Utviklingsplan for Helse Førde

Framtidas helsetenester i Sogn og Fjordane

I juni 2018 vedtok styret i Helse Førde ny utviklingsplan. Der kjem det fram at føretaket skal arbeide vidare med å styrke kvalitet og pasienttryggleik, unngå unødig ventetid og variasjon og prioritere psykisk helsevern og rustenestene. Nye område som har fått auka merksemd er pasientmedverknad, utvikling av heilskaplege pasientforløp gjennom samhandling internt og eksternt, auka bruk av teknologi og styrking av kompetanse, forsking og innovasjon.

Her kan du lese heile utviklingsplanen:

Utviklingsplan Helse Førde 2018 - 2035.pdf

Alle helseføretaka i Helse Vest har utarbeidd nye utviklingsplanar. Desse skal saman med utviklingsplanane for alle føretaka i landet danne grunnlag for revisjon av nasjonal helse- og sjukehusplan i 2019.

Om arbeidet med planen

Det var gjort eit større arbeid gjennom eit eige prosjekt knytt til utviklingsplanen i 2015. I 2016-2017 har det vore omfattande og ressurskrevjande utviklingsarbeid der heile organisasjonen har vore involvert i prosjekt. Kommunane og brukarrepresentantane har også vore involverte i utviklingsarbeidet. Denne planen er ein revisjon, og ei oppsummering av dette arbeidet.

Administrerande direktør valde av den grunn, i samråd med tilsetteorganisasjonane og vernetenesta, og i samråd med kommunane v/KS/rådmannsutvalet å gjennomføre denne planprosessen utan eigen prosjektorganisasjon.
Programleiinga for Pasientens helseteneste v/utviklingsdirektør Anne Kristin Kleiven og prosjektleiar Marianne Kleppe Nordal har hatt ansvar for og vore sekretariat for planarbeidet. Utviklingsplanen har vorte til i ein dynamisk prosess mellom interne og eksterne, kommentarar frå administrerande direktør og styret, samt konstruktive høyringsinnspel.

Det har vorte bestemt at helseføretaka skal nytte same mal, dvs. den som ligg i nasjonal rettleiar for utviklingsplanar. På denne måten har også helseføretaka i Helse Vest fått eit samanlikningsgrunnlag gjennom at deltakarane har fått høve til å lese andre sine utkast. Helse Vest har også kome med tilbakemeldingar på planen i løpet av prosessen.

Overordna strategiar og føringar

Det er ei lang liste med strategiar og føringar Helse Førde må ta innover seg i arbeide med å skape framtidas helseteneste. Eit lite utval er:


Utviklingstrekk

Demografi

Folketalet er i SSB sitt middels alternativ venta å auke med totalt 4,2 prosent fram mot 2030 (4 636 innbyggjarar), og med 7,4 prosent (8 199 innbyggjarar) fram til 2040. Prognosane for demografisk utvikling viser at auken i tal eldre innbyggjarar er sterk samanlikna med utviklinga for yngre aldersgrupper i Sogn og Fjordane. Det er naturleg nok dei eldste som er mest sjuke og difor nyttar spesialisthelsetenesta mest.

Folkehelse

Pasientar med store og samansette behandlingsbehov, pasientar med rusproblematikk og pasientar med psykiske problem og særlege behov hos sårbare grupper innvandrar og framandkulturelle, er spesielt utsette og viktige grupper å nå med tiltaka.

Helse Førde utfører førebyggjande arbeid på mange område; innan forsking, i systematisering og publisering av data, i pasientretta prosjekt, i opplæring, utgreiingar, behandling og rettleiing.

Forventningar frå pasientane og endra behov for helsetenester

I framtida vil pasientane i større grad vente å få medverke meir i eiga behandling, å få rask respons ved behov, at det er døgnopne helsetenester og at tenestene kjem nærare heimen (kroniske tilstandar). Det vil verte auka spurnad etter individualiserte helsetenester (t.d. genteknologi).

Teknologi

Den teknologiske utviklinga med digitalisering og robotisering ser ut til å skyte fart i åra framover. Vi ser konturane av eit helsevesen der pasientane kan observerast heime medan tilsette ved sjukehuset kan få direkte melding dersom enkelte verdiar fell utanfor eit område, og det er behov for bistand i form av justering av medisinske dosar eller innlegging. Når dette kjem på plass, kan det gjere at pasientar kan kjenne seg endå tryggare i eigen heim. Samhandling med ekspertar nasjonalt eller internasjonalt vert også stadig enklare med moderne teknologi, og kan bidra til å sikre høg kvalitet på alle område der Helse Førde leverer spesialisthelsetenester i framtida.

Medisinsk utvikling

Det skjer stadig endringar i den medisinske utviklinga som påverkar tenestene og måten desse vert leverte på. Vi forventar forbetring på følgjande område

  • Tidlegare oppdaging av sjukdom
  • Nye og meir skånsame behandlingsmetodar
  • Betre verktøy for fjerndiagnostisering og deling av informasjon

Strammare økonomi

Forventa effektivisering kan føre til nedskalerte budsjett. Dette kan skje samstundes som ein kan vente seg stadig fleire kostbare medikament og auka krav frå pasientane. Dette inneber at vi må ta i bruk teknologi på ein effektiv måte, prioritere riktig (og kanskje strengare) og jobbe aktivt for å få til oppgåvegliding mellom yrkesgrupper, nivå i helsetenesta og at pasienten sjølv gjer fleire oppgåver knytt til eiga behandling.

Det er forventa at finansieringsordninga til helseføretaka vert tilpassa den nye verkelegheita.

Analyse og vegval

I kommande planperiode skal føretaket arbeide vidare med dei utviklingsplanane som er lansert. Helse Førde skal framleis byggje på gjeldande sjukehusstruktur, vidareutvikle spesialisthelsetenestene og styrke samarbeidet. Sjukehus i team, der oppgåvene er fordelt og ein samhandlar som ei kjede, vil vere eit grunnlag å utvikle Helse Førde på.

Helse Førde må heile vegen balansere omsynet til nærleik til tenestene og å oppretthalde robuste faglege miljø. Føretaket kan ikkje rekne med auka driftsrammer i åra framover.

Prehospitale tenester

Utvikling av denne delen av verdikjeden skjer i tett dialog med kommunane. Sentralisering av kommunal legevakt og av sjukehusa sine akuttfunksjonar stiller krav til omfang og kvalitet av ambulant akuttmedisinsk spesialisthelseteneste. Ambulansetenesta og den kommunale legevakta må koordinerast slik at endringar i den eine skjer synkront med og balansert i relasjon til endringar i den andre.

Akuttenester i sjukehus

Det vert i 2018 planlagt ein pilot for raskare avklaring av pasientane, og på sikt vurderer føretaket å etablere kombinert observasjons-/avklaringspost i akuttmottaket. I samband med etablering av ny LIS-utdanning for legar må ein ta stilling til om det skal utdannast ny spesialitet innan akutt- og mottaksmedisin. I dette arbeidet ser vi på samarbeid mellom psykisk helsevern og somatikk.

Det er nasjonale føringar om at distriktspsykiatriske senter (DPS) skal ha teneste 24/7 med øyeblikkelig hjelp. Nordfjord psykiatrisenter har etablert slik ordning som eit prosjekt i lag med kommunane. Det vil verte vurdert overføringsverdi til Indre Sogn psykiatrisenter.


Overordna mål og tiltak

Når Helse Førde skal arbeide vidare i den retninga som er valt, har vi følgjande målsetjingar innanfor kvart innsatsområde. Dei overordna målsetjingane skal utviklast gjennom tiltak presenterte under:

​InnsatsområdeOverordna målsetting​

1.  Pasientens helseteneste - brukartilfredsheit

​Legge til rette for større grad av medverknad, og for tilgjengelege, likeverdige, og individuelt tilpassa spesialisthelsetenester

​2.  Pasientbehandling - fagleg prioritering, pasienttryggleik, kvalitet, og pasientopplæring

​Styrke det faglege tilbodet innan prioriterte område, og gje betre høve for medverknad gjennom eigenmeistring og førebygging
​3.  Oppgåvedeling og samhandling​Samarbeide for å utvikle ei meir einskapleg helseteneste som koordinerer behandlingsforløpa og tilbyr tenestene på beste effektive omsorgsnivå
​4.  Organisering og leiing​Vidareutvikle organisasjonen og leiinga si evne til å levere spesialisthelsetenester av god kvalitet på ein effektiv måte
​5.  Bemanning og kompetanse​Styrke rekruttering, kompetanseutvikling og stabiliseringstiltak for å sikre medarbeidarar med rett kompetanse for framtida
​6.  Forsking og innovasjon​Forsking av høg kvalitet og innovasjon skal forbetre helsetenestene og fremje meistring og helse
​7.  Økonomi​Ha berekraftig drift slik at føretaket kan gjere naudsynte investeringar og sikre handlingsrom for kjerneoppgåvene
​8.  Teknologi og utstyr​Auke bruken av teknologi i behandlinga og investere i moderne utstyr
​9.  Bygg​Nytte mogelegheitene i dagens bygningsmasse, og sikre at om- og nybygg er innretta på moderne drift og har fleksibilitet for framtidige endringar i spesialisthelsetenesta
​10.  Påverknad av omverda​Vere ein aktiv samfunnsaktør, nytte ressursar og kompetanse for å fremje samarbeid og innovasjon på tvers av fag og næring

Innsatsområde 1: Pasientens helseteneste - brukartilfredsheit

Mange av lidingane som aukar mest, er plager som moderne medisin ofte ikkje kan kurere, til dømes muskel- skjelettsjukdommar, kroniske smerter, psykiske lidingar, astma og allergi. For dei som har samansette, systemiske og meir diffuse lidingar blir dagens fragmenterte helseteneste ei utfordring. Overgangane mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta må verte meir saumlaus for desse pasientane.

Brukarar og pårørande er viktige samarbeidspartar for å sikre gode og likeverdige helsetenester til alle innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Det er eit mål at pasientane skal oppleve at det ikkje vert teke avgjerder om dei utan at dei (eller pårørande) får høve til å delta.

 

Overordna målsetting:

Legge til rette for større grad av medverknad, og for tilgjengelege, likeverdige, og individuelt tilpassa spesialisthelsetenester

 

Helse Førde vil:

  • Ytterlegare styrke involvering av brukarar og pårørande på system- og individnivå
  • Etablere meir føreseielege pasientforløp for fleire pasientgrupper
  • Vurdere korleis ein kan gje pasientgrupper med langvarige lidingar og hyppig behov for behandling meir desentralt tilbod (lokalsjukehus, kommune, heim), f.eks. dialysepasientar
  • Utvikle metodikk for betre oppfølging av pasientar med omfattande, samansette og langvarige behov, internt i Helse Førde og ilag med kommunane (kap 6.3.3). Mellom anna:
    • Gjennomføre prosjekt «Funksjonsvurdering på tvers» og «Pasientar med behov for koordinerte tenester»
    • Auke bruken av individuell plan
  • Vidareutvikle poliklinikkdrifta
    • Gje høve for brukarstyring av poliklinikk/polikliniske tenester), først for pasientar med kroniske lidingar  
    • Organisering som støttar teamarbeid og ei tverrfagleg tilnærming for pasientar med samansette behov), til dømes eldremedisinsk poliklinikk
    • Sikre god opplæring i bruk av behandlingshjelpemiddel i samband med polikliniske møte
    • Tilby oppfølging via video/telefon der pasienten ikkje treng møte fysisk
    • Vidareutvikle effektiv arbeidsflyt (Alle møter, booking av rom m.v.)
  • Betre informasjon og kommunikasjon
    • Vere meir tilgjengeleg for kontakt ved å handtere førespurnader og dialog med pasientar i fleire kanalar, t.d. på Helse Norge.no, betre telefonløysingar, telemedisin m.v.
    • Ta i bruk løysingar som gir høve for auka sjølvbetening, mellom anna gjennom «Alle møter»-programmet
    • Styrke samarbeid og kommunikasjon med pasientar og pårørande. Gjennomføre opplæring og trening for klinikarar i kommunikasjon med pasient/pårørande
    • Forenkle strukturar og gjenbruke informasjon slik pasientar får færre ledd å halde seg til og i mindre grad må repetere eigne opplysingar, m.a. ta i bruk MEONA, kontaktlegeordninga m.v.
  • Styrke høve til medverknad i eiga behandling gjennom
    • Vidareutvikle og oppdatere informasjonsmateriell
    • Sikre raskare tilgang til eigne helsedata på www.helsenorge.no
    • Nytte samvalsløysingane på www.helsenorge.no
    • Breidde NORSE-verktøyet for elektroniske tilbakemeldingar ift. oppleving av behandlinga
  • Nytte brukarundersøkingar og andre tilbakemeldingar meir systematisk til læring og forbetring
    • Formalisere tilbakemeldingskanalar - legge betre til rette for tilbakemeldingar (t.d. NORSE-prosjektet, Lytteposten, Idemottaket)
    • Systematisere - forbetre arbeidet med klager, t.d. involvere pasient og pårørande tidleg


Innsatsområde 2: Pasientbehandling - fagleg prioritering, pasienttryggleik, kvalitet og pasientopplæring

Dette avsnittet er delt inn i fem underpunkt, som alle skal bidra til ei felles overordna målsetjing.

Overordna målsetjing:
Styrke det faglege tilbodet innan prioriterte område, og gje betre høve for medverknad gjennom eigenmeistring og førebygging.


Fagleg tilbod og prioritering

Psykisk helsevern og rustenestene har høg prioritet i overordna føringar. Det blir fleire eldre med samansette og kroniske sjukdomar (kap. 4). Prioriteringa må ta omsyn til denne utviklinga. Tiltaka må bidra til at dei store pasientgruppene får fagleg hjelp av høg kvalitet med god pasienttryggleik. Det vil bli behov for tettare samarbeid på tvers av fag, mellom psykisk helsevern og somatisk helseteneste, og med kommunane.

Helse Førde vil:

  • Prioritere tenesteutvikling og tiltak innan psykisk helsevern
  • Utvikle kreftbehandling og -omsorg, mellom anna i regionalt samarbeid om kirurgi/kreftplan
  • Vidareutvikle laboratoriespesialitetane i tråd med Regional plan for laboratorietenester i Helse Vest
  • Styrke samarbeidet med kommunane om folkehelsearbeidet og planlegge korleis Helse Førde skal arbeide meir førebyggande, herunder med migrasjonshelse. Jfr. kap. 4.1
  • Vidareutvikle eldremedisinsk tilbod for pasientar med samansette vanskar, mellom anna ha fokus på legemiddelrelaterte plager og etablere alderspsykiatrisk tilbod ved Førde sentralsjukehus.
  • Vidareføre arbeidet med fag- areal- og tenesteutvikling, organisering og nye driftsformer i heile organisasjonen for å sikre eit tilbod for framtida.
    • Prioritere psykisk helsevern i bygginga av Nye Førde sjukehus, og i arbeidet med nye tenester og driftsformer, herunder tilbod til tryggleikspasientar og pasientar med psykose
    • Prioritere utvikling av tilbodet til barn og ungdom ved å samle tenestene og styrke samarbeidet mellom somatikk og psykisk helsevern, etablere Ungdomsmedisin som nytt fagfelt i Helse Førde, auke aldersgrensa for barn frå 16 til 18 år
    • Utgreie etablering av modell for akuttmottak med raskare avklaring, styrka kompetanse og observasjons-/avklaringssenger


Pasienttryggleik, kvalitet og uønskt variasjon

I Pasientens helseteneste skal det vere openheit om kvalitet og tryggleik (tilgjengelig informasjon for pasienten på nettsider) og informasjon om avvik og skadar skal nyttast til læring og forbetringsarbeid.

Pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som skildrar organisering av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørande samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Arbeid i dei kliniske avdelingane, pasienttryggleiksutvalet og kvalitetsutvalet skal ha merksemd på implementering av ny kunnskap.

Helseatlasa gjev talgrunnlag for å vurdere korleis tilbod og forbruk av spesialisthelsetenester fordeler seg, og atlasa skal nyttast i fagmiljøa som grunnlag for utvikling og prioritering. Eit eksempel på variasjon er at Helse Førde statistisk har relativt høg behandlingsrate innan kirurgisk behandling.

Helse Førde vil:

  • Halde fram arbeidet med å redusere tal pasientskader,  gjennom å identifisere risiko og risikopasientar, og setje i verk førebyggjande og reaktive tiltak
    • Systematisk analysere og adressere årsaker til  uønskt variasjon
  • Sikre at føretaket er ein lærande organisasjon gjennom openheit og god meldekultur
  • Fortløpande innarbeide nasjonale retningslinjer, kunnskapsbasert praksis og tryggleikstiltak i det kliniske arbeidet.
  • Auke kompetansen i kunnskapsbasert praksis
  • Utvikle og nytte tilgjengelege analysar og statistikk meir direkte i forbetringsarbeidet, mellom anna frå kvalitetsregister og Samhandlingsbarometeret
  • Innarbeide nye pakkeforløp
  • Ytterlegare redusere ventetider
  • Nytte helseatlas/samdata aktivt for å skape likeverdige spesialisthelsetenester og redusere unødig variasjon.
  • Utarbeide helseatlas for ortopedi og psykisk helsevern
  • Sikre effektiv smittehandtering ved opplæring, rutinar og arealutvikling
  • Vidareutvikle kvalitetsstyringssystemet 
  • Tilgjengeleggjere pasientdata i heile pasientforløpet, inkludert i ambulansetenesta, via bruk av elektronisk kurve

 

Behandlingshjelpemiddel (BHM)

I tillegg til at BHM-ordninga generelt er i sterk vekst i volum, fører også ny teknologi og nye behandlingsmåtar til auka kostnader for helseføretaka. Helse Førde HF følgjer dei nasjonale og regionale trendane på området. Det er verdt å merke seg at større grad av spesialistbehandling utanfor sjukehusa, i praksis avansert heimebehandling, er ei ønska utvikling frå styremaktene si side. Behandlingshjelpemidel er eitt av dei områda der teknologi vert teke i bruk for å gje pasientane meistring i kvardagen, og kanskje i nokre høve for å unngå unødige innleggingar.

Helse Førde vil:

  • Ta i bruk avstandsovervaking av pasientar utifrå det som er mogeleg innan teknologi, økonomi og lovverk og sikre god opplæring av pasientar og tilsette
  • Sikre at alle pasientar får god opplæring og planlegging i korleis dei skal nytte hjelpemidla, i god tid før utskriving
  • Utvikle rutinar som sikrar betre at behandlingshjelpemiddel vert tekne i bruk i rett tid og på rett måte i pasientforløpet  
  • Sikre dialog med fastlegar, kommunar, pasientar og pårørande om dei som nyttar seg av behandlingshjelpemiddel frå Helse Førde

 

Læring og meistring

Dei pårørande er viktige støtteressursar for brukarane, og kan også ha behov for å følgjast opp sjølve dersom nokon i nær familie blir sjuke. Opplæring og støtte er difor også viktig å få for dei. Aktuelt no er at ein i samarbeid med LPP (Landsforeininga for pårørande innan psykisk helse) er i oppstartfase med «Møteplass». Dette skal vere ein læringsarena for pårørande og fagpersoner, både innan spesialisthelsetenesta og kommunane.

Helse Førde vil:

  • Opprette «Møteplass» i opptaksområdet til kvart distriktspsykiatriske senter
  • Vidareutvikle gruppebasert opplæringstilbod
  • Utvide ordninga med likepersonar, især i arbeid med pasientar som har kroniske lidingar
  • Vidareutvikle kurstilbodet for pasientar og pårørande
  • Samarbeide med kommunane om helsepedagogiske tiltak som kan hjelpe pasientar til betre å kunne meistre kroniske lidingar

 

Habilitering og rehabilitering

Behovet for spesialisert kompetanse vil vere avgjerande for om rehabiliteringa skal føregå i spesialisthelsetenesta eller i kommunen.

Teknologi som gjer pasientane betre i stand til å meistre eigen kvardag og helseproblem, kan vere med å redefinere dei framtidige hab-/rehabiliteringstenestene, samt representere viktige kompenserande tiltak i og utanfor institusjon på fleire livsarenaer for mange menneske med ulike funksjonsnedsettingar.

Helse Førde vil:

  • Etablere samarbeid med kommunane for avklaring av oppgåvedeling og samhandling innan habilitering og rehabilitering
  • Utvikle betre tilbod i overgang frå barn til vaksen innan habilitering
  • Definere og tydeleggjere tenestene, og implementere tiltaka i regional plan for rehabilitering og habilitering
  • Prioritere å tilsetje personar med erfaringskompetanse 
  • Ta i bruk teknologi for å betre eigenmeistring for brukargrupper utifrå ei kost-nyttevurdering, og sikre god opplæring til helsepersonell, pasientar og pårørande


Innsatsområde 3: Oppgåvedeling og samhandling

For at Helse Førde skal oppnå det overordna målbildet for oppgåvedeling, må vi løyse oppgåvedeling og samhandling på ulike nivå på rett vis.

