Livmorkreft

Behandlingsprogram, Kreftavdelinga

 

Livmorkreft er ein ondarta svulst som går ut frå slimhinna i livmora. Årsakene er ikkje kjent, men nokon få kvinner har ei arveleg genforandring som gjer dei utsette for å utvikle sjukdommen.

 

Les meir om Livmorkreft
Informasjon frå helsenorge.no

Livmorkreft

Livmorkreft må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse.

Symptomer på livmorkreft

  • blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder
  • rikelig med utflod
  • hos yngre kvinner før overgangsalder: blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les meir om Livmorkreft (helsenorge.no)

Innleiing

 

Nokre kjende risikofaktorar er:

  • langvarig bruk av reine østrogenpreparat
  • høg alder
  • å ikkje ha født barn
  • overvekt
  • diabetes
  • polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
  • svulstar andre stader i kroppen som produserer større mengder østrogen
  • eller behandling med somme medisinar, spesielt Tamoxifen


Dei vanlegaste symptoma er unormal bløding / endra blødingssyklus; enten i form av bløding etter overgangsalder, bløding mellom menstruasjonar, eller at kvinna får mykje kraftigare eller lengre menstruasjonar enn det som har vore vanleg for ho tidlegare.

Påfallande endringar i utflod, mengde eller farge, kan også dukke opp i løpet av sjukdomsforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om livmorkreft (pdf)

Tilvising og vurdering

 

Lege eller gynekolog tilviser deg til behandling ved sjukehus. Årsaka til dette er at du enten har symptom eller det er utført undersøkingar som gir mistanke om at det kan føreligge ein kreftsjukdom.

Legen eller gynekologen din vil informere deg om kva funn / symptom du har som gir mistanke om kreft.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Pasienten skal tilvisast til utgreiing i Pakkeforløp for livmorkreft når det er:

  • Påvist forstadium til livmorkreft eller livmorkreft i vevsprøve gir begrunna mistanke og pasienten tilvisast til Pakkeforløp for livmorkreft.
  • Tilvisinga skal innehalde opplysningar om kva som gir begrunna mistanke om kreft. I tillegg skal tilvisinga innehalde kliniske opplysningar tilsvarande full anamnese og status presens.
  • Tilvisinga skal merkast tydeleg «Pakkeforløp for livmorkreft» og sendast elektronisk (klart å føretrekke) eller formidlast telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av tilvising på papir (faks eller post).
  • Tilvisinga sendast til Gynekologisk avdeling i offentleg sjukehus (lokalsjkehus eller regionsjukehus ut frå gjeldande funksjonsfordeling).

Pakkeforløp for livmorkreft

1. Utgreiing

 

Før eventuell behandling blir starta, vil du bli innkalt til sjukehuset for utgreiing. For å stille diagnose ved livmorkreft blir det gjort ei gynekologisk undersøking der det blir tatt prøvar frå livmorhalsen og livmora. Nokon gongar blir det gjort ei undersøking i narkose på operasjonsavdelinga, der dei tar fleire prøvar frå livmora.

Kvinner som får påvist kreft i livmora må gjennomgå fleire røntgenundersøkingar og ta diverse blodprøvar før den endelege behandlinga blir bestemt.

Kartlegging av annan sjukdom som får betydning for gjennomføring av behandlinga blir også gjort. Det kan for eksempel vere undersøking av hjerte / lungefunksjon. For nokon kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.

Undersøkingar som kan vere ein del av di utgreiing:

Les meir om  CT

CT

CT er ei forkorting for computertomografi. Det er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast. Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram. CT-undersøkinga har ulike navn avhengig av kva del av kroppen som skal  undersøkast.
 

CT er veldig godt eigna til å få fram eventuelle endringar på lunger, hjerne, indre organ, blodårer og hjarte.

CT-undersøkinga er særs nyttig for å:

  • undersøke blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar.
  • oppdage svulstar og andre prosessar i heile kroppen.
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskadar ved traume.

Mange trudde at CT kom til å forsvinne då MR-teknologien kom for nokre år tilbake. CT har framleis ei viktig rolle ved diagnostikk av mange tilstander. CT eignar seg til å vurdere mage og indre organ. Kreftsvulstar i lever, bukspyttkjertel, nyrer, binyrer og urinvegar kan kartleggast godt med CT. Det same gjeld for framstilling av bein og knoklar. 

