Behandling
Igangsetting av fødsel
Induksjon (igangsetjing av fødselen) blir alltid gjord på bakgrunn av ei grundig vurdering, og blir berre tilrådd når dette blir vurdert som den beste behandlinga for mor og/eller barn.
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å leggje til rette for eit best mogleg utfall for mor og barn. At fødselen startar av seg sjølv rundt termin (mellom svangerskapsveke 37 og 42), er vanlegvis det som gir enklast fødselsforløp. Men av og til oppstår det tilstandar i svangerskapet som gjer det nødvendig for mor og/eller barn å setje i gang fødselen før han startar av seg sjølv for å unngå moglege alvorlege komplikasjonar.
Dei vanlegaste årsakene til dette er høgt blodtrykk/svangerskapsforgifting, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsam fostervekst (lite barn). Alder over 38 år er også medverkande. I tillegg tilrår vi igangsetjing til alle som ikkje har fødd 11 dagar etter ultralydtermin (42 veker).
Kor lang tid tek det?
Det er vanskeleg å vite kor lang tid ein induksjon vil ta. Om fødselen din blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen startar og du føder. For nokre kvinner kan det ta fleire dagar, medan for andre går det raskare. Faktorar som speler inn er mellom anna talet på svangerskapsveker ved tidspunktet for igangsetjing, om du har fødd tidlegare, allereie starta med rier, eller om fostervatnet har gått.
Tilvising og vurdering
Du må alltid ha tilvising frå fastlege eller jordmor i primærhelsetenesta for å bli vurdert ved fødeavdelinga om fødselen bør setjast i gang. Ved akutte situasjonar kan du kontakte fødeavdelinga direkte. Om mogleg – ring alltid til fødeavdelinga før du dreg.
Før
Trivselskontroll veke 41
Alle gravide får tilbod om trivselskontroll på svangerskapspoliklinikken. Denne blir utført 4–7 dagar etter ultralydtermin dersom du elles er utan risiko, og tidlegare dersom du har noko høgare risiko (høg BMI, tidlegare lite barn, IVF eller liknande).
Jordmor på helsestasjonen tilviser til denne kontrollen. Trivselskontrollen kan avtalast til første yrkedag som er praktisk å gjennomføre, for kvinna og sjukehuset.
Overtidskontroll (> 42 veker)
Om du ikkje føder innan svangerskapsveke 42, vil jordmor/lege som følgjer deg i svangerskapet informere deg om når og kvar du skal til overtidsvurdering.
Under
Ulike metoder for induksjon av fødsel
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.
Det er ulike metoder som kan brukes for å sette i gang en fødsel. Hvilken metode som er best for deg avgjøres av lege eller jordmor. Modningsgraden av livmorhalsen er med på å bestemme hvilken induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgraden av livmorhalsen (Bishop score) før og under induksjonen for å avgjøre fremgang.
Illustrasjonen viser en umoden livmorhals. Livmorhalsen er fast, lang, og lukket. Slik er det vanligvis før fødselen starter.
Illustrasjonen viser en moden livmorhals der fosterets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.
Er livmorhalsen umoden, er hensikten med de første tiltak å modne denne. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.
Et ballongkateter er et gummikateter med en ballong i enden.
Hva skjer under behandlingen?
Legen fører kateteret inn i livmoren gjennom skjede og livmorhals. Du må ligge med bena i benbeholdere mens kateteret blir satt på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen(e) fylt med sterilt saltvann slik at de(n) utvider seg og strykker på livmorhalsen. Denne er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse, dusj og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.
Hvordan virker kateteret?
Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Hvordan opplever du behandlingen?
Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve modningsrier i livmoren (menstruasjonsliknende smerter). Disse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftest forbigående. Hos noen vil disse gå over til rier og føre til fødsel.
De fleste kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Når du drar, får du en avtale om når og hvor du skal komme tilbake til videre behandling. Om det er tilstander hos deg eller fosteret som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse bli vurdert av legen.
Kateteret blir som regel liggende til neste morgen. Du skal kontakte avdelingen hvis kateteret faller ut, vannet går, du begynner å blø, får feber, hvis det er mindre fosterbevegelser enn vanlig eller annen bekymring.
Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.
Hva skjer under behandlingen?
Ved denne behandlingen er du innlagt på sjukehus eller du får tilbud om å være hjemme. Dersom du fullfører behandlingen hjemme, får du med deg tabletter eller kapsler og en grundig informasjon om hvordan du skal ta de og når du skal ha kontakt med sykehuset igjen.
Før behandlingen starter, vil lege/jordmor vurdere hvor moden livmorhalsen er.
