Skriv ut Skulder heilt eller delvis ut av ledd

Vel utskrift fra denne sida

Vel alt

Skulder heilt eller delvis ut av ledd

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling

Dislokasjon av skulderen innebærer at et av skulderens ledd går helt eller delvis ut av normal stilling. Det skilles mellom dislokasjon av skulderleddet, der leddkulen til overarmen går ut av stilling i forhold til skulderbladet, og dislokasjon av kragebeinsledd, der kragebeinet går ut av stilling i forhold til skulderbladet eller brystbeinet. Dislokasjon av ledd forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten utløsende skade.

Innledning

Dislokasjon og forstrekking av skulderledd- og leddbånd:

Skulderleddet skiller seg fra kroppens øvrige store ledd i det at det tillater ekstremt store leddutslag. Dette er en forutsetning for bruk av armen slik mennesket bruker den. Bevegelighet oppnås på bekostning av stabilitet, og skulderen er derfor det av kroppens store ledd som oftest går ut av ledd (dislokerer). Årlig forekomst er ca. 23 nye tilfeller per 100.000 innbyggere. I ca. 85% av tilfellene går skulderen ut av ledd fremover, men det forekommer også at skulderen går ut av ledd bakover eller i begge retninger.

I forbindelse med skaden revner innfestning av leddbånd mot bein og gir en svakhet med risiko for nye dislokasjoner. Andre pasienter opplever smerte fra de skadede leddbåndene uten dislokasjoner. Ofte blir skulderen stående ut av ledd og må hjelpes på plass. I andre tilfeller glipper skulderen på plass av seg selv eller går ikke ut av ledd, til tross for at leddbånd skades. Risikoen for nye dislokasjoner avhenger først og fremst av pasientens alder. Pasienter under 30 år har stor risiko for nye dislokasjoner, opp mot 70% får ny dislokasjon etter førstegangs-dislokasjon. Eldre pasienter oppnår i større grad en stabil skulder uten behandling, men har ofte tilleggsskader, som beinbrudd og avrivning av sener. I kompliserte tilfeller forekommer skade på nerver ut til armen som kan gi kronisk redusert kraft og følelse i armen.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd- og leddbånd:

Kragebeinet har som oppgave å holde skulderen ut fra brystkassen og å gi muskulaturen et bedre moment ved bruk armen. For å muliggjøre bevegelse mellom brystkasse og skulderblad, noe som utgjør ca. halvparten av skulderens leddutslag, er kragebeinet forbundet til brystbein og skulderblad med ledd og tilhørende stabiliserende leddbånd. Ved et fall mot skulderen risikerer man at leddbånd rundt et av disse ledd overbelastes og revner, samtidig som leddet går ut av stilling (dislokerer) i større eller mindre grad. Ubehandlet blir leddet vanligvis stående ut av stilling og kan da gi smerter og redusert funksjon, spesielt ved aktivitet over skulderhøyde.

Ved dislokasjon, forstuing og forstrekking av ledd og leddbånd i skulderen, må det gjennomføres en utredning for å sikre korrekt diagnose og det må legges en behandlingsplan. Utredning innbefatter klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk. Man skiller på akuttbehandling av skulder som blir stående ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstander med gjentatte dislokasjoner. Avhengig av skadetype, tilleggsskader i bløtdeler/beinstruktur og pasientens alder/aktivitetsnivå må behandlingen individualiseres.

Henvisning og vurdering

Ved akutt skade mot skulderen med dislokasjon som blir stående ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlighet, må skulderen undersøkes akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøkelse og i noen tilfeller magnetrøntgen (MR) av skulderen aktuelt.

Ved kroniske smerter som følge av skade eller gjentatte luksasjoner i skulderen, starter utredning hos fastlege. Han/hun vurderer behov for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og henviser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved henvisning er det viktig at grad av funksjonshemming beskrives for å muliggjøre korrekt prioritering. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Arbeidsuførhet og gjentatte dislokasjoner i vanlig daglig aktivitet er eksempel på faktorer som tilsier raskere vurdering hos spesialist.

Det ønskes vedlagt beskrivelse av relevant billeddiagnostikk, inklusive eventuelle bilder tatt når skulder er ute av ledd. Det er viktig å angi hvor og når disse undersøkelsene er utført slik at bilder kan innhentes av sykehuset/klinikken, i den grad sykehuset ikke allerede har disse undersøkelsene.

Ved dislokasjon av skulderleddet med mistanke om beinbrudd eller seneavrivning (vanlig hos pasienter over 40 år), øker hastegraden for behandling. Det anbefales her at henvisende lege sikrer at skaden blir vurdert i tide enten gjennom telefonisk kontakt med vakthavende ortoped eller ØH-innleggelse for vurdering.

