Psykisk helsevern

Vurdering av demens til personar med utviklingshemming

Kjennetegn for demens kan for eksempel være problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Personer med psykisk utviklingshemming har i utgangspunktet svekket funksjon og kan oppleve symptomer på demens tidligere enn hos personer som ikke er psykisk utviklingshemmet.

 

 
Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Demens

Demens

​​​​

Les mer om Demens (helsenorge.no)

Ventetider

Innledning

Forekomsten av demens øker med alderen. Ved enkelte syndromer er det også større forekomst av demens, blant annet hos personer med Downs syndrom.

Ved utredning og behandling av demens hos personer med utviklingshemming er det viktig at din kognitive og fysiske funksjon blir sammenlignet med funksjonen før funksjonsfallet.

Symptomene på demens kan forveksles med sykdommer som for eksempel depresjon, angst, psykose, forvirringstilstander, mangel på vitaminer, stoffskifteproblematikk, sansetap (syn og hørsel) og infeksjoner. De tidlige tegnene på demens kan også forveksles med de vanskene du i utgangspunktet har på grunn av din utviklingshemming.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Din fastlege henviser til sykehuset, eventuelt i samarbeid med andre relevante fagpersoner, som for eksempel ansatte i omsorgsboligen.

Vi anbefaler at din fastlege gjennomfører en «helsesjekk for utviklingshemmede» før henvisning. Dette er viktig for å finne ut om det er andre sykdommer enn demens som årsak til symptomene.

Les mer om helsesjekken (aldringoghelse.no)

Utredning

Utredningen vil gjøres av både lege ved sykehuset og andre behandlere, som for eksempel psykolog, vernepleier, ergoterapeut eller fysioterapeut. Deler av utredningen gjøres på sykehuset, mens noe kan gjøres hjemme hos deg.

Vi stiller diagnosen demens ved at vi kartlegger symptomene dine og gjør undersøkelser for å utelukke andre årsaker enn demens. Dette gjør vi ved å først innhente opplysninger om tidligere sykdommer og beskrivelse av hvordan du har fungert før. Ulike sjekklister og tester kan bli brukt. Dette blir gjort i samarbeid med dine pårørende og andre nærpersoner, for eksempel ansatte i boligen din. Det kan bli aktuelt å ta blodprøver og bildeundersøkelser (MR eller CT) av hjernen din.

Ved at din nåværende funksjon sammenliknes med hvordan du har fungert tidligere, settes diagnosen ut fra behandlernes tverrfaglige vurdering.

Les meir om MR undersøking

MR undersøking

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen duskal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15minutter til 11/2 time, avhengig avhvilket område duskal undersøkeog hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Ver merksam

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR undersøking

Avdeling
Radiologisk avdeling
Besøksadresse
Førde sentralsjukehus
Lærdal sjukehus
Nordfjord sjukehus
SMS - Florø - Helse Førde sine tenester i Florø
Les meir om EEG

EEG

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Samtidig gjør vi et videoopptak av pasienten. Videoen er et supplerende hjelpemiddel i diagnostiseringen. EEG er helt smertefritt og undersøkelsen tar ca. 1 time.

  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen.Faste medisiner tas som vanlig. Gi EEG-tekniker beskjed om hvilke medisiner du har tatt før registreringen starter.

    Håret bør være rent for olje, hårspray, hårvoks og lignende.

    (Hvis du skal til søvndeprivert EEG er det andre forberedelser, se eget innkallingsbrev).

  2. Under

    Elektrodepasta festes til hodebunnen på bestemte steder. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Det er som oftest 23-29 elektroder tilsammen.

    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro.

    Små barn kan sitte på fanget under undersøkelsen og lese bok, bruke iPad eller lignende. Vi har bøker og noen leker til barn på avdelingen, men ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.

  3. Etter

    Du kan ta med deg lue, caps eller annet hodeplagg hvis du ønsker, om du ikke får vasket håret etter undersøkelsenpå sykehuset. Håret kan bli noe vått og klissete når elektrodepastaen vaskes bort.

Ver merksam

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG

Avdeling
Nevrologisk seksjon
Stad
Førde sentralsjukehus
Oppmøte
Førde sentralsjukehus, 4. etasje
Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?

    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.

    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?

    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.

    Kva vil det seie å vere fastande?

    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.

    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?

    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.

    Kan eg trene før blodprøvetakinga?

    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.

    Tidspunkt for blodprøvetaking?

    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.

    Skal eg ta med rekvisisjon?

    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Alle pasientar som kjem frå primærhelsetenesta, må ha med utfylt rekvisisjon frå lege.

    Gjer det vondt?

    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.

    Korleis går blodprøvetakinga for seg?

    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.

    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?

    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.

    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.

    Når får eg analyseresultatet?

    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.

    Skal eg betale eigendel?

    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte. Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slikblir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene påinnsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen ogpå føtenekan og nyttast, men hos pasientar med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene. Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere. I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva. Lokalbedøvande krem, EMLAkan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum. Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg. Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
LMBB - seksjon Førde sentralsjukehus
Besøksadresse
Førde sentralsjukehus
Lærdal sjukehus
Nordfjord sjukehus
SMS - Florø - Helse Førde sine tenester i Florø

Behandling

Etter at demensdiagnosen er stilt, vil vi gi informasjon, opplæring og veiledning til deg, dine nærpersoner, boligpersonell og pårørende. Det kan være at du får medisiner for å bremse utviklingen av demens, eller for å dempe symptomer som atferdsvansker, uro og angst.

Viktig fokus ved behandlingen kan være:

  • Råd om tilrettelegging i bomiljø og bosituasjon.
  • Råd om nødvendige hjelpemidler og bistand
  • Behandle eventuelle sykdommer som avdekkes som årsak til demens eller tilleggsvansker som angst, uro og depresjon. Behandlingen kan være både medisiner, psykologbehandling og miljøtiltak i samarbeid med kommunen.
  • Veiledning til deg eller dine nærpersoner om ernæring.
  • Støttesamtaler til deg og dine pårørende.

Oppfølging

I oppfølgingen kan det være aktuelt å gjenta en funksjonskartlegging, veilede pårørende og kommunalt personal, og å evaluere og tilpasse behandlingen fortløpende.

Ved avsluttet utredning og behandling ved avdelingen overføres det videre oppfølgingsansvaret til andre, som regel din fastlege eller andre avdelinger ved sykehuset. De faglig ansvarlige for de tjenestene du mottar i kommunen din vil også kunne få et ansvar for videre oppfølging.

Det kan være aktuelt at du henvises på nytt dersom symptomene dine endrer seg.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?