Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Førde

Behandling

Spiseforstyrring hos vaksne, dagbehandling

Eteforstyrringar er psykiske lidingar som er kjenneteikna av veldig merksemd på kropp, mat og vekt. Dei vanlegaste eteforstyrringane er overetingsliding, bulimi og anoreksi.

Anoreksi er kjenneteikna av eit utilstrekkeleg matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektauke og vedvarande åtferd som forhindrar vektauke. Sjølvfølelsen er overdrive relatert til kroppsbilde, og mange synest det er vanskeleg å forstå alvoret i situasjonen.
 

Bulimi er kjenneteikna av hyppige overetingsepisodar etterfølgt av åtferd som skal hindre vektauke, for eksempel sjølvframkalla oppkast. Ein person med bulimi opplever ofte ein følelse av å vere ute av kontroll under overetingsepisodane, og sjølvfølelsen er overdrive relatert til kroppsbilde.
 


Overetingsliding er kjenneteikna av gjentatte episodar med raske inntak av større mengder mat, utan at ein sjølv har kontroll over kor mykje ein et. Overetingsepisodane førekjem i gjennomsnitt minst éin gong i veka. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i forbindelse med overetinga. Overetingsliding kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikkje etterfølgt av sjølvframkalla oppkast eller andre handlingar som skal hindre vektauke.


Det finst også andre eteforstyrringar, som uspesifisert eteforstyrring, atypisk anoreksi og atypisk bulimi. 

Behandling av ei eteforstyrring kan skje poliklinisk eller ved innlegging. For dei fleste pasientar vil poliklinisk behandling vere tilstrekkeleg, men for nokre vil innlegging i døgneining vere aktuelt i delar av sjukdomsforløpet. 




Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlege og legevakt er dei som i hovudsak tilviser til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta vil då, på bakgrunn av prioriteringsrettleiaren – «Psykisk helsevern for vaksne» – avgjere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. Om behandling på ditt lokale DPS ikkje er tilstrekkeleg, kan du bli tilvist vidare til spesialisert behandling på eit Regionalt senter for eteforstyrringar.

Utredning

Det er eit krav om at spesialisthelsetenesta skal bruke kunnskapsbaserte metodar. I utgreiing av eteforstyrringar er det viktig med grundig kartlegging, som omfattar både fysiske (kroppslege) og psykiske plager. Utgreiing skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utgreiinga.

Enkeltbehandlingar (undersøkingar) som inngår i utgreiinga:
  • Somatisk undersøking, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utgreiing med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte testar. Dette kan vere både semistrukturerte intervju og sjølvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utgreiing. Det bør bli tilvist til odontologisk utgreiing ved mistanke om tannskader.



Behandling

Behandlingstilbodet blir tilpassa den enkelte personen. Overordna mål for behandling må alltid bli sett i lys av sjukehistoria, ressursane og motivasjonen for endring som pasienten har. Behandlinga må ha struktur og fokus, og må adressere symptoma knytt til eteforstyrringar. Alle som går i poliklinisk behandling for eteforstyrringar, bør også gå til regelmessige kontrollar hos lege, for å blant anna ta blodprøver. Dette blir oftast gjort hos fastlege. Ved undervekt bør det bli tatt regelmessig vekt, og ein bør jobbe med etedagbok eller liknande for å halde merksemda på reernæring og vektauke.

Det finst mange ulike typar psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som klart kan bli anbefalt. For bulimi er det anbefalt med kognitiv terapi. Kva type individualterapi som blir valt, bør bli vurdert individuelt og i samråd med pasienten.

Behov for legemiddelbehandling blir vurdert individuelt og i samråd med pasienten.

Forløpet ved eteforstyrringar varierer, og dette medfører at det individuelle forløpet og prognosane for den enkelte ikkje kan bli anslått.

Dei fleste får poliklinisk behandling på Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved behov for meir spesialisert behandling kan pasienten bli tilvist vidare til eit Regionalt senter for eteforstyrringar og få poliklinisk behandling der. 


Oppfølging

Når pasienten avsluttar poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommande følger anbefalingane som er gitt, og bruker anbefalte oppfølgingstilbod, også etter avslutning. For mange vil det vere viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

Kontakt

Psykisk helsevern

Kontakt Psykisk helsevern