1. Utredning

Valg av behandlingsmetode avhenger av symptomer og hvor uttalte forandringer som påvises i bløtdeler og beinstruktur. Pasientens alder, mykhet i ledd og aktivitetsnivå påvirker også resultatet for de forskjellige behandlingsalternativene. Utredning i form av samtale, klinisk undersøkelse og vurdering av billeddiagnostikk er derfor avgjørende for å kunne gi gode behandlingsanbefalinger.

Les meir om MR undersøking

MR undersøking

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

1. Før

Førebuing heime

På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

Pacemaker/ICD, nevrostimulator
Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
Operert metall i kroppen ( til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
Tatoveringar
Er gravid

Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bort før undersøkinga startar.

Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

Ved undersøkingar av hovudet må ein unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan du ete og drikke som vanleg.

Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

Om du ammar ber vi om at du kontaktar røntgenavdelinga.

Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

Har du klaustrofobi?

Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du kan ringe eller ta kontakt (sjå under for kontaktinformasjon) dersom du trur dette blir eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på.

Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Informasjon om dette vert gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

Førebuing på sjukehuset

I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre for å få gode bilete.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.
Medan fotograferinga foregår høyrer du ein bankelyd i maskina.
Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio. Ta med eigen CD med musikk om du ønsker det.

Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

Når bileta vert tatt går personalet ut av undersøkingsrommet, men vi ser deg gjennom eit vindauge. Du får også ein alarm i handa som du kan bruke for å få kontakt med personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon eller kome inn i undersøkingsrommet.

Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

Undersøkingstida varierer frå 20 minutt til ein time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

Gjer det vondt?

Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel.

Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

3. Etter

Pasientar som har fått avslappande medikament bør ikkje køyre bil sjølve.

Etter at undersøkinga er ferdig, blir bileta vurdert av ein røntgenlege som lagar ein skrifteleg rapport av kva bileta viser. Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

Resultatet av undersøkinga vert sendt til legen som tilviste deg til MR-undersøkinga innan ei til to veker.

Ver merksam

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar.
Ein kan oppleve å bli heit under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel. Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa.
MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det takast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til MR- undersøking.

Besøksadresse: Førde sentralsjukehus; Lærdal sjukehus; Nordfjord sjukehus; SMS - Florø
Radiologisk avdeling
E-post: post@helse-forde.no

Les meir om CT

CT

CT er ei forkorting for computertomografi. Det er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast.
Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram. CT-undersøkinga har ulike navn avhengig av kva del av kroppen som skal undersøkast.

CT er veldig godt eigna til å få fram eventuelle endringar på lunger, hjerne, indre organ, blodårer og hjarte.

CT-undersøkinga er særs nyttig for å:

undersøke blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar.
oppdage svulstar og andre prosessar i heile kroppen.
avklare infeksjonar og betennelsestilstandar, samt vurdering av lungevev.
vurdere organskadar ved traume.

Mange trudde at CT kom til å forsvinne då MR-teknologien kom for nokre år tilbake. CT har framleis ei viktig rolle ved diagnostikk av mange tilstander. CT eignar seg til å vurdere mage og indre organ. Kreftsvulstar i lever, bukspyttkjertel, nyrer, binyrer og urinvegar kan kartleggast godt med CT. Det same gjeld for framstilling av bein og knoklar.

CT kan også nyttast ved vevsprøve (biopsi) av ein svulst.

Ved hjelp av CT ser røntgenlegen kor nåla skal førast for å treffe riktig stad. Undersøkinga vert gjort ved at ein stikk ei prøvetakingsnål inn til svulstvevet. Gjennom denne kan ein suge ut materiale til nærare gransking.

1. Før

Det kan vere aktuelt å drikke kontrast før undersøkinga. Kontrastvæska får du enten på sengeposten eller når du kjem til røntgenavdelinga. Væska du drikk gjer at magesekken og tarmane blir betre avgrensa mot andre delar av kroppen.

Før dei fleste CT-undersøkingar er det ikkje nødvendig å tømme tarmen, men før enkelte undersøkingar, spesielt tjukktarm, er dette ein del av førebuinga. Det får du eventuelt nærmare beskjed om når du får time til CT.

Dersom du har ei form for kontrastmiddelallergi eller diabetes må du gi beskjed til personalet på sengeposten og på røntgenavdeling. Sei også i frå om kva medisinar du nyttar dersom du blir behandla for diabetes.

Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.
Eksakt informasjon om førebuingar til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling, eller det vert opplyst ved avdelinga når timen blir avtalt.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på ein benk i CT-maskina.
Du blir bedt om å halde pusten i nokre sekund når bilete av for eksempel lungene eller magen skal takast. Sjølve biletserien er unnagjort på nokre sekund. Stundom tek ein fleire serier og bilete over fleire område.
Ein kan òg ta bilete i ulike kontrastfasar. Det vil seie at du får kontrastmiddel i arma og når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, vert det tatt bilete i serie av dei ulike organa.

Korleis undersøkinga blir utført varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Som regel tar undersøkinga mellom ti og 30 minutt, og er smertefri, bortsett frå i dei tilfella ei plastnål vert lagt inn i ei blodåre. Dette blir gjort viss du skal ha kontrast i åra. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.
Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, om allergiar eller astma og diabetes.
Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag, men mange føler ein forbigåande varme gjennom kroppen.

Du vert undersøkt liggande på eit motorisert bord som forflyttar deg inn i opninga av CT-maskina. Maskina er open frå begge sider. Du blir ikkje stengt inne i ein "tunnel".
Bordet beveger seg litt når bileta blir tatt.

Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Enkelte vil også bli bedt om å halde pusten nokre gongar. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen.

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Du blir observert gjennom eit vindauge og dei høyrer deg gjennom ein mikrofon i maskina.

3. Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga i 20 minutt etter at kontrasten er sett inn.
For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

Resultat av undersøkinga

Resultatet av undersøkinga kan du dessverre ikkje få med ein gong.
Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport av kva bileta viser. Rapporten vert sendt legen som tilviste deg innan ei til to veker.
Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

Ved akutte tilstandar får du eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Ver merksam

Røntgenkontrast gir svært sjeldan allergiske reaksjonar. Ein sjeldan gong kan ein få biverknader i form av varmekjensle. Kan gi redusert nyrefunksjon.

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrastvæske. Dette er ufarleg og betyr ikkje at du er allergisk.
Utslettet kan ved behov bli behandla med reseptfrie kløestillande middel.

Besøksadresse: Førde sentralsjukehus; Lærdal sjukehus; Nordfjord sjukehus; SMS - Florø
Radiologisk avdeling
E-post: post@helse-forde.no

2. Behandling

Ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling:

Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus avhengig av lokal organisering. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføre uten narkose men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. I noen tilfeller må pasienten legges i narkose for å gjennomføre behandlingen. Røntgen bør tas for å sikre korrekt posisjonering av leddet og fravær av beinbrudd som kan oppstå i forbindelse med skaden. Etter at skulderen er satt på plass gis en enkel slynge som smertelindring i 1-2 uker. Gradvis rehabilitering bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å opp normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum 6 uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med magnetrøntgen (MR).

Ved gjentatt dislokasjon av skulderledd:

For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av ledd uten forutgående skade er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har fysioterapi mindre mulighet for å gi en stabil skulder, men kan i tilfeller med lettere symptomer vurderes. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Pasient og lege må sammen vurdere fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.

Tradisjonell operativ behandling har bestått i åpen stabiliserende operasjon der leddbånd og leddleppe (labrum) refikseres til sin anatomiske plassering. Behandlingen har vært rimelig effektiv i å forhindre nye luksasjoner, med god forbedring av funksjon men med risiko for ny dislokasjon på ca. 10%.

Siden slutten av 1990-tallet har artroskopisk (kikkhullskirurgisk) stabilisering av skulderleddet blitt mye vanligere, og dominerer siden midten av 2000-tallet behandlingen i Norge. Fordelen er en mer anatomisk reparasjon av skaden, mindre arr, kortere operasjonstid og raskere rehabilitering. Behandlingen kan ofte utføres dagkirurgisk. Det funksjonelle resultatet og risiko for nye dislokasjoner på kort sikt, er på nivå med resultatene ved åpen kirurgi. Langtidsresultatene er imidlertid mer usikre, der risikoen for nye dislokasjoner er rapportert å være opp mot 30% etter 10 år.

Grunnet usikkerheten vedrørende langtidsresultat ved kikkhullsoperasjon anbefales alternative operasjonsmetoder hos pasienter med økt risiko for tilbakefall. Disse metoder har dog noe høyere risiko for komplikasjoner. De egner seg derfor kun for en undergruppe av pasienter, der kikkhullskirurgi enten har sviktet eller ikke vurderes å ha forutsetninger for å gi en stabil skulder.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd:

Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis overrevet og tilheler vanligvis uten spesifikk operativ behandling. Smerte i affisert ledd er dog vanlig og kan ofte vedvare det første året etter skaden. Ved kroniske smerter kan bløtdeler i leddet (menisken) fjernes ved artroskopi(kikkhullskirurgi) for å bedre plagene.

Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan man vurdere å akutt fiksere leddet i korrekt stilling, for å tillate nærliggende leddbånd å tilhele med korrekt lengde. Fiksasjonen gjøres normalt ved artroskopi (kikkhullskirurgi), men ved enkelte sykehus benyttes åpen operasjon med plate og skruer. Akutt fiksasjon bør gjennomføres innen 2 uker etter skaden for å gi et godt resultat.

Ved kronisk feilstilling i kragebeinsledd og for skader i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet benyttes vanligvis åpen kirurgi, der leddbånd forsterkes med sene fra annen del av kroppen (normalt sene fra låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

Avhengig av behandlingstype og lokal organisering gjennomføres behandling enten inneliggende eller som dagkirurgi. Vanligvis kan man utskrives dagen etter operasjon ved inneliggende kirurgi. Ofte brukes fatle i 2-6 uker. Rehabiliteringstid etter operasjon er minimum 4-6 måneder før tilbakegang til idrett og annen aktivitet med risiko for å pådra seg ny skulderskade. I denne perioden må man påberegne intensiv trening under overoppsyn av en fysioterapeut.

3. Oppfølging

I forbindelse med utskrivning fra sykehus må der foreligge en plan for videre rehabilitering sammen med fysioterapeut, evt. restriksjoner for bruk av armen og resept på adekvat smertestillende medisinering. Sykemelding må vurderes opp mot hvilket inngrep som er utført, pasientens arbeidstype og mulighet for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

Man forventer at operasjonssåret er tørt uten sekresjon ca. 7 dager etter operasjonen. Lokal rødme rundt sårkanter, sekresjon fra såret eller feber er faresignaler for infeksjon og må vurderes av lege.

Oppfølgingsrutiner varierer mellom sykehus og operasjonstyper. Man må forvente en normalisering av skulderfunksjon 4-6 måneder etter de fleste operasjonstypene.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved mistanke om infeksjon bør man kontakte behandlende sykehus direkte. Alternativt må lokal legevakt eller fastlege benyttes. Ved manglende fremgang i opptreningen bør man sammen med behandlende fysioterapeut vurdere behov for å kontakte behandlende sykehus.

Kontakt

Ortopedisk avdeling

Telefonar Ortopedisk avd. Førde: Sengepost 57 83 93 73 Vaktrom vest 57 83 95 04 Vaktrom aust 57 83 99 66 Seksjonsleiar 57 83 92 61
E-post: post@helse-forde.no
Postadresse: Helse Førde, ortopedisk avdeling, postboks 1000, 6807 Førde.

Førde sentralsjukehus

Besøksadresse: Svanehaugvegen 2(Google maps); Svanehaugvegen 2, 6812 Førde
Telefon: 57839000
E-post: post@helse-forde.no

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande. Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte.

Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Parkering FSS

Det er sett av 99 parkeringsplassar som er eksklusive for pasientar og pårørande (sjå raudt område på kartet). All parkering ved alle Helse Førde sine institusjonar er gratis, men det blir gitt parkeringsbot ved feilparkering. Ein må følge skiltinga rundt Førde sentralsjukehus.

På to parkeringsplassar ved Førde sentralsjukehus er det automat for parkeringsbillett. Eller pasientar kan nytte parkeringsbeviset som er tilsendt ved innkalling.

Pårørande kan nytte automaten til å ta kontakt med resepsjonen inne på sjukehuset. Pårørande må då gi beskjed om kven de skal besøke på sjukehuset for så å få ein billett frå automaten.

Blodgjevarar har eigne parkeringsplassar og må nytte eige parkeringsbevis som blodgjevarar får.

Pasienthotell

I 7. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthote.

Pasienthotellet har 21 senger. Dei er fordelt på sju enkle rom og sju doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Trådlaust nett - internett

Alle somatiske sengepostar i Helse Førde har trådlaust gjestenettverk. Dette er gratis for pasientar, pårørande og besøkande.

Du kan ta med bærbar PC, mobiltelefon og nettbrett og nytte vårt gjestenett uten kostnad.

Passord på SMS

Du som ønskjer å nytte internett blir beden om å legge inn mobilnummeret ditt. Du treng ikkje gje opp andre opplysningar enn det. Brukarnamn og passord får du tilsendt som ei tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar før du treng å be om nytt passord på innloggingssida.

Årsaka til innlogging er krav til tryggleik i sjukehusnettverket og er same type løysing som du finn på flyplassar og hotell.

Ta kontakt med resepsjonen eller avdelinga for meir informasjon.

Visittider Førde sentralsjukehus

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller annan nær omsorgsperson samt søsken til barnet kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.