte ha kvitaktig utflod med noko raudt i. Dette skyldast hormonpåverknad frå mor og blir ofte kalla «minimens». Dette er ikkje farleg, og forsvinn gradvis av seg sjølv. Barnet kan også ha lange slimtrådar frå vagina som tørkar opp og løyser seg av seg sjølv.

Navlen

Mange foreldre bekymrer seg for navlestumpen til den nyfødde. Korleis skal dei stelle han? Den delen av navlesnoren som sit att på navlemansjetten (hudområdet der navlesnoren er festa) vil falle av i løpet av tre til ti dagar. Etter nokon dagar fil det komme ein litt emmen lukt av navlestumpen som eit teikn på at den normale prosessen er i gong.

Hald navlestumpen til barnet tørr og rein. Det er vanleg at det kan sive litt blodvæske om for eksempel bleien har gnissa rundt navleområdet. Dette er ikkje farleg, men det er viktig å tørke dette vekk slik at ikkje huda rundt blir irritert. Blir huda rundt stumpen raud, varm og væskar utover dette - bør du ta kontakt med helsesøster, jordmor eller lege for råd om stell.

Huda til barnet

Hender og føter

Spedbarn har ofte litt blåleg farge på hender og føter dei første dagane etter fødselen. Dette er på grunn av litt dårlegare blodsirkulasjon i dei områda av kroppen som er lengst frå hjartet.

Då kan varme sokkar vere godt for barnet. Om du skal vurdere om barnet er passeleg varmt, kan du kjenne på det i nakken. Eit barn som er for varmt er ofte raud i andletet og irritabel.

Milier

Dei små kvite prikkane i andletet på barnet, spesielt på nasen, heiter milier. Desse prikkane er forstørra talgkjertlar og dette er heilt normalt. Det tar gjerne nokre veker før dei forsvinn av seg sjølv.

Spedbarnsutslett

Spedbarnsutslett artar seg ofte som små lyseraude flekkar, eller litt større område spesielt på hals, bryst og underarmar. Ofte kan ein sjå ein liten hard og kvit prikk inne i flekken/området. Dette utslettet kjem fort og forsvinn fort. Årsaka er hormonell påverknad frå mor.

Varmeutslett

Varmeutslett kjem når barnet har det for varmt. Det artar seg som små raude nuppar som forsvinn ved avkjøling.

«Heksemjølk»

Både gutar og jenter kan få litt opphovna brystkjertlar etter fødselen. Dette kjem som følgje av hormonpåverknad frå mor i svangerskapet og vil forsvinne etter nokre dagar. Det kan vere litt ømt for barnet, så ver forsiktig når du er borti området.

«Storkebitt»

Om barnet ditt har eit raudt merke på augelokk, i panna eller nakken, kallar vi det gjerne «storkebitt». Desse merka blir mindre synlege eller forsvinn etter kvart, helst innan første leveår. Iblant ser du at dei kjem fram igjen hos barnet når det anstrengjer seg.

Fødselsmerke

Det er vanleg med fødselsmerke hos nyfødde og dei fleste er godarta og ufarlege.

Helse Førde tilbyr barselopphald ved våre "God Start" einingar ved Lærdal- og Nordfjord sjukehus.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

​Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

​Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

​Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

​Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte. 

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Parkering ved Førde sentralsjukehus

Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Bommen ved pasientparkeringa opnar seg automatisk. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:

Kart over parkeringsplassar ved Førde sentralsjukehus 

Pasienthotell

​I 6. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.

Pasienthotellet har 22 senger. Dei er fordelt på seks enkle rom og åtte doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Prest og samtaleteneste

​Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

Trådlaust nett - internett

Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
 

Visittider Førde sentralsjukehus

For å avgrense smitte under pandemien kan det vere andre visittider og reglar som gjeld. Sjå Smittestatus virussjukdomar​ for meir informasjon.​​

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.

Relaterte artiklar

Fann du det du leita etter?