HELSENORGE
Kvinneklinikken

Muskelknutar på livmora

Livmorknutar (myomer) er vanlegvis ufarlege og gir ofte få symptom. Hos nokon kan dei forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødingar, men plagene blir vanlegvis betre etter overgangsalderen. Det finst effektiv behandling for livmorknutar.

Ventetider

Innleiing

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknutar får symptom. Livmorknutar som sit spesielle stadar i livmorveggen eller som blir store, kan forårsake problem. Dette kan vere:

  • Store blødingar eller menstruasjonssmerter
  • Smerter eller trykkfølelse i magen
  • Må ofte på toalettet
  • Smerter under samleie
  • Problem med å bli gravid (sjeldan)
  • Spontanabortar

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som tilviser deg til utgreiing ved mistanke om muskelknutar på livmora.

Utgreiing

Det er fleire faktorar som avgjer kor lang tid ein utgreiingsfase vil vere. Om du har store plagar, kan utgreiingsfasen bli kortare då du vil bli prioritert foran andre pasientar med mindre plagar. Om du må gjennom fleire forundersøkingar som eit ledd i di utgreiinga vil dette gjere at utgreiingsfasen blir lengre. Til tider kan det vere mange pasientar som ventar på same behandling, noko som også kan påverke ventetida.

Undersøkingar

Det er vanleg å få innkalling til ein undersøking på sjukehuset før eventuell behandling startar. Du vil då bli undersøkt av ein lege / gynekolog som utfører ei gynekologisk undersøking og tar vaginal ultralyd. Andre undersøkingar kan vere nødvendig i tillegg for å bestemme kva for behandling som vil vere best for deg.

Før du kjem til undersøking:

  • Tenk gjennom kva plagar du har og korleis dei hemmar deg i kvardagen.
  • Om du er plaga med vaginale blødingar er det fint om du kan telle antall bind du bruker til dagleg, og beskrive kor mykje du blør.
  • Om du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillande og eventuelt kor mykje.
  • Ta gjerne med ein oversikt over dine faste medisinar og informér om eventuelle allergiar. 

Følgande undersøkingar kan vere ein del av utgreiinga:

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking (GU) er ei undersøking av underlivet hos kvinner. Det blir brukt ved utgreiing av gynekologiske lidingar. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan.

  1. Før

    Du må vere avkledd nedantil like før undersøkinga. Du kan ikkje ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beina opp, hvilande i ein beinhaldar. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam.

    Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

    I nokre tilfeller må gynekologen gjere ein generell undersøking, og vil ta både røntgen og blodprøvar.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

  3. Etter

    Når undersøkinga er ferdig kan du reise heim. Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

Avdeling
Kvinneklinikken
Stad
Førde sentralsjukehus
Les meir om MR undersøking

MR undersøking

Ved MR-undersøking ligg du i eit magnetfelt, mens MR-maskina lager bilete ved hjelp av radiobølger. MR-undersøking inneber ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du:

    • har pacemaker
    • har høyreapparat
    • har klips på blodkar i hovudet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har anna innoperert metall i kroppen og elektronikk
    Sjekkliste: Dette må bli fjerna før undersøkinga:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Desse kan bli øydelagt av magnetfeltet.
    • Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke. Desse kan bli trekt inn mot apparatet i stor fart.
    • Høyreapparat. Det kan bli påverka av magnetfeltet.
    • Tannprotesar. Dei kan forstyrre i bileta og lause tannprotesar må bli tatt ut om du skal undersøke hovudet/halsområdet.
    • Augesminke. Den kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.
    Dersom du bruker medisinar kan du ta dei på vanleg måte.
    MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel
    I nokre tilfelle må vi sette kontrastvæske i ei blodåre. Da blir eit tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i di blodåre. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrastvæske i forbindelse med undersøkinga vil det i nokre tilfelle vere behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av ein blodprøve. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldan biverknadar i form av allergiliknande reaksjonar.
    Har du klaustrofobi?
    Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du bør ta kontakt med avdelinga dersom du trur dette kan bli eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å liggje og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmjølk er minimal, og du kan ta MR sjølv om du ammer.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.

    Mens fotograferinga skjer høyrer du ein rekke bankelyder i maskinen. Du får øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden. Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår.

    Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

    Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

    Undersøkingstida varierer frå 15 minutt til 1 1/2 time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

    Gjer det vondt?

    Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

    Man kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt eller farleg. Denne følelsen gir seg når undersøkinga er over.

    Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

  3. Etter

    Er du innlagt på sjukehuset kjem du tilbake til avdelinga. Dersom du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutt. Ellers kan du reise hjem når du er ferdig. Har du brukt avslappande medikament bør du ikkje køyre bil sjølve.

    Resultatet av undersøkinga
    Bileta blir granska av ein radiolog (overlege) som lager ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt til legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Ver merksam

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkinga vil det i nokre tilfelle vere behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av ein blodprøve. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt.

Gå til MR undersøking

Avdeling
Radiologisk avdeling
Besøksadresse
Førde sentralsjukehus
Lærdal sjukehus
Nordfjord sjukehus
SMS - Florø - Helse Førde sine tenester i Florø
Les meir om CT

CT

CT er ei røntgenundersøking der vi tar tverrsnittbilete av aktuelle område i kroppen. 
CT-undersøking er nyttig for å:
  • undersøke blødningar, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskader
  • oppdage svulstar og andre prosesser i heile kroppen
  • vurdere om kreftbehandling verkar
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar
  • vurdere organskadar etter skader (traumer)
  • vurdere tilstandar i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
CT-undersøkelser har ulike namn avhengig av kva del av kroppen som skal undersøkast.
I kvart enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å setje røntgenkontrast intravenøst.
  1. Før

    Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gje beskjed til legen som tilviser deg dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast, som har krevd behandling.
    CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Førebuing på sjukehuset
    Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte og liknande må takast vekk frå området som skal undersøkast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta.
    Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre. Du vil på førehand bli spurt om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar.

  2. Under

    Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra kva som skal undersøkast. 
    Som regel tar undersøkinga mellom 10 - 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.
    Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som forflyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tatt beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bedt om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, blir det tatt bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.
    Resultat av undersøkinga
    Bileta blir granska av ein røntgenlege (overlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt. 

Ver merksam

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer røntgenstråler og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege.
Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.  

Gå til CT

Avdeling
Radiologisk avdeling
Besøksadresse
Førde sentralsjukehus
Lærdal sjukehus
Nordfjord sjukehus
SMS - Florø - Helse Førde sine tenester i Florø

 

Behandling

Medisinar som behandling

Nokon gonger kan livmorknutar bli behandla med medisinar. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisinar for å sjå om det kan hjelpe før operasjon blir eit alternativ. Om dine livmorknutar skal behandlast med medisin, er det ikkje nødvendig å vere innlagt på sjukehus. Du vil då bli fulgt opp av legen for å sjå om medisinane har ønska og tilstrekkeleg effekt. Dette er det legen som avgjer.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den riktige behandlinga for deg, vil du bli kalt inn på nytt til operasjonsførebuingar. Du vil då få snakke med tilsette som er involvert i behandlinga du skal gjennom; det kan vere sjukepleiar, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Her vil du skriftleg og munnleg informasjon om inngrepet, og du vil kunne stille spørsmål.

Det finst ulike typar operasjonar som kan hjelpe. Nokre operasjonar blir gjort som dagbehandling, og du kan reise heim same dag som operasjonen. Andre operasjonar krev innlegging og overnatting på sjukehus i 1-3 dagar etter operasjonen.

Ulike typar operasjonar

Ein operasjon der ein kun fjernar muskelknuten på livmora blir kalla ein myomektomi. Då beheld du livmora, og du kan framleis få barn. Ikkje alle livmorknutar (myomer) er eigna for denne operasjonen. Nokre gonger kan muskelknuta ligge slik at det ikkje er mogleg å fjerne berre muskelknuten. Dette kjem an på kor dei sit, kor mange dei er og kor store dei er. Det er legen som avgjer kva slags operasjon som er best for deg.

Det finst ulike operasjonsmetodar for å fjerne muskelknutar på livmora. Det er legen som avgjer kva slags operasjon som er best for deg:

  • Kikholskirurgi (laparoskopi)
  • Open kirurgi (laparotomi)
  • Reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
  • Embolisering


Det er viktig å vite at uansett kva type operasjon ein vel for å fjerne muskelknutar på livmora, så kan muskelknutane komme tilbake. 

Samval

Når du har blitt syk eller har eit helseproblem, er det ofte fleire ulike moglegheiter for både undersøkingar og behandling. Her finn du samvalsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

Førebuingar før operasjonen

  • Du skal ikkje utføre intimbarbering 6 veker før operasjon. Dette for å unngå at du lagar små sår i huda som kan auke faren for infeksjon etter operasjonen.

  • Før du drar frå heimen, må du dusje (same morgon eller kvelden før) med vanleg såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må vere tørr i håret på operasjonsdagen for ikkje å fryse.

  • Ikkje ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusja.

