Tvangsliding hos vaksne

Behandlingsprogram, Psykisk helsevern

Når du er ramma av tvangslidingar (OCD) er du plaga av tilbakevendande ubehagelege tankar og/eller tvangshandlingar. Det finst to dokumentert effektive behandlingsmetodar for OCD: eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

Les meir om Tvangslidelse
Informasjon frå helsenorge.no

Tvangslidelse

Tvangslidelse er en angstlidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

De vanligste tvangstankene omhandler redsel for 

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at det kan oppstå brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre kan plages av tanker med seksuelt innhold som oppleves blasfemisk, og tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er

  • overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spør gjentatte ganger om forsikring fra andre personer
Les meir om Tvangslidelse (helsenorge.no)

Innleiing

Nasjonal implementering av behandling for tvangslidingar (OCD) er fullført og det finst i dag eit OCD-team med spissa kompetanse i alle helseføretak. Det betyr at alle kan få behandling på sin heimstad.

Ein går ut frå at rundt 0.2-0.5 prosent av befolkninga har tvangslidingar. Dei fleste vert ramma tidleg i livet og ubehandla varer lidinga som regel livet ut (Frå "Nasjonal implementering av behandling for tvangsliding").

Tvangstankar

Dei vanlegaste tvangstankane omhandlar redsel for å bli smitta eller smitte andre med ein farleg sjukdom, samt at ein blir ramma av brann, innbrot eller andre ulukker. Enkelte blirt plaga av tankar dei opplever som upassande, ofte med seksuelt eller blasfemisk innhald. Andre slit med tankar om at dei kan kome til å gjere noko dei ikkje vil, slik som å skade nokon dei har kjær. Tankane er ikkje lystprega og det er ikkje noko ein ønsker å gjere. Når tankane dukkar opp fører dei med seg intenst ubehag og redsel for at det er ein reell risiko knytt til dei.

Tvangshandlingar

For å dempe ubehaget tvangstankane fører med seg og sikre at dei negative hendingane ikkje skjer, utfører ein tvangshandlingar. Dei vanlegaste er overdriven vasking eller sjekking av dører, vindauge eller elektriske apparat. Andre har tvangshandlingar knytt til overdriven orden, symmetri eller gjentaking. Mange utfører også mentale ritual, slik som å telje til bestemte tal, tenke på positive ord for å nøytralisere negative tankar eller spørje gjentatte gongar om forsikring frå andre personar.

Innsikt

Dei som er ramma av tvangsliding har på den eine sida ei innsikt og forståing for at tankane ikkje er rasjonelle og at tvangshandlingane er overdrivne eller unødvendige. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at dei ikkje vågar å stole på det dei eigentleg veit er rett.

Omfang

Det er vanleg å oppleve at det dukkar opp tankar med innhald ein ikkje går god for, som kan medføre ubehag. Det er også vanleg at ein forsøker å dempe ubehaget ved å tenke på noko anna eller utføre eit rituale, som å banke i bordet eller tenke på noko positivt for å nøytralisere den negative tanken. Forskjellen er at dei som er ramma av tvangsliding (OCD) opplever dette så ofte og så intenst at det i vesentleg grad går utover kvardagen. For mange legg det beslag på store delar av dagen.

Utgreiing og behandling ved OCD-team er spesialisert og tidsavgrensa.  

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, men anna helsepersonell kan også tilvise. Spesialisthelsetenesta vil då på bakgrunn av prioriteringsrettleiaren "Psykisk helsevern for vaksne" avgjere om du har krav på behandling.

Terskelen for å tilvise til eit OCD-team skal vere låg. Dersom pasienten blir vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er mistanke om tvangsliding, så er dette tilstrekkeleg. Etter ei slik vurdering ved lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), sender ein ei sekundærtilvising til OCD-teamet.
 
Kvifor sekundærtilvising?
Utgreiing og behandling ved OCD-teamet er spesialisert og tidsavgrensa. Mange som er ramma av tvangsliding har også tilleggslidingar og behov for oppfølging, utover det OCD-teamet tilbyr.
Tilvisingar skal derfor vere sekundærtilvisingar der saka er open, det vil seie der DPS eller BUP tilviste.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

Før du startar i behandling for tvangslidingar må du gjennom ei utgreiing for å avklare diagnosen nærmare. Dette for at behandlar skal tilpasse behandlinga di best mogleg og kunne sjå vekk frå eventuelle andre lidingar (komorbide tilstandar).

Utgreiinga består av:

  • Relevante testar og intervju, som på fagspråket blir kalla strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjema som du skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema).
  • Informasjon om sjukdomshistoria di (anamnese).
  • Observasjonar fra behandlarar (kliniske observasjonar).

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du saman med behandlar blir einig om mål for behandlinga. Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp, og det eksisterer mange ulike behandlingsstrategiar.

Det fins to dokumentert effektive behandlingsmetodar for OCD: eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

På grunn av kort behandlingstid, høgare grad av symptombetring, færre biverknader og lågare risiko for tilbakefall etter endt behandling, tilrår vi  ERP som førsteval (Frå "Behandling av tvangslidingar: Plan for nasjonal implementering av dokumentert verksam behandling").

Kognitiv terapi (CBT) og Metakognitiv terapi (MCT) blir òg nytta mot tvangslidingar. MCT er både eit supplement og eit alternativ til eksponeringsterapi. Nyare forsking viser at MCT gir god behandlingseffekt, men kontrollerte vitenskapelege undersøkingar er enno ikkje utførte. 

3. Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategiar for å hindre tilbakefall vil også vere tema i slutten av ein terapi.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Psykisk helsevern
E-post
Postadresse
Helse Førde, Klinikk for Psykisk helsevern, postboks 1000, 6807 Førde.
​​​​Logo
Organisasjonsnummer 983 974 732
​​​​