Livmorkreft

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Kva undersøkingar som blir gjort vil variere, og vere avhengig av kva undersøkingar som er utført før du kjem til vidare utgreiing. Det blir ofte tatt blodprøver og røntgenundersøkingar som ledd i utgreiinga. Svar på vevsprøve vil gje endeleg diagnose.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast kunne avklarast om du har kreft eller ikkje. Avgjerd om diagnose blir tatt. Har du ikkje kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

Pasientinformasjon - Utgreiing ved mistanke om livmorkreft, Helsedirektoratet

Vel livmorkreft i oversikta.

Kartlegging av annan sjukdom som får betyding for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel vere undersøking av hjarte / lungefunksjon.

For nokre kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.

Om du har kreft, planleggjast kva behandling som er best for deg. Avgjerda om di behandling blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

For pasientar med livmorkreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling, entan åleine eller i kombinasjon.

Den vanlegaste behandlingsforma for livmorkreft er operasjon. Både livmora, eggstokkane og eggleiarane blir fjerna. Ofte fjernar ein også lymfeknutar i bekkenet. Operasjon ved livmorkreft kan skje enten ved open kirurgi eller ved robotassistert kikholskirurgi.

Etter operasjonen blir det som er fjerna undersøkt. Om denne undersøkinga viser at du tilhøyrer ei lavrisikogruppe, vil du vanlegvis ikkje ha behov for meir behandling. Dersom kreftcellene er meir aggressive, eller svulsten har vakse meir enn halvvegs inn i livmorveggen, tilhøyrer du høgrisikogruppa. Det same gjeld om sjukdommen har spreidd seg utanfor livmora di. Er du i denne gruppa, vil du som oftast få tilbod om cellegiftbehandling etter operasjonen.

Kontrollar etter behandling:

• Dei første 2 åra: Kontroll kvar 3. månad
• Frå 3. til og med 5. året: Kontroll kvar 6. månad
• Etter 5 år: Kontroll årleg

Kontrollen hos legen går vanlegvis ut på:

• Samtale med legen
• Generell undersøking med fokus på mage- og lymfeknutestasjonar
• Gynekologisk undersøking
• Ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT-undersøking eller gjer yttarlegare utgreiing der det blir funne nødvendig. Det kan også vere aktuelt å ta vevsprøve dersom dette er mogleg.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.