Diagnose
Kronisk lymfatisk leukemi
Kronisk lymfatisk leukemi er den vanlegaste typen blodkreft. Sjukdommen oppstår ved vondarta celledeling av såkalla B-lymfocyttar, som er ein type modne kvite blodceller. Det er 300 nye tilfelle årleg i Noreg.Tilvising og vurdering
Når fastlegen har grunngitt mistanke om kreft, skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.
Utredning
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje. Du blir undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og eventuelt også beinmargsprøve og røntgenundersøkingar.
Ein spesialanalyse (immunfenotyping) av blod kan oftast fastslå om det er kronisk lymfatisk leukemi. Svar på denne kjem oftast få dagar etter at prøva er tatt. I nokre tilfelle behøver vi kartlegging av genetiske forhold ved sjukdommen, eller CT-undersøkingar. I slike tilfelle kan det ta rundt tre veker før kartlegginga er fullført.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje, og vi stiller ei diagnose. Har du ikkje kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Blodprøve
CT
Beinmargsprøve frå hoftekam
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Les meir på helsenorge.no:
Behandling
Dersom du har kreft, planlegg vi no om behandling er nødvendig, eventuelt kva behandling som er best for deg.
Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finst fleire moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, utifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Kronisk lymfatisk leukemi treng ofte ikkje behandling i starten. Mange som får sjukdommen påvist ved tilfeldig blodprøve treng ikkje behandling før etter mange år, og i nokre tilfelle aldri.
Cellegift eller antistoff er den vanlegaste behandlinga. Nokre pasientar får store lymfeknutar, og det kan i visse tilfelle vere aktuelt med strålebehandling av desse. Ein sjeldan gong gjennomgår pasientar stamcelletransplantasjon, også kalla beinmargstransplantasjon.
Vi behandlar berre når pasienten får symptom. Av erfaring synest mange pasientar dette er vanskeleg å forstå ettersom det er vanleg å tenke at behandling av kreft bør starte raskt. Bakgrunnen for at vi behandlar først viss sjukdommen gir plager, er at tidlegare behandling ikkje gir forlenga overleving, berre auka biverknader.
Det meste av behandlinga tar sikte på å slå sjukdommen tilbake, slik at den ikkje gir plager. Foreløpig er det berre stamcelletransplantasjon som kan kurere sjukdommen. Slik behandling er likevel forbunde med så store biverknader at den berre blir anbefalt til nokre få pasientar med særleg aggressivt kreftforløp.
Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdommen, finst det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.
Lindrande kreftbehandling
Oppfølging
For pasientar som ikkje er i aktiv behandling, skjer dei fleste kontrollar hos fastlege med jamlege blodprøver. Det er vanleg å komme til kontroll også hos indremedisinar eller spesialist i blodsjukdommar med lengre mellomrom, men dette er ikkje alltid nødvendig.
Antalet kontrollar og kor lenge pasienten skal komme til kontroll etter behandlinga, varierer, og vi avtaler dette individuelt for den enkelte.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.
Ver merksam
Utilsikta vekttap, store lymfeknutar, nattesveitte, auka infeksjonstendens og trøyttleik eller andre teikn på låg blodprosent kan vere symptom på tilbakefall av kronisk lymfatisk leukemi.
Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptom på tilbakefall.
Kontakt
Førde sentralsjukehus
Kreftavdelinga
Kontakt Kreftavdelinga
Førde sentralsjukehus
Svanehaugvegen 2
6812 Førde