Det vil bli tatt en CTG-registrering som vider barnets hjerteslag og livmorens sammentrekninger før behandlingen starter.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Når prostaglandin gis som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får en ny kapsel hver 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vannet kan tas, maks 8 kapsler.
På noen sykehus gis prostaglandin i tabletter som svelges. I et standard forløp tas 1 tablett hver 2. time eller 2 tabletter hver 4. time, til du får rier. Maks 8 tabletter per døgn og maks 16 tabletter totalt. Etter individuell forsvarlighetsvurdering er det på noen sykehus innført at man kan være hjemme når disse tablettene tas.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i uten at fødselsriene kommer i gang.
Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende. Om ikke sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modning av livmorhalsen.
Smertelindring i tiden før du går i aktiv fødsel
Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppighet. Det kan oppleves smertefullt i perioder og du kan oppleve at du blir sliten. Det er noen tiltak som kan lindre. Det kan for eksempel være varmeflaske eller en varm dusj, massasje fra partner, fokus på pust og avspenningsteknikker. Paracet eller sterkere smertestillende kan være aktuelt i samråd med jordmor/lege. Å jobbe bevisst for å håndtere modningsriene i denne perioden, kan være en fin forberedelse til fødsel.
Stikke hull på fosterhinnen – ta fostervannet – amniotomi
Når livmorhalsen har begynt å åpne seg, vil jordmor eller lege stikke hull på fosterhinnen med en plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikke smertefullt for deg eller fosteret. Du får da vannavgang som stimulerer rier.
Ulike metoder for induksjon av fødsel
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.
Det er ulike metoder som kan brukes for å sette i gang en fødsel. Hvilken metode som er best for deg avgjøres av lege eller jordmor. Modningsgraden av livmorhalsen er med på å bestemme hvilken induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgraden av livmorhalsen (Bishop score) før og under induksjonen for å avgjøre fremgang.
Illustrasjonen viser en umoden livmorhals. Livmorhalsen er fast, lang, og lukket. Slik er det vanligvis før fødselen starter.
Illustrasjonen viser en moden livmorhals der fosterets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.
Er livmorhalsen umoden, er hensikten med de første tiltak å modne denne. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.
Et ballongkateter er et gummikateter med en ballong i enden.
Hva skjer under behandlingen?
Legen fører kateteret inn i livmoren gjennom skjede og livmorhals. Du må ligge med bena i benbeholdere mens kateteret blir satt på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen(e) fylt med sterilt saltvann slik at de(n) utvider seg og strykker på livmorhalsen. Denne er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse, dusj og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.
Hvordan virker kateteret?
Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Hvordan opplever du behandlingen?
Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve modningsrier i livmoren (menstruasjonsliknende smerter). Disse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftest forbigående. Hos noen vil disse gå over til rier og føre til fødsel.
De fleste kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Når du drar, får du en avtale om når og hvor du skal komme tilbake til videre behandling. Om det er tilstander hos deg eller fosteret som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse bli vurdert av legen.
Kateteret blir som regel liggende til neste morgen. Du skal kontakte avdelingen hvis kateteret faller ut, vannet går, du begynner å blø, får feber, hvis det er mindre fosterbevegelser enn vanlig eller annen bekymring.
Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.
Hva skjer under behandlingen?
Ved denne behandlingen er du innlagt på sjukehus eller du får tilbud om å være hjemme. Dersom du fullfører behandlingen hjemme, får du med deg tabletter eller kapsler og en grundig informasjon om hvordan du skal ta de og når du skal ha kontakt med sykehuset igjen.
Før behandlingen starter, vil lege/jordmor vurdere hvor moden livmorhalsen er.
Det vil bli tatt en CTG-registrering som vider barnets hjerteslag og livmorens sammentrekninger før behandlingen starter.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Når prostaglandin gis som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får en ny kapsel hver 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vannet kan tas, maks 8 kapsler.
På noen sykehus gis prostaglandin i tabletter som svelges. I et standard forløp tas 1 tablett hver 2. time eller 2 tabletter hver 4. time, til du får rier. Maks 8 tabletter per døgn og maks 16 tabletter totalt. Etter individuell forsvarlighetsvurdering er det på noen sykehus innført at man kan være hjemme når disse tablettene tas.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i uten at fødselsriene kommer i gang.
Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende. Om ikke sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modning av livmorhalsen.
Smertelindring i tiden før du går i aktiv fødsel
Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppighet. Det kan oppleves smertefullt i perioder og du kan oppleve at du blir sliten. Det er noen tiltak som kan lindre. Det kan for eksempel være varmeflaske eller en varm dusj, massasje fra partner, fokus på pust og avspenningsteknikker. Paracet eller sterkere smertestillende kan være aktuelt i samråd med jordmor/lege. Å jobbe bevisst for å håndtere modningsriene i denne perioden, kan være en fin forberedelse til fødsel.