Overordna målsetjing:

Samarbeide for å utvikle ei meir einskapleg helseteneste som koordinerer behandlingsforløpa og tilbyr tenestene på beste effektive omsorgsnivå 

 

Oppgåvedeling og samhandling innan eige føretak

I lys av mottoet «Desentralisere det som er tenleg, sentralisere det vi må», har Helse Førde HF valt ein modell vi kallar «sjukehus i nettverk», jf. Nasjonal helse- og sjukehusplan (2015). Ein slik struktur synes å fungere godt med tett samarbeid mellom ulike fagpersonar og medisinske spesialitetar. For å støtte opp under ei slik organisering, vil vi i framtida i aukande grad gjere oss nytte av både ambulant verksemd og teknologiske løysingar som til dømes telemedisinske verktøy.

Helse Førde vil:

  • Forbetre tverrfagleg samarbeid om pasientar som har komplekse sjukdomsbilde
  • Vidareutvikle og styrke føretaket som «sjukehus i team» (Nasjonal helse- og sjukehusplan)
  • Gjennomføre utviklingsprosjekt ved lokalsjukehuset i Lærdal
  • Avklare framtidig modell for stadleg leiing av lokalsjukehusa
  • Etablere ein samla plan for prehospitale tenester og gjennomføre tiltak

 

Oppgåvedeling og samhandling med andre helseføretak

Omgrepet «sjukehus i nettverk» (Nasjonal helse og sjukehusplan, 2015) kan også gjelde samhandling med andre helseføretak. Det kan vere både meir medisinsk forsvarleg og effektivt / økonomisk at spesialfunksjonar, t.d. med lågt volum vert samla ein stad i Helse Vest eller i Noreg. På denne måten kan Helse Førde utøve sitt sørgje-for ansvar for innbyggjarane ved å kjøpe spesialisthelsetenester frå andre føretak, men Helse Førde kan også tilby denne typen tenester til andre føretak.

Helse Førde vil:

  • Avklare kva funksjonar Helse Førde skal ha når det gjeld kirurgi / kreftbehandling
  • Ta initiativ til samarbeid med Helse Bergen om framtidige pasientforløp
  • Ta initiativ til å løyse nasjonale eller regionale oppgåver når vi har kompetanse   
  • Dra nytte av dei regionale prosjekta i det lokale utviklingsarbeidet


Oppgåvedeling og samhandling med kommunar og fastlegar

Behovet for samordna helsetenester vil auke, og vi må våge å stå i eit felles ansvar over tid.

I tillegg til å forbetre dei forum som fins, er det ønskje om å auke samarbeidet om dei mest krevjande pasientane. Dei pasientane som er mest ressurskrevjande for kommunen og / eller for Helse Førde, er ofte samanfallande eller kan bli det i framtida.

I samarbeid med kommunane vil Helse Førde:

  • Sikre god og riktig oppgåveoverføring til kommunane ved å
    • Utarbeide oversyn over kva oppgåver som eignar seg for overføring til kommunane
    • Avklare kva som skal til for å få til ei god overføring av desse oppgåvene
    • Sikre overføring av oppgåvene på dei vilkår og det tidspunkt som er bestemt
  • Samarbeide  betre om pasientar med store og langvarige behov, med fokus på  førebygging og å sjå alle behova til pasienten under eitt
  • Identifisere gråsona mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta, og definere tiltak for å betre og forenkle den aktiviteten som føregår der. Eit døme er å forenkle, konkretisere og auke merksemda kring samhandlingsavtalane i helseføretaket og i kommunane.
  • Etablere rutinemessig dialog, t.d telemedisinsk, mellom spesialist og pasientens fastlege for pasientgrupper der dette er tenleg
  • I Fellesskap auke fokus på førebygging og folkehelse
  • Etablere god samhandling med kommunal legevaktordning der regelmessige øvingar mellom lege i vakt og ambulansepersonell vert gjennomført. Oppgåvedeling innan den akuttmedisinske kjeda skal vere omforeint og kjent
  • Medverke til at beredskap og kriseleiing i kommune og helseføretak vert samkjørt, og planverk for beredskap skal bygge på ansvarsprinsippa for tenesta.
  • Jobbe for at brann- og redningstenesta er betre rusta for handtering av CBRNE-hendingar (farleg gods).


Oppgåvedeling og samhandling med andre aktørar og avtalespesialistar

På enkelte felt er det ikkje mogleg å rekruttere ferdig utdanna spesialistar. Vi må inngå gode avtalar som sikrar gode samarbeid og riktig fordeling av oppgåver.

Ein annan viktig samarbeidspart for Helse Førde, er NAV Sogn og Fjordane. Gjennom forsking, spesielt innan rus- og psykiatrifeltet, kjem det fram at arbeidsdeltaking er viktig for å betre helse, meistring og livskvalitet. 

Pårørande er ein svært viktig aktør for samarbeid for Helse Førde. Dei pårørande kjenner pasienten godt, og er i mange tilfelle tett på pasienten.

