HELSENORGE
Kreftavdelinga

Livmorkreft

Livmorkreft er kreftsjukdom som har starta i sjølve livmora, og må ikkje forvekslast med kreft i livmorhalsen. Dei fleste kvinner som blir ramma av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sjukdommen oppdaga tidleg. Det gir gode moglegheiter for å bli frisk. Livmorkreft blir primært behandla med operasjon.

 

Innleiing

Pakkeforløp for kreft er ei nemning for eit forløp lagt til rette for ulike typar kreftsjukdommar. Føremålet er å sikre at undersøkingar og behandling blir sett i gang så raskt som mogleg.

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har grunn til mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørgjer for å setje opp timane du skal ha i utgreiinga.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Utgreiing

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Kva undersøkingar som blir gjort vil variere, og vere avhengig av kva undersøkingar som er utført før du kjem til vidare utgreiing. Det blir ofte tatt blodprøver og røntgenundersøkingar som ledd i utgreiinga. Svar på vevsprøve vil gje endeleg diagnose.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast kunne avklarast om du har kreft eller ikkje. Avgjerd om diagnose blir tatt. Har du ikkje kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

Pasientinformasjon - Utgreiing ved mistanke om livmorkreft, Helsedirektoratet

Vel livmorkreft i oversikta.

Undersøkingar som kan vere ein del av di utgreiing

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking (GU) er ei undersøking av underlivet hos kvinner. Det blir brukt ved utgreiing av gynekologiske lidingar. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan.

  1. Før

    Du må vere avkledd nedantil like før undersøkinga. Du kan ikkje ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beina opp, hvilande i ein beinhaldar. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam.

    Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

    I nokre tilfeller må gynekologen gjere ein generell undersøking, og vil ta både røntgen og blodprøvar.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

  3. Etter

    Når undersøkinga er ferdig kan du reise heim. Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

Avdeling
Kvinneklinikken
Stad
Førde sentralsjukehus
Les mer om Gynekologisk undersøking i narkose

Gynekologisk undersøking i narkose

Gynekologisk undersøkelse i narkose blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser, og til å måle effekt av behandling mens den pågår.

Noen ganger er det nødvendig at vi gjør den gynekologiske undersøkelsen i narkose. Vi kan ta vevsprøver fra livmor og kartlegger sykdommen din.

  1. Før

    Forberedelser hjemme før undersøkelsen

    Du må faste fra klokken 24.00 kvelden før undersøkelsen. Det betyr at du ikke kan spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller spise drops. Du kan drikke vann inntil klokken 06.00 selve undersøkelsesdagen.

    Stell deg som vanlig om morgenen den dagen du skal til undersøkelse. Ikke bruk bodylotion, ansiktskrem, sminke, kontaktlinser, eller ha på deg neglelakk, smykker / piercing / ringer eller klokke denne dagen.

  2. Under

    Når du ankommer sykehuset vil du bli møtt av en sykepleier. Du vil få utdelt pasienttøy, og en seng eller lenestol mens du venter. Sykepleier vil stille deg noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig.

    Det kan bli en del venting før du blir kjørt til operasjonsstuen hvor undersøkelsen blir utført. Du vil bli kjørt til undersøkelsen i seng. Når du ankommer operasjonsstuen vil du bli tatt imot av operasjons- og anestesisykepleiere som skal være med deg under operasjonen. Inne på operasjonsstuen vil vi klargjøre deg og du blir lagt i narkose før undersøkelsen begynner.

    Undersøkelsen blir utført i gynekologisk leie. Det vil si på samme måte som når du er til undersøkelse hos gynekolog. Legen gjør en gynekologisk undersøkelse, og tar eventuelle prøver. Ved mistanke om livmorhalskreft eller urinvegsfistel vil legen se inn i urinblæren din med et cystoscop (et tynt rør med kamera). Noen ganger gjør vi også andre undersøkelser samtidig, som vaginal ultralyd eller ano-/rektoskopi.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil du bli liggende på oppvåkningsavdelingen i ca 1-2 timer til du er helt våken fra narkosen. Du vil få drikke og etter hvert mat. Du bør ha følge første gang du skal opp av sengen etter narkosen.

