HELSENORGE
Psykisk helsevern

Psykose, pakkeforløp

Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.

Ventetider

Innledning

Pasientforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pasientforløp for psykose.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i forløpet. Underveis kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.

For å sikre at du får god oppfølging har pasientforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i forløpet ditt.

Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pasientforløpet og hva det inneholder:

Skjematisk oversikt over pakkeforløp fra henvisning til avslutning og videre oppfølging i kommunen. Grafikk

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.  

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende
    livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko


  

  

Utredning

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.

Forløpskoordinator

Når du er i et pasientforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:

  • være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
  • koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
  • ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
  • informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende 
  • koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen

Første samtale

Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.

I forløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.

Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.

Les mer om pasientforløp og utredning på helsedirektoratet.no:

Kartlegging og utredning ved mistanke om psykoseutvikling og ved psykoseKartlegging og utredning ved tilbakevendende psykoseepisode(r)

Behandling

I oppstarten av behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Behandling for psykose består vanligvis av samtaler, medikamentell behandling og et strukturert familiesamarbeid. Bildeterapi, musikkterapi og fysisk trening er andre tilbud som mange har god nytte av.

Behandlingen vil variere ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene, og behandlingen skal tilpasses til dine ønsker og behov. Det er svært viktig at du får kontinuerlig behandling i den perioden du trenger det, og at dine behandlere samarbeider med fastlege og eventuelle andre instanser som gir deg bistand. Dette er særlig viktig dersom du har omfattende eller sammensatte problemer, for eksempel på grunn av rusavhengighet.

Vi legger opp til at du får spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Behandlingen evalueres fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktig for å kunne gi god behandling.

Behandlingsplan

Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom forløpet. En behandlingsplan bør minimum inneholde:

  • behandlingsmål
  • rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
  • behandlingstilnærminger og tiltak: samtaler, medikamenter, familieintervensjon, eventuelt andre tiltak
  • eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
  • plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
  • ansvarlige for de ulike tiltakene
  • pasient og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
  • kriterier for avslutning
  • plan for evaluering av tiltakene


Somatisk helse

Det er utarbeidet konkrete anbefalinger om ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Dette er ikke et selvstendig forløp, men alle pasientforløpene har anbefalinger om kartlegging av somatisk helse og levevaner. Pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.




Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter forløpet.

Ved avslutning av pasientforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester som skal koordineres må denne være del av individuell plan (IP). Koordinator/behandler i spesialisthelsetjenesten, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkpunkter i avsluttende samtale

Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):

  • Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
  • Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
  • Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
  • Oppdatert legemiddelliste
  • Eventuell sykemelding
  • Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak

Les mer om tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving i Forskrift om utskrivningsklarepasienter (lovdata.no).

Sjekkliste ved avslutning av pakkeforløpet

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølging/koordinering av eventuelle videre tiltak i kommunen.
  • Pasienten har egnet bolig og trygg økonomisk situasjon.
  • Pasienten har tilbud om skole, arbeid eller meningsfull aktivitet eller en plan for videre tiltak.
  • Det er informert om hvor pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege informeres om aktuelle selvmordrisikovurderinger/ voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.
 
 
Les mer om Habilitering/rehabilitering, psykisk helsevern

Habilitering/rehabilitering, psykisk helsevern

(Re-)habilitering innebærer å hjelpe deg til å etablere en mest mulig selvstendig tilværelse med tanke på boforhold, dagligliv, fritid og skole/arbeid. Du er selv med på å styre behandlingen etter egne ønsker og behov.

Vi deler inn (re-)habilitering i:
  • aktiviteter i dagliglivet
  • sosial ferdighetstrening
  • kognitiv trening
  • skole/utdanning/arbeid
  • arbeidsrettede tiltak
  1. Før

    (Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

  2. Under

    Aktiviteter i dagliglivet

    Å mestre aktiviteter i dagliglivet er viktig både for psykisk og fysisk helse. Psykisk bidrar det til mer selvstendighet, økt selvbilde og bedre livskvalitet. Fysisk bidrar det til økt muskelstyrke og bevegelighet.
    Vi legger opp til individuelt tilpassede opplegg. Planlegging av aktivitene skjer sammen med deg som pasient.

    Sosial ferdighetstrening:

    Personer som lider av langvarige psykoselidelser vil ofte ha vanskeligheter med å mestre sosial kommunikasjon, og å etablere nære og langvarige relasjoner.
    Sosial ferdighetstrening vil blant annet bestå av veiledning/læring til sosial mestring og sosiale ferdigheter. , gjerne basert på situasjoner som er en naturlig del av miljøet i avdelingen. Ferdighetstreningen vil foregå både enkeltvis og i grupper. Treningen rettes mot situasjoner pasienten møter i sitt eget hverdagsliv, med vekt på boforhold og dagligliv.

    Kognitiv trening:

    Schizofreni er forbundet med problemer knyttet til hukommelse, oppmerksomhet og evne til planlegging («arbeidsminne»). Etter hvert har det begynt å komme forskningsresultater som tyder på at det kan være mulig å oppnå generaliserbare effekter.
    Kognitiv trening vil blant annet bestå av enkle treningsøvelser, praktisk hjelp og tilpasninger i hjem, skole og arbeid. Samt enkle treningsøvelser for å bedre disse funksjonene.
    Skole/utdanning/arbeid:
    Personer med psykoselidelser har de samme behovene og ønskene som andre når det gjelder å skaffe seg en utdanning. Men på grunn av psykisk sykdom vil de ha ha en større risiko for å komme på etterskudd med utdanningen. Spesielt på grunn av at lidelsene ofte debuterer i ungdomsårene. Det vil ofte være spesielt utfordrende å vende tilbake til skolen etter perioder med aktiv sykdom og behandling.
    Tiltak knyttet til skole/utdanning er sentrale deler av behandlings- og oppfølgingstilbudet, og vi legger vekt på samarbeid med utdanningssteder. Vi legger også vekt på å formidle kunnskap om psykoselidelser og om hvordan skolen kan bidra med å legge til rette for deg.
    Arbeidsrettede tiltak:
    Personer med psykoselidelser vil, på grunn av følger av sin psykiske lidelse, ofte få betydelige problemer med å etablere seg innen normalt arbeidsliv.
    Verdens helseorganisasjon WHO anbefaler arbeid som et viktig tiltak for å integrere personer med psykiske lidelser i samfunnet. Halvparten av mennesker med alvorlig psykisk lidelse ønsker å delta i arbeidslivet, og angir at en viktig motivasjon ved det å være i arbeid er ønsket om normalitet, likeverd og sosial integrasjon. Forskning viser i tilegg at arbeid virker positivt inn på sosial fungering og mange aspekter ved psykisk helse.

  3. Etter

    (Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.

Gå til Habilitering/rehabilitering, psykisk helsevern

Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?