CT kan også nyttast ved vevsprøve (biopsi) av ein svulst.

Ved hjelp av CT ser røntgenlegen kor nåla skal førast for å treffe riktig stad. Undersøkinga vert gjort ved at ein stikk ei prøvetakingsnål inn til svulstvevet. Gjennom denne kan ein suge ut materiale til nærare gransking.


1. Før

Det kan vere aktuelt å drikke kontrast før undersøkinga. Kontrastvæska får du enten på sengeposten eller når du kjem til røntgenavdelinga. Væska du drikk gjer at magesekken og tarmane blir betre avgrensa mot andre delar av kroppen.

Før dei fleste CT-undersøkingar er det ikkje nødvendig å tømme tarmen, men før enkelte undersøkingar, spesielt tjukktarm, er dette ein del av førebuinga. Det får du eventuelt nærmare beskjed om når du får time til CT.

Dersom du har ei form for kontrastmiddelallergi eller diabetes må du gi beskjed til personalet på sengeposten og på røntgenavdeling. Sei også i frå om kva medisinar du nyttar dersom du blir behandla for diabetes. 

Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.
Eksakt informasjon om førebuingar til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling, eller det vert opplyst ved avdelinga når timen blir avtalt.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på ein benk i CT-maskina.
Du blir bedt om å halde pusten i nokre sekund når bilete av for eksempel lungene eller magen skal takast. Sjølve biletserien er unnagjort på nokre sekund. Stundom tek ein fleire serier og bilete over fleire område.
Ein kan òg ta bilete i ulike kontrastfasar. Det vil seie at du får kontrastmiddel i arma og når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, vert det tatt bilete i serie av dei ulike organa.

Korleis undersøkinga blir utført varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Som regel tar undersøkinga mellom ti og 30 minutt, og er smertefri, bortsett frå i dei tilfella ei plastnål vert lagt inn i ei blodåre. Dette blir gjort viss du skal ha kontrast i åra. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.
Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, om allergiar eller astma og diabetes.
Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag, men mange føler ein forbigåande varme gjennom kroppen.

Du vert undersøkt liggande på eit motorisert bord som forflyttar deg inn i opninga av CT-maskina. Maskina er open frå begge sider. Du blir ikkje stengt inne i ein "tunnel".
Bordet beveger seg litt når bileta blir tatt. 

Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Enkelte vil også bli bedt om å halde pusten nokre gongar. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen.

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Du blir observert gjennom eit vindauge og dei høyrer deg gjennom ein mikrofon i maskina.

3. Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga i 20 minutt etter at kontrasten er sett inn.
For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

Resultat av undersøkinga

Resultatet av undersøkinga kan du dessverre ikkje få med ein gong.
Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport av kva bileta viser. Rapporten vert sendt legen som tilviste deg innan ei til to veker.
Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt. 

Ved akutte tilstandar får du eit foreløpig svar like etter undersøkinga.


 

Ver merksam

Røntgenkontrast gir svært sjeldan allergiske reaksjonar. Ein sjeldan gong kan ein få biverknader i form av varmekjensle. Kan gi redusert nyrefunksjon.

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrastvæske. Dette er ufarleg og betyr ikkje at du er allergisk.
Utslettet kan ved behov bli behandla med reseptfrie kløestillande middel.

 

 

CT
Les meir om  MR undersøking

MR undersøking

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR- maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

1. Før

Førebuing heime

På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du har:

  • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
  • Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
  • Operert metall i kroppen ( til dømes klips på blodkar i hovudet, proteser, splinter, stentar og graft)
  • Tatoveringar
  • Er gravid

Klokker, høyreapparat, tryggleiksalarm, bank- og kredittkort kan bli øydelagde av magnetfeltet, og må difor ikkje vere med inn i undersøkingsrommet. Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke takast bort før undersøkinga startar.

Tannprotesar kan gi forstyrringar i bileta og må takast ut ved undersøking av hovud-/halsområdet.

Ved undersøkingar av hovudet må ein unngå augesminke, då denne kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

Skal du undersøke magen må du vanlegvis faste nokre timar på førehand, elles kan du ete og drikke som vanleg.