  • Fjern eventuell naglelakk, smykke, ringar og piercingar.

  • Ta med deg eventuelle faste medisinar. Legen vurderer om det er nokon av dei faste medisinane som du skal ta på operasjonsdagen. 
  • Du må faste før operasjon.

​Faste

Før operasjonen må du faste. Det inneber at du ikkje kan ete, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må vere tom for at ikkje mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følgjer instruksjonane om korleis du skal kome godt førebudd til sjukehuset. Dersom du ikkje følger reglar om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsetje operasjonen.

Du skal ikkje ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det vere andre rutinar som gjeld. Dette blir du orientert om på sjukehuset før operasjonen.


Operasjonsdagen

Når du kjem til sjukehuset for å bli operert, blir du møtt av ein sjukepleiar som klargjer deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og ei seng å liggje i medan du ventar på å bli kjørt til operasjon. Sjukepleiaren vil fjerne kjønnshåra slik at det ikkje er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt nokre spørsmål for å kvalitetssikre at alle førebuingar er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelinga. Avhengig av kva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøving (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Under operasjonen

Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Ein fordel med kikholsoperasjon er at du vil komme deg mykje fortare etter operasjonen, enn om det blir gjort med open kirurgi. Operasjonen blir gjort med kikholsteknikk (laparoskopi). Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ei lita opning i navlen. Instrumentar på storleik med ei lita fingerbreidde blir handtert via små snitt i huda. Dei indre organa blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ane laus frå livmora og gjennom ei av dei små opninga i huda. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å reise heim same dag, eller dagen etter operasjonen.

Open kirurgi (laparostomi)

Ved open kirurgi blir det enten laga eit snitt nedst på magen («bikinisnitt») eller på langs frå under navlen og nedover. Det er legen som avgjer kva for snitt du får. Kirurgen som opererer deg løyser muskelknuten/-ane frå livmora, og fjernar han gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å bli på sjukehuset i om lag 3 dagar etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via eit instrument som førast inn i livmora via skjeden, og så blir muskelknuten/-ane fjerna eller brent bort. Om ein berre fjernar ein muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjonar og ha moglegheita for å bli gravid. Om heile livmorslimhinna blir fjerna, er moglegheita for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøving, og inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinna blir oftast utført som dagkirurgi. Det vil seie at du kan reise heim same dag som operasjonen.

Embolisering

Dette er eit inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partiklar blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ane i livmora, og lagar ein kunstig blodpropp. Knutane får ikkje blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillande. Smertane kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen

Etter operasjonen blir du liggande på oppvakningsavdelinga i nokre timar. Ein lege vil informere deg om korleis operasjonen har gått. Når du er ferdig overvaka og narkosen eller ryggbedøvinga har gått ut, blir du enten flytta over til sengepost eller kan reise heim avhengig av kva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å vere svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbod om kvalmestillande. Du vil også få smertestillande jamnleg etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter ein operasjon. Du bør ha følge første gang du skal opp av senga etter operasjonen. Dette kan sjukepleiarane hjelpe deg med.

Etter kikholsoperasjon og open kirurgi vil det bli lagt inn eit blærekateter og eventuelt eit dren under operasjonen. Dette blir som oftast fjerna same dag eller dagen etter.

Komplikasjonar

Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men det kan skje:

  • Bløding under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæra, såret eller djupt i magen
  • Skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
  • Nerveskadar som gir endra kjensle i hud (sjeldan)
  • Blodpropp (sjeldan)
  • Problem med bedøving (svært sjeldan)

Oppfølging

Kva for behandling du mottar, vil avgjere ditt behov for oppfølging. Ofte er det tilstrekkeleg å bli fulgt opp av fastlegen eller din private gynekolog. Andre gonger vil du få ei innkalling til time på sjukehuset for å bli sett på av ein spesialist. Legen som behandlar deg vil bestemme korleis du skal følgast opp etter avslutta behandling på sjukehuset.

I tida etter operasjonen er det viktig at du tilpassar aktivitet etter korleis kroppen fungerer. Her får du ei oversikt over atterhald og omsyn ein må ta etter dei ulike operasjonane.

Smerter

  • Du kan forvente smerter etter operasjonen. Kor sterke smerter er avhengig av kva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillande jamnleg heile døgnet når du er på sjukehuset, og ein resept på smertestillande du kan bruke når du kjem heim.

  • Ved dagkirurgi, det vil seie du reiser heim same dag som operasjonen, er det vanlegvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillande (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) i heimen, slik at du har smertestillande tilgjengeleg ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.