    Det er som oftest ikke nødvendig med sykemelding etter denne undersøkelsen, og det er vanlig å reise hjem samme dag som undersøkelsen blir utført. Før du reiser hjem vil du få en samtale med legen som undersøkte deg. Du får informasjon om eventuell videre behandling eller operasjon. Vevsprøver tar det noen uker å få svar på.

Vær oppmerksom

De første 14 dagene etter undersøkelsen bør du kontakte sykehuset dersom:

  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager
  • Du har sterke magesmerter
  • Blødning eller utflod utover vanlig menstruasjon

Gå til Gynekologisk undersøking i narkose

Avdeling
Kvinneklinikken
Sted
Førde sentralsjukehus
Les meir om CT

CT

CT er ei røntgenundersøking der vi tar tverrsnittbilete av aktuelle område i kroppen. 
CT-undersøking er nyttig for å:
  • undersøke blødningar, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskader
  • oppdage svulstar og andre prosesser i heile kroppen
  • vurdere om kreftbehandling verkar
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar
  • vurdere organskadar etter skader (traumer)
  • vurdere tilstandar i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
CT-undersøkelser har ulike namn avhengig av kva del av kroppen som skal undersøkast.
I kvart enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å setje røntgenkontrast intravenøst.
  1. Før

    Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gje beskjed til legen som tilviser deg dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast, som har krevd behandling.
    CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Førebuing på sjukehuset
    Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte og liknande må takast vekk frå området som skal undersøkast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta.
    Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre. Du vil på førehand bli spurt om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar.

  2. Under

    Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra kva som skal undersøkast. 
    Som regel tar undersøkinga mellom 10 - 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.
    Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som forflyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tatt beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bedt om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, blir det tatt bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.
    Resultat av undersøkinga
    Bileta blir granska av ein røntgenlege (overlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt. 

Ver merksam

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer røntgenstråler og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege.
Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.  

Gå til CT

Avdeling
Radiologisk avdeling
Besøksadresse
Førde sentralsjukehus
Lærdal sjukehus
Nordfjord sjukehus
SMS - Florø - Helse Førde sine tenester i Florø
Les meir om MR undersøking

MR undersøking

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Ver merksam

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR undersøking

Avdeling
Radiologisk avdeling
Besøksadresse
Førde sentralsjukehus
Lærdal sjukehus
Nordfjord sjukehus
SMS - Florø - Helse Førde sine tenester i Florø

I enkelte tilfelle vil det også vere nødvendig å gjere ei PET-CT undersøking, ei bildeundersøking med sporstoff.

 
 

Kartlegging av annan sjukdom som får betyding for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel vere undersøking av hjarte / lungefunksjon.

For nokre kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.

Behandling

Om du har kreft, planleggjast no kva behandling som er best for deg. Avgjerda om di behandling blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

For pasientar med livmorkreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling åleine eller i kombinasjon.

Den vanlegaste behandlingsforma for livmorkreft er operasjon. Både livmora, eggstokkane og eggleiarane blir fjerna. Ofte fjernar ein også lymfeknutar i bekkenet. Operasjon ved livmorkreft kan skje enten ved open kirurgi eller ved robotassistert kikholskirurgi.

 

Etter operasjonen blir det som er fjerna undersøkt. Om denne undersøkinga viser at du tilhøyrer ei lavrisikogruppe, vil du vanlegvis ikkje ha behov for meir behandling. Dersom kreftcellene er meir aggressive, eller svulsten har vakse meir enn halvvegs inn i livmorveggen, tilhøyrer du høgrisikogruppa. Det same gjeld om sjukdommen har spreidd seg utanfor livmora di. Er du i denne gruppa, vil du som oftast få tilbod om cellegiftbehandling etter operasjonen.

 

Oppfølging

Kontrollar etter behandling:

  • Dei første 2 åra: Kontroll kvar 3. månad
  • Frå 3. til og med 5. året: Kontroll kvar 6. månad
  • Etter 5 år: Kontroll årleg

Kontrollen hos legen går vanlegvis ut på:

  • Samtale med legen
  • Generell undersøking med fokus på mage- og lymfeknutestasjonar
  • Gynekologisk undersøking
  • Ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT-undersøking eller gjer yttarlegare utgreiing der det blir funne nødvendig. Det kan også vere aktuelt å ta vevsprøve dersom dette er mogleg.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.

Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?