Dersom du tek medisinar skal du ta dei på vanleg måte.

Om du ammar ber vi om at du kontaktar røntgenavdelinga.
 
Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

Har du klaustrofobi?

Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du kan ringe eller ta kontakt (sjå under for kontaktinformasjon) dersom du trur dette blir eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på.

Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Informasjon om dette vert gitt i innkallingsbrevet du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

Førebuing på sjukehuset

I nokre tilfelle må vi sette MR-kontrast i ei blodåre for å få gode bilete.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.
Medan fotograferinga foregår høyrer du ein bankelyd i maskina.
Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår. Du vil få utdelt øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden, eller du kan høyre på musikk/radio. Ta med eigen CD med musikk om du ønsker det.

Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

Når bileta vert tatt går personalet ut av undersøkingsrommet, men vi ser deg gjennom eit vindauge. Du får også ein alarm i handa som du kan bruke for å få kontakt med personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon eller kome inn i undersøkingsrommet.

Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.

Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

Undersøkingstida varierer frå 20 minutt til ein time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

Gjer det vondt?

Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel.

Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

 

 

3. Etter

Pasientar som har fått avslappande medikament bør ikkje køyre bil sjølve.

Etter at undersøkinga er ferdig, blir bileta vurdert av ein røntgenlege som lagar ein skrifteleg rapport  av kva bileta viser. Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

Resultatet av undersøkinga vert sendt til legen som tilviste deg til MR-undersøkinga innan ei til to veker.  

Ver merksam

MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar.
Ein kan oppleve å bli heit under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.  Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. 
MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det takast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til MR- undersøking.

 

MR undersøking

Pasientar med livmorkreft vil som oftast kunne starte behandling innan 36 kalenderdagar frå sjukehuset har mottatt tilvisinga om at sjukdom er påvist. For nokon vil det på grunn av medisinske forhold ta lenger tid. Legen din skal informere deg om kva du kan forvente, og gi meir informasjon om ditt forløp.

Utgreiingsfasen blir brukt til å gjere grundige førebuingar til di behandling, og alle undersøkingar er like viktig. Denne tida kan for mange opplevast som vanskeleg. Det er viktig at du har nokon å snakke med om du har behov for dette.

2. Behandling

Kva slags behandling du skal ha, er avhengig av kva for eit stadium sjukdommen er på, svulstens storleik og svulsttype.

Operasjon

Den vanlegaste behandlingsforma for livmorkreft er operasjon. Då blir livmora operert ut. Ofte fjernar ein i tillegg eggstokkane, eggleiarane og eventuelt lymfekjertlar i bekkenet og langs hovudpulsåra. Under operasjon undersøker legen om kreften har spreidd seg.

Operasjon ved livmorkreft kan skje enten ved open kirurgi eller ved kikholskirurgi:

 Etter operasjonen blir den fjerna livmora undersøkt ved Patologisk avdeling. Det kan ta fleire veker før prøvesvara er klare. Om denne undersøkinga viser at du tilhøyrar ei lavrisikogruppe, vil du vanlegvis ikkje ha behov for meir behandling.

Cellegiftbehandling

Mange kvinner med livmorkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjonen for å redusere risikoen for tilbakefall.
Målet med cellegiftbehandling er enten å behandle restsvulst eller å hindre tilbakefall.

Cellegiftbehandling ved livmorkreft er vanlegvis 6 cellegiftkurer som blir gitt med 3 veker mellom kvar kur. Første kur blir i dei fleste tilfella gitt ca. 4 veker etter operasjon. Nokon gongar er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Då prøver vi å krympe svulsten slik at han er lettere å operere bort.

 

3. Oppfølging

 

Kontrollar etter behandling

  • Dei første 2 åra: Kontroll kvar 3. månad
  • Frå 3. til og med 5. året: Kontroll kvar 6. månad
  • Etter 5 år: Kontroll årleg

Kva slags undersøkingar som blir gjort, er avhengig av sjukdom og kva slags behandling du har fått. Lungerøntgen (røntgen thorax) blir tatt kvart år.

Komplikasjonar etter behandling for livmorkreft

Seineffektar kan variere frå person til person. Her finn du ei oversikt over moglege seineffekter etter behandling for livmorkreft:

Lymfødem

For pasientar som har fått fjerna lymfeknutane i bekkenet kan lymfødem bli eit problem.
Lymfødem er hevelsar og væskeansamlingar som oppstår fordi drenasjen frå lymfane reduserast. Dette kan oppstå når lymfeknuter blir operert bort, eller når det blir gitt strålebehandling på område der lymfeknutar er samla. Lymfødem er ei kronisk liding og kan gi store funksjonsendringar.

Teikn på lymfødem:

  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • bevegelsesproblem
  • sprengsmerter
  • hevelse, hudproblem og infeksjonar


Dersom du mistenker at du har lymfødem, kan du be legen din tilvise deg til fysioterapeut med spesialkompetanse på dette. Behandlinga er gratis dersom fysioterapeuten har driftstilskot.

Målet med denne behandlinga vil vere å redusere hevelse, lindre plagar, betre funksjonen og førebygge komplikasjonar. Behandlinga vil bestå av lymfedrenasje, bandasjering, øvingar og tilpassing av kompresjonsstrømpar.

Råd ved lymfødem

  • unngå for høg varme og kulde – ikkje gå i badstue
  • unngå solbrentheit
  • unngå skadar – bruk hanskar og andre hjelpemiddel ved arbeid
  • unngå insektstikk – bruk middel mot insektar
  • Ikkje gå barbeint ved ødem i beina
  • rens alle typar sår og riftar godt
  • oppsøk lege ved bakteriell infeksjon (feber, raudleg hud, frostrier)
  • bruk lite salt i maten
  • plassér arm eller ben høgt om natta
  • unngå hard massasje
  • unngå injeksjonar, akupunktur eller måling av blodtrykk på den sida du har ødemet


 

Trøyttleik og utmatting (fatigue)

Du kan oppleve å vere trøytt og sliten i ein lang periode etter kreftbehandling, spesielt dersom du har mottatt cellegiftbehandling. Dette er ein seineffekt som kan skuldast sjølve sjukdommen eller behandlinga. Du kan også ha lite energi og ha vanskeleg for å konsentrere deg.

Trøyttleik kan lindrast, slik at han ikkje dominerer kvardagen så mykje. Det finst råd som kan skape ei betring. Desse råda blir basert på forsking og på pasientar og helsepersonell sine erfaringar.

Les meir om fatigue på helsenorge.no

Psykiske reaksjonar

Frå tidspunktet diagnosen stillast, og vidare fram i sjukdomsforløpet, opplever mange pasientar ein følelsesmessig «berg-og-dal-bane». Du kan oppleve mellom anna:

  • von og angst
  • glede og tristheit
  • ro og uro
  • glad og lettet etter behandling
  • forvirring og frykt for livet framover - og for tilbakefall


Kan hende reagerer du heilt annleis enn du hadde forventa. Nokon opplever å kunne starte opp igjen med kvardagane og ha det godt i ein lengre periode, for så plutseleg å gjenoppleve dei same tankane og følelsane som ein hadde under sjukdomsforløpet.

Nerveskade (polyneuropati)

Nerveskadar er små skadar på nervar. Dette kan også oppstå under cellegiftbehandling. Dasse skadane kan opplevast som prikking, brenning, mangel på følelsese i fingrar og tær. Lett berøring kan utløyse smerte. Symptoma kan kome gradvis under behandling, men forsvinn ofte etter avslutta behandling. Det er oftast fingrar og tær som blir påverka men det kan også gjelde heile handa og foten.

Området rundt munn, hals, strupehovud og stemmeband kan også påverkast, spesielt ved kulde og kald vind. Symptoma kjem gradvis under pågåande behandling og forsvinn ofte etter avslutta behandling. For nokon kan det bli skadar som ein må leve med. Høyr med din behandlande lege om dette gjeld deg.

Det finst lite forsking på dette området. Så langt veit vi at medisinar som primært blir gitt for behandling av epilepsi og depresjon også kan hjelpe mot nervesmertar. Nokon kan også ha effekt av magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandlinga.

Kunstig overgangsalder

Unge kvinner, som har gjennomgått strålebehandling mot bekkenet eller har operert bort eggstokkane, vil komme i kunstig overgangsalder (klimateriet). Kroppen produserer ikkje lengre dei kvinnelege hormonane. Ved ein slik kunstig framkalt overgangsalder vil dei vanlegaste symptoma som heitetokter og tørrheit i skjeden ha ein tendens til å utvikle seg raskare og meir intenst enn ved naturleg overgangsalder. Legen vil kunne gi råd om eventuell bruk av østrogenar eller andre tiltak for å motverke plagane

Heitetokter

Ei heitetokt er ein plutseleg varmefølelse som kan vare alt frå nokon sekund til fleire minutt. Nattlege heitetokter er vanlege og kan vere så ubehagelege at dei fører til søvnforstyrringar. Hyppigheiten av heitetoktene kan variere.

Redusert hormonproduksjon er antatt å vere årsaka til heitetokter.

Korleis blir heitetokter behandla?
Det er viktig å diskutere med lege hva man skal gjøre med disse plagene, og hvilke medisiner du kan få. Østrogentilskudd er den mest effektive behandlingen, men det kan være medisinske grunner som fraråder bruk av det, særlig de tilfellene hvor østrogen har betydning for utvikling av kreft.

Råd som kan redusere plagane

  • Bruk lett tøy som kan tas av og på etter behov.
  • Pass på å få nok søvn og kvile. Ta vare på deg sjølv og dine behov.
  • Drikk mykje vatn, og unngå mykje kaffe, alkohol og sterkt krydra mat.
  • Bruk tynt sengetøy i naturmateriale som absorberer sveitte betre enn kunststoff.
  • Unngå bruk av feit bodylotion eller olje. Det kan gi eni følelse av at huda ikkje pustar.


Urinveisproblem

Slimhinna i urinblæra kan bli irritert av strålebehandling mot bekkenet. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon - hyppig vatnlating, svie, smerter og småblødingar. Då er det viktig å drikke mykje vatn, gjerne to liter om dagen. Du bør også kontakte fastlegen din.

Fjerning av livmor kan medføre problem med å tømme blæra. Dette skuldat at nervane til blæra kan vere skada. I dei fleste tilfelle vil blærefunksjonen normalisere seg, men for enkelte kan problemet vare lenger.

Opplever du å ha mykje blod i urinen skal du tilvisast vidare for utgreiing av blærekreft, sidan stråling mot urinblæra gir høgare risiko for utvikling av blærekreft som sekundærkreft.

Diaré

Diaré definerast som meir enn tre store og vatntynne avføringar kvar dag. Normal avføringsfrekvens reknast frå tre gongar per veke til tre gongar per dag. Det er viktig å skilje mellom diaré og laus mage (som kan vere plagsomt i seg sjølv, men som er mindre alvorleg enn diaré).

Årsaka til diaré kan vere mange. Medikamentar (for eksempel antibiotika), cellegift, strålebehandling mot mage- og bekkenpartiet, om du er følsam for visse typar mat, kirurgiske inngrep i tarmkanalen, infeksjonar (spesielt i tarmen) og psykisk stress kan kvar for seg eller i kombinasjon gi diaré.

Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring. Kroppen blir også tappa for vitaminar, mineralar og væske. Om du har langvarig diaré og går ned i vekt bør du ta kontakt med lege.

Forstopping

Mange kreftpasientar slit med forstopping av ulike årsaker. Normal avføringsfrekvens er mellom tre gongar per dag til tre gongar per veke. Nokon medisinar, særleg smertestillande, kan gi forstopping.

Problemet kan også oppstå på grunn av komplikasjonar i forbindelse med sjukdommen eller behandlinga, eller rett og slett fordi du får i deg for lite fiber og for lite væske. Lite fysisk aktivitet er ofte ein medverkande årsak. Forstopping kan også skuldast at du eter mindre enn du pleier å gjere.

Nedsett muskelkraft og bevegelegheit

Høgdosert strålebehandling mot underlivet kan for nokon gi smerter nederst i ryggen eller hofteregionen. Årsaka til dette kan vere at beinvevet i vektbærande delar av bekkenbeinet og korsryggen er svekka.