Stikke hull på fosterhinnen – ta fostervannet – amniotomi
Når livmorhalsen har begynt å åpne seg, vil jordmor eller lege stikke hull på fosterhinnen med en plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikke smertefullt for deg eller fosteret. Du får da vannavgang som stimulerer rier.
Etter
Det kan altså ta fleire dagar frå induksjonen startar og til fødselen er i gang, men når riene og fødselen har starta vil den som oftast gå ukomplisert. Det kan opplevast som at ein har hatt ein lang fødsel når ein er sett i gang.
Om fødselen ikkje startar
Om induksjon av fødselen ikkje fører fram, eller din og/eller tilstanden til fosteret krev forløysing, vil legen vurdere om det skal gjerast keisarsnitt.
Når vi set i gang fødselen vil du og barnet bli tett følgt opp av jordmor og lege. Undersøkingar og vurderingar vil avgjere den vidare behandlinga. Planen for behandling kan bli endra undervegs. Av og til er det nødvendig og rett å utsetje den planlagde behandlinga. Det kan vere din situasjon, tid på døgnet (natt) eller omsyn til drift som gjer at ei slik avgjerd blir teken.
Er du usikker eller ikkje har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser heim, vil du alltid få ein avtale om ny kontroll og kvar du skal ta kontakt om situasjonen din endrar seg.
Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt heim frå sjukehuset.
Kontakt
Førde sentralsjukehus
Kvinneklinikken
Oppmøtestad
Kvinneklinikken er på flyttefot
18. september begynte vi innflyttinga i nye, flotte lokaler i Livabygget. Vi er framleis å finne i 5. etasje, og du tek trapp eller heis som før. Inngangen til Livabygget, med mor-barn-avdeling, vil bli merka. Her finn du føde, gynekologisk sengepost og barneavdelinga. I begynnelsen av oktober flyttar kvinneklinikken sine poliklinikkar, som no heiter kvinnepoliklinikken, frå 6. etasje til dei gamle lokala i 5. etasje.
Med flytting følger det med litt endringar, og vi jobbar med å få dette på plass så fort som mogleg. Ønsker du å nå oss på telefon, har vi dei samme telefonnummera som før. Velkommen til oss!
Føde- og barselavdeling
All kontakt på dagtid til sekretær i ekspedisjon i 5. etasje, anten direkte ved oppmøte i luke eller ved telefonkontakt 578 39 233. Kontakt etter klokka 15.00 til tlf: 578 39 233/578 39 132, då går telefon direkte inn på felles vaktrom for gynekologi, føde og barsel. Ved oppmøte i avdelinga etter klokka 15.00, ta direkte kontakt med personell på vaktrom i 5. etasje.
Gynekologisk sengepost
All kontakt på dagtid til sekretær i ekspedisjon i 5. etasje, anten ved direkte oppmøte i luke eller ved telefonkontakt 578 39 233. Kontakt etter klokka15.00 til tlf: 578 39 233/578 39 132, då går telefon direkte inn på felles vaktrom for gynekologi, føde og barsel. Dersom du som pasient har fått time til konsultasjon føl du instruksen på innkallinga i høve oppmøtestad.
Føde poliklinikk
All kontakt via telefon i høve ultralyd. Du kan du ringe på dagtid måndag til fredag frå klokka 08.00 til klokka 15.00, på tlf: 578 39 233. Har du time på fødepoliklinikk kontaktar du ekspedisjonen i 6. etasje (innerst i gangen på gynekologisk poliklinikk).
Gynekologisk poliklinikk
All kontakt på dagtid til sekretær i ekspedisjon i 6. etasje frå mandag - fredag frå kl.08.00 - 15.00 (innerst i gangen på gynekologisk poliklinikk). Telefon: 57839239/ 57839241
Amme poliklinikk - fredagar
Har du ønskje om time på ammepoliklinikk, ring sekretær på dagtid måndag til fredag klokka 08.00 - 15.00, telefon: 578 39 233. Tilvising er ikkje naudsynt. Oppmøtestad til ammepoliklinikk er på venterom i 6. etasje.
Samtalepoliklinikk
Har du behov for fødselssamtale er det naudsynt med tilvising frå jordmor eller fastlege. Her treff du faste jordmødre som i tillegg til samtalepoliklinikken, jobber ved føde/barsel avdelinga. Oppmøtestad er i 6. etasje. Du må gjerne ha med partner under samtalen.
Førde sentralsjukehus
Svanehaugvegen 2
6812 Førde
Transport
Praktisk informasjon
Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.
BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.
Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:
