Lymfekreft

Behandlingsprogram, Kreftavdelinga

Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen behandles med cellegift, immunterapi og strålebehandling.

Les mer om Lymfekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Lymfekreft

​​​Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfomer. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom.

Symptomer på lymfekreft

Vanlige symptomer

  • Hovne lymfeknuter
  • Infeksjons- og blødningstendenser

Hovne lymfeknuter kan føre til hoste eller pusteproblemer fordi hovne/forstørrede lymfeknuter presser på luftveiene. Kan også føre til nedsatt nyrefunksjon der lymfeknutene setter urinledere i klem.

Tilleggssymptomer

  • smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
  • hoste eller pustebesvær
  • krafttap
  • økt tendens til infeksjoner
  • økt blødningstendens

Spesifikke allmennsymptomer kan være nattesvette, feber og vekttap.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.​

Les mer om Lymfekreft (helsenorge.no)

Innledning

Ved lymfekreft er det en av immunforsvarets celler som har utviklet seg til en kreftcelle. Immunforsvarets celler sirkulerer normalt i blodet og lymfesystemet, det vil si at lymfekreftcellene i prinsippet kan finnes over alt i kroppen. De vanligste stedene man finner lymfekreft er imidlertid i lymfeknuter, beinmarg og milt.

Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.

Lymfekreft inndeles i to hovedtyper: Hodgkin lymfom (utgjør vel 10 %) og Non-Hodgkin lymfom (utgjør knapt 90 %). Det er litt flere menn enn kvinner som får påvist lymfekreft, og sykdommene kan ramme i alle aldre. Hodgkin lymfom sees imidlertid typisk hos unge voksne og Non-Hodgkin lymfom sees typisk hos de voksne eller hos eldre.

Lymfekreft er en samlebetegnelse på mange ulike sykdommer. Spesielt finnes det mange ulike typer av Non-Hodgkin lymfom. Når det gjelder Non-Hodgkin lymfom skiller man ofte mellom to hovedgrupper: De langsomtvoksende og de hurtigvoksende. 

Langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom er oftest sykdommer hvor behandling ikke kan gjøre en frisk. Men de fleste med slike sykdommer vil kunne leve godt i mange år – og få behandling i perioder. Hurtigvoksende Non-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom er sykdommer hvor behandlingen i de fleste tilfeller vil ha som målsetting å gjøre en frisk, spesielt gjelder dette hos unge og voksne personer.

Henvisning og vurdering

Fastlegen undersøker deg og dine symptomer. Det tas blodprøver på legekontoret. Ved funn som gir begrunnet mistanke om lymfekreft henvises du til spesialisthelsetjenesten i et pakkeforløp for lymfekreft.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det vanligste symptomet på sykdommen er forstørrede lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.         

Forstørrede lymfeknuter mellom lungene kan av og til merkes som tung pust eller vedvarende hoste. I magen kan man noen ganger kjenne oppfyllinger, andre ganger kan man ha ubehag i mage/rygg. Noen ganger kan forstørrede lymfeknuter i lyske/bekken medføre hevelse i en fot.      

Lymfekreft i beinmargen trenger ikke å gi symptomer. Av og til kan man imidlertid se påvirkning av blodverdiene. Blodprosenten kan bli lav (gir slapphet), de hvite cellene kan bli lave eller høye (eventuelt med økt infeksjonstendens som følge) og blodplatene kan bli lave (gir lettere blødning).    

Lymfekreft kan også gi generell sykdomsfølelse, vekttap, nattesvette, feber og/eller generalisert hudkløe.    


Følgende symptomer eller funn kan gi mistanke om lymfekreft, alene eller i kombinasjon:                                              

  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Blodpropp i armer/ben eller lunger
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Forstørret milt

En eller flere av følgende situasjoner gir begrunnet mistanke om lymfekreft:                                                

  • En eller flere forstørrede lymfeknuter > 2 cm uten annen forklaring
  • Påvirket allmenntilstand, spesielt nattsvette, feber og vekttap, i tillegg til forstørrede lymfeknuter
  • Pasienten som har vært undersøkt radiologisk på grunn av uklare symptomer og der disse undersøkelser gir mistanke om lymfekreft
  • Biopsi av lymfeknute eller svulst viser lymfekreft

Det skal fremgå i henvisningen hvilke faktorer som utløser begrunnet mistanke. Henvisningen sendes til sykehus med spesialistkompetanse innen hematologi/onkologi.    

Pakkeforløp for lymfom (Helsedirektoratet)                                  

1. Utredning

Ved mistanke om lymfekreft må diagnosen bekreftes ved en vevsprøve (biopsi). Dersom diagnosen blir bekreftet fører dette til videre undersøkelser ved en spesialavdeling på sykehus.

Aktuelle undersøkelser kan være for eksempel blodprøver, beinmargsprøve, CT, PET-CT og MR. Hensikten med disse undersøkelsene er å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Den eksakte undergruppen av lymfekreften og sykdomsutbredelsen vil danne grunnlaget for behandlingen.

Utredningen fra første fremmøte på sykehus til det tas en beslutning vedrørende behandling kan variere men er vanligvis omtrent 2 uker.

Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

1. Før

Førebuingar heime

Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.
Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

Førebuing på sjukehuset

Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte.

Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slik blir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene på innsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen og på føtene kan og nyttast, men hos pasientar  med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene.

Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere.

I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva.

Lokalbedøvande krem, EMLA kan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.
 
Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum.

Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.  

3. Etter

Resultat av undersøkinga

Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg.

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Blodprøve

Beinmargsprøve frå hoftekam

Beinmargsprøve frå hoftekam

 

Benmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven gjøres i lokalbedøvelse.

1. Før

 

Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

2. Under

 

Du blir bedt om å legge deg på siden en behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette markeres.

Du får lokalbedøvelse. 

Du vil kjenne litt akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna. Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Noen kan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte.

Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål. Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

3. Etter

 

Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Det er ikke unormalt å føle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet. Bandasjen kan fjernes etter noen timer.

Kreftavdelinga

Telefon
57 83 96 65 (poliklinikk) - 57 83 93 12 (sengeposten) - 41 53 05 80 (palliativt team)
E-post
Postadresse
Helse Førde, Kreftavdeling, postboks 1000, 6807 Førde.

CT

CT

CT er ei forkorting for computertomografi. Det er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast.
Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram. CT-undersøkinga har ulike navn avhengig av kva del av kroppen som skal  undersøkast.
 

CT er veldig godt eigna til å få fram eventuelle endringar på lunger, hjerne, indre organ, blodårer og hjarte.

CT-undersøkinga er særs nyttig for å:

  • undersøke blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar.
  • oppdage svulstar og andre prosessar i heile kroppen.
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskadar ved traume.

Mange trudde at CT kom til å forsvinne då MR-teknologien kom for nokre år tilbake. CT har framleis ei viktig rolle ved diagnostikk av mange tilstander. CT eignar seg til å vurdere mage og indre organ. Kreftsvulstar i lever, bukspyttkjertel, nyrer, binyrer og urinvegar kan kartleggast godt med CT. Det same gjeld for framstilling av bein og knoklar. 


CT kan også nyttast ved vevsprøve (biopsi) av ein svulst.

Ved hjelp av CT ser røntgenlegen kor nåla skal førast for å treffe riktig stad. Undersøkinga vert gjort ved at ein stikk ei prøvetakingsnål inn til svulstvevet. Gjennom denne kan ein suge ut materiale til nærare gransking.


1. Før

Det kan vere aktuelt å drikke kontrast før undersøkinga. Kontrastvæska får du enten på sengeposten eller når du kjem til røntgenavdelinga. Væska du drikk gjer at magesekken og tarmane blir betre avgrensa mot andre delar av kroppen.

Før dei fleste CT-undersøkingar er det ikkje nødvendig å tømme tarmen, men før enkelte undersøkingar, spesielt tjukktarm, er dette ein del av førebuinga. Det får du eventuelt nærmare beskjed om når du får time til CT.
Dersom du har ei form for kontrastmiddelallergi eller diabetes må du gi beskjed til personalet på sengeposten og på røntgenavdeling. Sei også i frå om kva medisinar du nyttar dersom du blir behandla for diabetes. 


Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.
Eksakt informasjon om førebuingar til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling, eller det vert opplyst ved avdelinga når timen blir avtalt.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på ein benk i CT-maskina.
Du blir bedt om å halde pusten i nokre sekund når bilete av for eksempel lungene eller magen skal takast. Sjølve biletserien er unnagjort på nokre sekund. Stundom tek ein fleire serier og bilete over fleire område.
Ein kan òg ta bilete i ulike kontrastfasar. Det vil seie at du får kontrastmiddel i arma og når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, vert det tatt bilete i serie av dei ulike organa.

Korleis undersøkinga blir utført varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Som regel tar undersøkinga mellom ti og 30 minutt, og er smertefri, bortsett frå i dei tilfella ei plastnål vert lagt inn i ei blodåre. Dette blir gjort viss du skal ha kontrast i åra. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.
Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, om allergiar eller astma og diabetes.
Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag, men mange føler ein forbigåande varme gjennom kroppen.

Du vert undersøkt liggande på eit motorisert bord som forflyttar deg inn i opninga av CT-maskina. Maskina er open frå begge sider. Du blir ikkje stengt inne i ein "tunnel".
Bordet beveger seg litt når bileta blir tatt. 

Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Enkelte vil også bli bedt om å halde pusten nokre gongar. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen.

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Du blir observert gjennom eit vindauge og dei høyrer deg gjennom ein mikrofon i maskina.

3. Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga i 20 minutt etter at kontrasten er sett inn.
For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

Resultat av undersøkinga

Resultatet av undersøkinga kan du dessverre ikkje få med ein gong.
Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport av kva bileta viser. Rapporten vert sendt legen som tilviste deg innan ei til to veker.
Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt. 

Ved akutte tilstandar får du eit foreløpig svar like etter undersøkinga.


 

Ver merksam

Røntgenkontrast gir svært sjeldan allergiske reaksjonar. Ein sjeldan gong kan ein få biverknader i form av varmekjensle. Kan gi redusert nyrefunksjon.

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrastvæske. Dette er ufarleg og betyr ikkje at du er allergisk.
Utslettet kan ved behov bli behandla med reseptfrie kløestillande middel.

 

 

CT

MR undersøking

MR undersøking

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

1. Før

Førebuing heime

På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

  • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
  • Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
  • Operert metall i kroppen ( til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
  • Tatoveringar
  • Er gravid

Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bort før undersøkinga startar.

Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

Ved undersøkingar av hovudet må ein unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan du ete og drikke som vanleg.

Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

Om du ammar ber vi om at du kontaktar røntgenavdelinga.
 
Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

Har du klaustrofobi?

Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du kan ringe eller ta kontakt (sjå under for kontaktinformasjon) dersom du trur dette blir eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på.

Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Informasjon om dette vert gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

Førebuing på sjukehuset

I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre for å få gode bilete.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.
Medan fotograferinga foregår høyrer du ein bankelyd i maskina.
Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio. Ta med eigen CD med musikk om du ønsker det.

Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

Når bileta vert tatt går personalet ut av undersøkingsrommet, men vi ser deg gjennom eit vindauge. Du får også ein alarm i handa som du kan bruke for å få kontakt med personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon eller kome inn i undersøkingsrommet.

Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

Undersøkingstida varierer frå 20 minutt til ein time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

Gjer det vondt?

Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel.

Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

 

 

3. Etter

Pasientar som har fått avslappande medikament bør ikkje køyre bil sjølve.

Etter at undersøkinga er ferdig, blir bileta vurdert av ein røntgenlege som lagar ein skrifteleg rapport  av kva bileta viser. Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

Resultatet av undersøkinga vert sendt til legen som tilviste deg til MR-undersøkinga innan ei til to veker.  

Ver merksam

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar.
Ein kan oppleve å bli heit under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.  Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. 
MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det takast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til MR- undersøking.

 

MR undersøking

2. Behandling

Lymfekreft behandles med cellegift, immunterapi og strålebehandling. Valg av behandling avhenger av en rekke forhold, spesielt hvilken type lymfekreft pasienten har, hvilke symptomer sykdommen gir, hvor utbredt sykdommen er, og om du har andre sykdommer som påvirkes av behandlingen. 

Etter at utredningen er ferdig vil du få praktisk informasjon om behandlingen, målsettingen med behandlingen og bivirkninger av denne.

Mange med langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom trenger ikke behandling ved diagnosetidspunktet.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalla kjemoterapi eller cytostatika, er medisin for å motarbeide kreftceller.

Målet med cellegiftbehandlinga avheng av sjukdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å kurere sjukdommen
  • Livsforlengande behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrande behandling har som mål å lindre plagsame symptom

1. Før

Rett før cellegiftbehandlinga anbefaler vi at du et eit lett måltid, for eksempel rista loff og ein kopp te.

2. Under

Vanlegvis får ein cellegiftkurane intravenøst, det vil seie gjennom ei blodåre. Ved utvalte kreftsjukdommar kan cellegift også setjast direkte i blæra eller i ryggmargsholrommet. Cellegift som tablettar eller kapslar svelgast heile med rikeleg drikke. Varigheita av ei cellegiftbehandling kan variere frå nokre minutt til fleire dagar. Intervallet mellom kurane er vanlegvis ei til fire veker.

Ein cellegiftkur kan bestå av ulike typar cellegift som ein får fortløpande etter kvarandre. Nokre kurar krev innlegging på sengepost, men ofte kan ein få ein slik kur på poliklinikkane.

Cellegiftbehandlinga er alltid føreskrive av lege, men sjølve behandlinga får ein av sjukepleiar som har spesialkompetanse.

3. Etter

I samband med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene, fordi nedbrytingsprodukta blir skylt ut gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjeld særleg det første døgnet etter avslutta kur. Her følger nokre generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vatn og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vatn og såpe

  • Kast bind og bleier i ein eigen plastpose

  • Vask klede og sengeklede som blir tilsølt med ein gong

  • Ved seksuell kontakt bør ein bruke kondom


Ved å følge desse forholdsreglane kan du trygt vere i lag med andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personar som har symptom på infeksjonssjukdom bør ein derimot unngå.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårleg matlyst. Dersom du har vedvarande nedsett matlyst over fleire dagar er det viktig at du kontaktar sjukepleiaren din eller ein annan kontaktperson på sjukehuset. Det er viktig at du drikk godt, minimum to liter væske dagleg. Dette fordi mange cellegifttypar og deira nedbrytingsprodukt blir skylt ut med urinen. Rikeleg inntak av væske kan òg førebygge kvalme.

Energirike drikker og vatn er bra. Når det gjeld mat, er det ofte lettare å få i seg kald enn varm mat, salt mat i staden for søt mat og flytande i staden for fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røykalaks eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også vere lurt å spe på med næringsrike mellommåltid, som ost, tørka frukt, nøtter og næringsrik drikke. Det finst ulike typar næringsdrikke som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsetje næringspulver i matlaginga. Sjå også eigne brosjyrar for meir informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkande og innbydande måltid, men ver oppmerksam på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smakar annleis enn før.

 

Biverknader og komplikasjonar

Cellegiftbehandling gir ofte fleire biverknader fordi behandlinga også påverkar dei normale cellene i kroppen. Intensiteten og varigheita av biverknadene avheng av type cellegiftkur og varierer frå person til person.

Auka risiko for infeksjonar

Dei fleste cellegiftkurane gir nedsett beinmargsproduksjon av raude og kvite blodlekamar (celler), samt blodplater. Talet på kvite blodlekamar minkar etter behandlinga. Dette oppstår oftast fem til 15 dagar etter kuren og er avhengig av kva slags kur du har fått. I denne fasen er ein ekstra utsett for infeksjonar. Unngå difor nærkontakt med menneske som tydeleg har symptom og teikn på infeksjon. Cellegiftbehandlinga kan redusere nivået av blodplater, som kan medføre auka blødingsfare. Etter langvarig behandling kan også produksjonen av raude blodlekamar bli redusert, og blodoverføring kan vere aktuelt.  

Alle desse biverknadene som påverkar beinmargen er forbigåande og det er ingen praktiske ting du kan gjere for å betre denne tilstanden. I utvalte tilfelle er det aktuelt å gi medisinar som stimulerer produksjonen av kvite blodceller.

Kvalme og brekningar

Fleire cellegiftkurar kan gi kvalme og brekningar. Ubehaget kjem ofte nokre timar etter avslutta behandling og kan vare i eitt til fire døgn etter siste behandlingsdag. Dei siste åra har vi fått veldig effektive kvalmestillande medikament mot kvalme som skuldast cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikament som er føreskrive av legen din på sjukehuset. Psykiske faktorar som stress og angst kan også påverke opplevinga av kvalme. Berre tanken på neste kur kan vere nok til å utløyse brekningar hos enkelte. 

Slappheit

Slappheit er ein vanleg biverknad av cellegiftbehandling dei første eitt til tre døgna. Slappheita går gradvis over dei neste dagane.

Håravfall

Nokre cellegiftkurar kan føre til at ein heilt eller delvis misser håret på hovudet og at kroppshår blir tynna ut. Dette skjer vanlegvis etter ein til to kurar. Håret kjem gradvis tilbake etter avslutta behandling. Trygdekontoret gir økonomisk støtte til parykk og hovudplagg når pasienten har attest frå lege.

Smerter

Nokre få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår ein irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan skade normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kjem utanfor blodåra.

Feber

Enkelte cellegiftkurar gir feber nokre timar etter behandlinga. Dette er ein normal reaksjon, og er ikkje farleg. Det er på den andre side svært viktig å vere oppmerksam på feber som oppstår mellom kurane, då dette kan vere det første teiknet på ein livstruande infeksjon. Ved feber over 38 gradar mellom kurane må lege kontaktast med ein gong.

Skade på slimhinner

Fleire cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmar, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Betennelse i munnslimhinna kan gi smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsett matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner kan oppstå. Sårheit i blæreslimhinna kan medføre svie ved urinering, samt hyppig vasslating, og sårheit i skjeden kan gi smerter ved samleie. Det er vanleg at såra lækjer seg sjølve etter nokre dagar og i god tid før påfølgande cellegiftbehandling.

Påverknad av kjønnskjertlar

Under behandlinga kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stoppe heilt opp. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka eitt år etter behandling er avslutta, på grunn av risiko for skadar på eggcellene under behandlinga.

Produksjon av sædceller hos menn blir påverka og dette gjer at befruktningsevna kan bli nedsett. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skada sædceller til partnaren. Graden og varigheita av nedsett befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder. Dess yngre ein er, dess betre er sjansen for å bevare befruktningsevna.

Skade på nervar

Det kan oppstå forbigåande skade på små nerveforgreningar, som kan gi ei kjensle av at tær og fingertuppar dovnar bort og er kalde.  Slike bivirkverknader forsvinn vanlegvis innan nokre veker til månader etter avslutta behandling.


 

Ver merksam

  • Dei første 15 dagane etter cellegiftkuren kan du vere ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbart har symptom og teikn på infeksjonar.
  • Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurane må du kontakte lege umiddelbart.


 

Besøksadresse
Førde sentralsjukehus
Lærdal sjukehus
Nordfjord sjukehus

Kreftavdelinga

Telefon
57 83 96 65 (poliklinikk) - 57 83 93 12 (sengeposten) - 41 53 05 80 (palliativt team)
E-post
Postadresse
Helse Førde, Kreftavdeling, postboks 1000, 6807 Førde.
Cellegiftbehandling

3. Oppfølging

Etter avsluttet behandling er det vanlig med jevnlig oppfølging på sykehusets poliklinikk i flere år. Disse kontrollene skjer oftest på ditt lokale sykehus. Rehabilitering og pasientkurs om lymfekreft kan være aktuelle tilbud.

Faresignaler

Dersom du opplever at symptomer på sykdommen kommer tilbake etter behandling må du ta kontakt med fastlegen din. Vær oppmerksom dersom du opplever: 

  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter

Kontakt

Kreftavdelinga

Telefon
57 83 96 65 (poliklinikk) - 57 83 93 12 (sengeposten) - 41 53 05 80 (palliativt team)
E-post
Postadresse
Helse Førde, Kreftavdeling, postboks 1000, 6807 Førde.