Ved slike smerter er det viktig med ei god kartlegging av smerter og omfanget. Du kan gjere mykje sjølv. Regelmessig fysisk aktivitet er ein viktig del av rehabiliteringa etter kreft. Du bør spørre legen din om det er noko spesielt du bør tenkje på når du skal være i aktivitet, og det kan det vere lurt å snakke med nokon som har erfaring med trening og kreft.

Seksualitet

Seksualitet er ein integrert del av oss som menneske. Ved kreft er det ikkje uvanleg at seksuell interesse og aktivitet avtar inntil behandlinga er gjennomført og kreftane har kome tilbake. Då kan seksuallivet kome tilbake i same spor som før sjukdommen. Dersom kreft rammar kjønnsorgan, eller organ som styrer produksjonen av kjønnshormon, kan endringane i seksuallivet bli varige.

Dette gjeld også for ein del medisinar, spesielt dei medikamenta som blir gitt for å slå ut kroppens eigen produksjon av kjønnshormon. I slike tilfelle kan det vere behov for å søke rådgiving og hjelp i helsevesenet og / eller hos sexologar.

Dei mest vanlege seineffektane

  • Nedsett lyst – både fysisk og psykisk
  • Nedsett eller manglande evne til å få orgasme, eller smerter ved orgasme
  • Nedsett eller manglande evne til ereksjon
  • Nedsett eller manglande evne til at kjønnsleppar / klitoris svulmar opp, samt nedsett evne til at skjedeveggen produserer væske i forbindelse med seksuell lyst. Dette kan føre til smerter ved samleie.
  • Ved operasjon i bekkenet, som ved kreft i livmorhalsen, endetarmen, prostata eller i blæra, vil det vere størst risiko for direkte negative, fysiske verknadar på seksualiteten. Konsekvensane kan vere smerter, nedsett følelse i kjønnet med påfølgande nedsett funksjon. Dette kan kome av at nervar i bekkenet blir kutta over under operasjonen.


Strålebehandling mot bekkenet kan gi store konsekvensar for seksualiteten dersom skjedeveggen skrumpar eller klebar seg saman. Dette fører til smerter ved samleie og at det i enkelte tilfelle blir umogleg å gjennomføre samleie.

Seksualitet etter strålebehandling
Det er vanleg med sår og tørr skjede etter strålebehandling mot bekkenet. Det kan lett bli arrdanning i skjeden (fibrose) og han kan bli kortere (atrofi), noko som kan førebyggast med bruk av dilator.

Dilator
Ein dilator er ein dildo, og anbefalast å bruke for å halde skjeden sunn og mjuk, og for å redusere faren for arrdanning i skjeden etter strålebehandling. Å bruke ein dilator kan bidra til å redusere ubehag under oppfølgingsundersøkingar, seinare behandling og samleie. Det finst ulike typar dilatorar, og eit sett med dilatorar består av ulike storleikar slik at ein gradvis kan auke storleiken i løpet av behandlinga.

Dilator blir delt ut etter strålebehandling, og du kan få andre typar enn den som delast ut på stråleavdelinga om du skulle ønske det. Om du ønsker dette må du få tilvising frå ein gynekolog eller sexolog.

Om du bruker ein dilator etter strålebehandling, anbefaler ein at du begynner å bruke den 2 veker etter at du er ferdig med behandlinga. Du kan rådføre deg med legen din eller ein spesialsjukepleiar.

Øvingar
Etter strålebehandling mot bekkenområdet eller kjønnsorgana, er det viktig å kome i gong så raskt som mogleg med bekkenbunnsøvingar som aukar blodgjennomstrømninga. Dette vil bidra til reparasjon av det skadde området med påfølgande betring av ereksjonen.

Behandling med nokon typar cellegift kan gi forbigåande eller permanent skade i nervane (neuropati). Både på grunn av den direkte påverknaden av følelsessansen rundt kjønnsorgana og fordi stoffa ofte påverkar delar av nervesystemet som ikkje er viljestyrt (det autonome nervesystemet).

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Kreftavdelinga
Telefon
57 83 96 65 (poliklinikk) - 57 83 93 12 (sengeposten) - 41 53 05 80 (palliativt team)
E-post
Postadresse
Helse Førde, Kreftavdeling, postboks 1000, 6807 Førde.
​​​​Logo
Organisasjonsnummer 983 974 732
​​​​