Helse Førde vil:

  • Framleis satse på å utdanne dei spesialistane fylket har behov for og arbeide med å behalde desse i føretaket
  • Vurdere det framtidige behovet for private avtalespesialistar i Sogn og Fjordane
  • Etablere nærare samarbeid med avtalespesialistar med betre avtalar
  • Jobbe målretta saman med NAV for å få fleire med psykiske lidingar og/eller rusproblem ut i arbeid
  • Sjå verdien i dei pårørande ved å lytte til, og satse på dei


Innsatsområde 4: Organisering og leiing

Organisering

Med tanke på dei omstillingar som føretaket vil stå overfor dei neste åra, med krav om meir sentralisert tenestetilbod innan kirurgi og betre utnytting av våre ressursar, er det viktig å finne ei organisering som er endringsorientert og fleksibel ved behov. Det er også viktig at organiseringa speilar og tek i vare dei ulike områda i organisasjonen, og at det ikkje vert for lang avstand mellom dei ulike leiarnivåa. Den gode organiseringa klarar å formidle informasjon og avgjerd mellom leiarnivåa raskt og effektivt.

Leiing:

Leiarane speler ei særdeles viktig rolle for både resultat og arbeidsmiljø. Rekruttering av dei rette leiarane er derfor eit viktig satsingsområde for føretaket

Teknologisk utvikling og samhandling vil vere faktorar som framover vil verte enda viktigare for leiarane, og utvikling av god leiarkultur er noko administrerande direktør kjem til å fokusere sterkt på i vidare prosessar.

Overordna målsetjing:

Vidareutvikle organisasjonen og leiinga si evne til å levere spesialisthelsetenester av god kvalitet på ein effektiv måte

Helse Førde vil:

  • Betre internkommunikasjon gjennom linjeleiarar, intranett og andre kanalar
  • Auke organisasjonen si evne til omstilling og endring ved hjelp av endringsleiing og å følgje opp endringsprosessar på ein god måte
  • Utvikle leiarskap og styrke leiarkollegiet ved fleire møtepunkt og vidare satsing på leiarutvikling, mellom anna endringsleiing
  • Utvikle stab- og støttefunksjonar med rett kompetanse og organisering for framtidige krav 


Innsatsområde 5: Bemanning, kompetanse og utdanning

Statistisk sentralbyrå sin rapport «Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035» slår fast at behovet for helsepersonell kjem til å vekse. Korleis dette vil slå ut i praksis, og for Sogn og Fjordane, er vanskeleg å sjå føre seg.

Oppgåvegliding mellom ulike grupper av tilsette, og eventuelt over til teknologi og pasient/pårørande er eit aktuelt tema i denne samanhengen. Helse Førde skal gjere ei grundig vurdering av kva for oppgåver som egnar seg til oppgåvegliding og kva gevinstar ein ventar å få utav det før vi implementerer dette

Ei av dei største utfordringane er å rekruttere nok og dei rette legespesialistane

Det blir riktig å oppretthalde eit sterkt fagmiljø, med ei overkommeleg arbeidsbelastning, ein variert klinisk kvardag med moglegheit for forsking og doktorgrad.  Om ein klarar dette, trur vi at Helse Førde vil vere en attraktiv arbeidsplass i framtida. Dette gjeld også for andre fagområde der rekruttering kan vere vanskeleg, som psykologspesialistar, bioingeniørar og spesialsjukepleiarar.

I samarbeid med Helse Bergen har Helse Førde eit viktig og vedvarande arbeid føre seg når det gjeld utdanning av nye legespesialistar.  I 2018 skal det nye utdanningssystemet til LIS2 og 3 (legar i spesialisering) på plass, og føretaket legg vekt på å tilby god spesialistutdanning i Helse Førde.

Også for andre profesjonar vil føretaket arbeide systematisk for å utdanne og rekruttere nødvendig arbeidskraft.

Helse Førde vil vurdere å søkje utvida ansvar for undervisning av medisinarstudentar og andre helseprofesjonar.

Helse Førde vil:

  • Utarbeide framskriving av bemanningsbehov 
  • Utarbeide kompetanse- og rekrutteringstrategi  og setje inn langsiktige tiltak for å sikre legerekruttering på utsette fagområde
  • Samarbeide med kommunane om rekruttering, utdanning og kompetansestyrking
  • Vidareutvikle rekrutteringstiltak som får fram mogelegheitene ved å ha små tilhøve og nære desentraliserte spesialisthelsetenester, og som synleggjer Helse Førde som ein attraktiv arbeidsgjevar
  • Sikre god systematikk og fagleg innhald i utdanningane
  • Jobbe for å få ein auka del av legeutdanninga i Helse Vest til Helse Førde
  • Ytterlegare styrke samarbeidet med Høgskulen på Vestlandet om helsefagutdanningar og nye vidareutdanningar
  • I samarbeid med utdanningsinstitusjonane, utvikle nye og framtidsretta praksismodellar
  • Utvide ordninga med å ta imot eigne lærlingar
  • Styrke og byggje organisasjonskultur i Helse Førde
  • Arbeide systematisk med oppfølgingsarbeidet etter ForBetringsundersøkinga for å sikre kvalitet i HMS – arbeidet og ein god og varig pasienttryggleikskultur
  • Setje i verk tiltak som sikrar rask bistand ved trugande situasjonar
  • At alle leiarar, med bistand frå vernetenesta, følgjer opp mobbing og trakassering på alle avdelingar i heile føretaket (jfr. ForBetringsundersøkinga)
  • Vurdere ei utviding av bemanningssenteret til andre lokasjonar og for å dekke fleire yrkesgrupper, mellom anna for å sikre fleire heiltidsstillingar, og for å avhjelpe seksjonsleiarar ved innleige av personell
  • Starte den strategiske ferieplanlegginga tidleg ved å tenke samarbeid på tvers av avdelingar og også på tvers av føretaksgrenser
  • Vurdere behov for oppdateringskurs i føretaksregi for å sikre lik og høg kvalitet på viktige helsefaglege tema, som til dømes Hjarte- lungeredning, i Helse Førde


Innsatsområde 6: Forsking og innovasjon

Det skal arbeidast målretta for at forskinga i større grad enn i dag er integrert i den øvrige drifta ved sjukehuset (klinikknær forsking). Helse Førde har teke initiativ til nærare samarbeid med næringslivet i fylket, og inngått avtale med Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane om bistand til utvikling av idear og kommersialisering og forretningsutvikling.

Overordna målsetting:

Forsking av høg kvalitet og innovasjon skal forbetre helsetenestene og fremje meistring og helse

Helse Førde vil:

  • Aktivt nytte forsking og innovasjon som grunnlag for å forbetre prosessar og resultat i eiga behandling
  • Utvikle og sikre ein meir robust og tydeleg  organisasjon for forsking og innovasjon
  • Auke innsatsen til klinikknær forsking og innovasjon, og infrastruktur og støttefunksjonar 
  • Utvikle kultur for forsking i klinikkane/avdelingane, slik at det vert ein naturleg del av drifta
  • Vere pådrivar for forsking av høg kvalitet i multidisiplinære grupper, der kompetanse og infrastruktur er tilgjengeleg på tvers av avdelingane
  • Auke forskingssamarbeidet med andre sjukehus, universitet, høgskular og kommunehelsetenesta, og auke nasjonalt og internasjonalt samarbeid
  • Auke brukarmedverknad i forsking og innovasjon
  • Styrke innovasjon i føretaket gjennom systematisk arbeid  internt og med eksterne samarbeidspartar
  • Legge til rette for helsenæringsutvikling i samarbeid med utdanningsinstitusjonar og næringslivet


Innsatsområde 7: Økonomi

Regjeringa si perspektivmelding frå 2017 (St.meld. (2016–2017)) seier at samfunnet må finansiere auka etterspurnad etter helsetenester fram mot 2040. Utover denne kompensasjonen kan ikkje føretaket vente auke i løyvingane. For å klare møtet med både det auka behovet og kravet om auka kvalitet, melder regjeringa at  tenestene må utførast meir effektivt enn i dag.

I dag er det først og fremst den medisinske utviklinga som syter for at finansieringssystema endrar seg, ikkje finansieringssystema som gjev insentiv til endring. Det å gjere ting på ein ny måte, til dømes å ta i bruk telemedisin eller unngå innleggingar, er difor ikkje alltid økonomisk gunstig. For Helse Førde er det likevel viktig å erkjenne at finansieringssystema kjem til å endre seg som følgje av den medisinske utviklinga, og at vi difor må tilpasse oss framtida.

Gjennomføring av dette prosjektet vil ha økonomisk konsekvens i heile planperioden. Både som følgje av at vi må betale tilbake lån og renter, men òg som auka avskrivingskostnader. Dette krev at vi skaper finansielt handlingsrom for å kunne bere investeringa.

Overordna målsetjing:

Ha berekraftig drift, slik at føretaket kan gjere naudsynte investeringar og sikre handlingsrom for kjerneoppgåvene

Helse Førde vil:

  • Hente ut økonomiske gevinstar gjennom omstilling og effektivisering av drifta
    • Bruke gevinstplaner målretta i oppfølging og plan/budsjettprosess   
  • Skape eit økonomisk handlingsrom som gjev rom for utvikling av tenestene våre og investering i bygg og utstyr
  • Synleggjere behov for endringar i dagens finansieringsordning, som til dømes avstandsoppfølging og førebygging i spesialisthelsetenesta 
  • Samanlikne oss med andre for å syne at vi driv effektivt innan rammene våre
  • Nytte KAPP (kostnad per pasient) i forbetringsarbeid


Innsatsområde 8: Teknologi og utstyr

Teknologi

Med store avstandar og tynt folkesette område, stadig fleire eldre som har det best nær heimen, og utfordringar knytt til rekruttering har Helse Førde mykje å vinne på å ta i bruk velferdsteknologi og telemedisin.

Ny teknologi kan verke anten sentraliserande eller desentraliserande på helsetenestene. Sentraliserande av di enkelte investeringar vil vere svært kostbare, og desentraliserande av di det allereie no er mogeleg å overvake pasienten medisinsk i eigen heim, ha konsultasjonar eller endåtil kirurgiske inngrep nærare heimen til pasienten. Å hente ut nytteeffektar av teknologiske nyvinningar krev difor organisasjonsutvikling

Det er framleis ein veg å gå for å ta i bruk den teknologien vi har investert i på dette området.

Medisinsk-teknisk utstyr

Trendane peikar mot ei sterk teknologisk utvikling av medisinsk-teknisk utstyr. Meir avansert teknologi vil i større grad krevje standardisering samt meir teknisk forståing for bruken av dette med tanke på brukargrensesnitt.