  • Ved open kirurgi blir det nokon gonger lagt inn eit epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjerna dagen etter eller to dagar etter operasjonen.

  • Ved kikholsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgolvet grunna CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å vere i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

  • Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikkje lar seg lindre av dei smertestillande du får. Det er individuelt kor sterke smerter ein har etter operasjon, og ein vil derfor ha individuelle behov for smertestillande.

     

Operasjonssår

Ved open kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løyser seg opp av seg sjølv, eller såret vil bli stifta igjen.

  • Vi legg bandasje over såret som berre skal skiftast om det kjem blod gjennom. Dei fleste bandasjane som blir brukt, toler vatn og du kan dusje utan å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventeulle stiftar skal fjernast etter 10-12 dagar. Om det er brukt stiftar under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjerna desse.

  • Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ei pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir pressa saman.

  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposar, golvvask, snømåking, støvsuging og lignande. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.

  • Har du små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva musklar du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittande stilling med armmusklane. Bruk lårmusklane når du skal plukke opp noko frå golvet.

Ved kikholskirurgi vil operasjonen late etter seg fire små arr som er ca. 1-2 cm lange, der det eine er i navlen.

  • I navlen og i midtlinja over skambeinet blir det sett eit sting med tråd som løyser seg opp av seg sjølv. Dei minste sårflatene blir som oftast trekt saman med «strips», og det blir lagt ein beskyttande bandasje over.

  • Bandasjen skal ikkje skiftast, og om han ikkje har løyst seg etter ei veke kan du sjølv fjerne han. Bandasjane skal kun skiftast om det kjem blod gjennom eller dei har blitt våte etter dusjing eller lignande.

Bløding

  • Du kan få bløding frå skjeden dei første dagane. Dette er heilt normalt. Du skal då bruke bind og ikkje tampong.

  • Ved reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon) avtar blødinga i stor grad dei første døgna. Det er vanleg med utflod som kan vare i 4-6 veker. Utfloda er brunleg på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tampong i 4-6 veker etter inngrepet eller til utfloda er normal.

     

Dusj og hygiene

  • Du kan dusje etter eit døgn. Karbad og basseng bør du unngå til såra har grodd.
     

Røyk og snus

  • Dersom du røyker eller snuser, må du vere merksam på at det kan gjere deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme heim.
     

Svar på prøvar

  • Det som blir fjerna under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret er vanlegvis klart etter nokre veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsjukehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.
     

Kontroll

  • Som oftast er det ikkje nødvendig med kontroll etter du har fjerna livmora. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser heim.


 Restitusjon og sjukmelding

  • Hugs at du som er nyoperert treng ro og kvile. Trening som aerobic og lignande bør du vente med i minst 6 veker, 8-12 veker ved open kirurgi.
  • Det er smerteterskelen som styrer kor fysisk aktiv du klarer å vere i tida etter operasjonen. Du skal ikkje gjere noko som gjer vondt.
  • Unngå samleie 8 veker etter kikholsoperasjon og open kirurgi, 4-6 veker etter reduksjon av livmorslimhinna.
  • Lengde på sjukmelding er avhengig av kva slags operasjon du har gjennomgått. Ved reduksjon av livmorslimhinna er det vanleg med 3-7 dagar sjukmelding; ved kikholsoperasjon 14 dagar etter operasjon; ved open kirurgi er det vanleg med rundt 4 veker sjukmelding avhengig av kor fysisk krevande arbeid du har. 

Faresignal

Ved kikholsoperasjon eller open kirurgi, ta direkte kontakt med sjukehuset på avdelinga som opererte deg dersom:

  • Du har feber over 38 gradar
  • Operasjonssåret ser raudt og hovent ut.
  • Du har smerter som ikkje lar seg lindre av smertestillande medisin.
  • Du får smerter / hevelse i beina eller svært tung pust.
  • Bandasjen blir blødd gjennom fleire gonger om dagen.
     

Ved reduksjon av livmorslimhinna, ta kontakt med lege dersom:

  • Du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

​Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

​Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

​Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

​Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte. 

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Parkering ved Førde sentralsjukehus

Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Bommen ved pasientparkeringa opnar seg automatisk. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:

Pasienthotell

​I 7. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthote.

Pasienthotellet har 21 senger. Dei er fordelt på sju enkle rom og sju doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Prest og samtaleteneste

​Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

Trådlaust nett - internett

Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
 

Visittider Førde sentralsjukehus

For å avgrense smitte under pandemien kan det vere andre visittider og reglar som gjeld. Sjå Smittestatus virussjukdomar​ for meir informasjon.​​

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.

Fann du det du leita etter?