Overordna målsetjing:

Auke bruken av teknologi i behandlinga og investere i moderne utstyr til det beste for pasienten

Helse Førde vil:

  • Legge til rette for at pasientar kan få oppfølging i eigen heim i aukande grad. Legge til rette med teknologi, kompetanse og organisering
  • Nytte den teknologien vi har meir og betre for å styrke desentrale spesialisthelsetenester
  • Setje konkrete mål på del kontrollar som skal gjennomførast digitalt/ved hjelp av video innan somatikk og psykisk helsevern
  • Arbeide for at nye ikt-system blir enkle å bruke, har kort responstid og gir avgjerdsstøtte for behandlarane
  • Vurdere nye telemedisintenester og e-helsetenester innan behandling, og oppfølging, til dømes e-meistring
  • Vidareutvikle og utvide ein robust trådlaus infrastruktur på sjukehusa for å stette mobilitet hos tilsette og behova hos pasientar og pårørande
  • Innføre nye teknologiske løysingar som ligg i regionale program
  • Samordne medisinsk-teknisk utstyr med elektronisk pasientjournal og anna teknologiutvikling
  • Utvide bruken av video- og telefonbasert kontakt med pasient, kommunehelsetenesta og på tvers av sjukehusa
  • Oppmuntre medarbeidarane til å vere innovative ved å finne nye nyttige bruksområde for teknologi i spesialisthelsetenesta
  • Nytte videoteknologi for å kommunisere betre med pasientar som har anna språk enn norsk (Tikktalk tolketeneste digitalt)


Innsatsområde 9: Byggutvikling framover

Den største aktiviteten som føregår på dette området er ei omfattande om- og utbygging ved Førde sjukehus. Første byggjesteg vert nybygg psykisk helsevern, som startar i 2019. I tillegg til nybygg skal dagens areal ved sjukehuset oppgraderast, mellom anna skal sengepostane byggjast om til meir moderne postar med einerom, endra poliklinikkareal, ombygging og nybygg for operasjon, intensiv og sterilsentral.

Overordna målsetjing:

Utnytte mogelegheitene i dagens bygningsmasse og gjere investeringar med omsyn til framtidige funksjonar og fleksibilitet med tanke på endra spesialisthelsetenester i framtida.

Helse Førde vil:

  • Gjennomføre prosjektet Nye Førde sjukehus for å støtte opp om framtidas pasientbehandling
  • Byggje om og oppgradere bygningsmassen ved Lærdal sjukehus slik at det er tilpassa framtidig arealbehov og tenestetilbod
  • Ferdigstille ny ambulansestasjon i Sogndal ved Indre Sogn psykiatrisenter
  • Etablere ambulansestasjon i Fjaler saman med andre beredskapseiningar
  • Inngå nye leigekontraktar for ambulansestasjonar i Vik og Høyanger
  • Legge til rette med utstyr og rom for konsultasjonar via telemedisin


Innsatsområde 10: Påverknad av omverda

Overordna målsetjing:

Vere ein aktiv samfunnsaktør, nytte ressursar og kompetanse for å fremje samarbeid og innovasjon på tvers av fag og næring

 

Ytre miljø

Det er veksande merksemd på å ta vare på miljøet. Helse Førde er ein stor organisasjon med høgt forbruk, og kan såleis gjere ein skilnad ved å vere medvitne på dette området.

Helse Førde vil:

  • Styrke medvit om miljøkrava i heile organisasjonen, m.a. ved handlingsplanar, obligatoriske kurs og informasjonsaktivitetar
  • Stille miljøkrav og gjennomføre regelmessige revisjonar av leverandørar etter miljø- og kvalitetskrav
  • Gjennomføre utbygginga ved sjukehuset i Førde på ein måte som så langt råd skånar miljøet
  • Arbeide vidare for å nytte videomøte framfor å reise


Samfunnsansvar

Helse Førde har følgjande som eitt av sine styringsmål for 2018: «Det er vurdert korleis føretaket skal ta omsyn til sitt samfunnsansvar og miljømessig berekraftig utvikling av tenester og bygningar.»

Helse Førde vil:

  • Utarbeide mål for samfunnsansvaret
  • Samarbeide med næringslivet og utdanningsinstitusjonane om innovasjon
  • Ta imot lærlingar innan eigna utdanningsretningar
  • Samarbeide med kommunane om kompetansestyrking

Omdøme

Helse Førde vil arbeide for at innbyggjarane i sjukehusområdet skal ha eigarkjensle til føretaket og at dei skal kjenne seg trygge på at dei får behandlinga dei treng når dei har behov for den.

. Ein felles kultur der føretaket einast om mål og meining, vil ikkje berre vere avgjerande for den interne samhandlinga, men også for korleis føretaket klarer å arbeide saman med nabo- og regionhelseføretak, kommunane i opptaksområdet og andre aktørar innanfor helsevesenet.

Helse Førde vil:

  • Sikre involvering og forankring internt og eksternt i alt endringsarbeid
  • Informere aktivt om resultat av kvalitetsmålingar og forskingsresultat
  • Samhandle med og informere fastlegane for å gje tryggleik for at Helse Førde gir eit godt tilbod
  • Drive kulturbygging ved ulike sosiale aktivitetar i føretaket – skape fellesskap på tvers
  • Drive aktiv kommunikasjon med innbyggjarar, kommunar og andre samarbeidspartar