Kneproteseoperasjon, skifte kneprotese

Første gong ein set inn ei kneprotese kallast det ei primær kneprotese. Kneprotese er aktuelt for personar med slitasje og skader i kne. Målet med kneproteseoperasjon er å lindre smerter og bedre funksjonen i kneet. 90 prosent av kneproteser held i 10 år.

Dersom ein kneprotese ikkje lenger fungerer tilfredsstillande kan det vere aktuelt å skifte protesen. Dette kan gjerast ved å bytte heile protesen eller deler av den. Ein slik protesebytteoperasjon, også omtala som revisjonsoperasjon, er naturleg nok meir omfattande enn den første (primære) proteseoperasjonen.

Les meir om Kneprotese
Informasjon frå helsenorge.no

Kneprotese

​​Kneprotese er aktuelt for personar med slitasje og skadar i kneet, dersom ikkje anna behandling verkar. Målet med kneprotese-operasjon er å lindre smerter og betre funksjonen i kneet. ​

​Oftast oppstår leddslitasje på grunn av slitasjegikt, leddgikt eller tidlegare skade i kneet. Leddslitasje inneber at leddflatene på lårbein og skinnebein er nedslitne og øydelagde. Beinflatene vil kome i direkte kontakt med kvarandre og fører til skade og smerter.

Gangsmerter, redusert rørsleevne og hevelse fører til at leddband og leddkapsel misser elastisitet, som igjen reduserer rørsleevna og avgrensar aktiviteten. Sener og musklar blir svake, og kneet fungerer dårlegare.​

Ved totalprotese blir dei nedslitne leddflatene erstatta med ein protese av metall (vanlegvis kobolt, krom eller titan) og plast. Plastskiva fungerer som leddbrusk. Metallet blir oftast støypt fast med beinsement.

Mens du ventar på operasjonen

​Det er viktig at du held deg i best mogleg fysisk form i ventetida. Resultatet av operasjonen og kor fort du kjem deg etterpå, er avhengig av forma di. Du bør styrke muskulaturen og rørsleevna i kneet, enten ved eiga hjelp eller du får hjelp frå fysioterapeut.​

Du må bøye og strekke kneet så langt du klarer mange gonger dagleg. Sykling og gange på mjukt underlag er tilrådd. Ikkje gløym å trene mage, rygg og overkropp, hugs at det er krevjande å gå med krykker.

Dersom du er overvektig, er det gunstig å redusere vekta. Det kan minske risikoen for deg under og etter operasjonen, og reduserer belastninga på det nye kneleddet ditt.

Røyking aukar faren for lungekomplikasjonar og gjev dårlegare forhold for heiling av operasjonssåret.

Før operasjonen

Ein sjukepleiar informerer om rutinar før og etter operasjonen. Det blir tatt blodprøver, urinprøve, og eventuelt nye røntgenbilde. Ortoped, anestesilege og fysioterapeut informerer om operasjon, bedøving og tida etter operasjonen. Ta med oversikt over eigne medisinar.

Les meir om Kneprotese (helsenorge.no)

Innleiing

Teikn som kan tyde på at protesen må bytast ut, kan vere aukande smerter og/eller hevelse i kne, som ikkje har vore tidligare, følelsen av at kneet er ustabilt eller sviktar når du går.

Årsaker til dette kan vere, mekanisk løysning, iInfeksjon i ledd, beinbrot, manglande stabilitet, slitasje av ein eller fleire delar, havari av implantatet/protesa.

Tilvising og vurdering

Pasientar med knesmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle området. Dersom det er indikasjon for det, vert pasienten tilvist til røntgen, om røntgen bilder viser forandring i kneprotesa eller leddet vert pasienten tilvist ortopedisk poliklinikk.

1. Før

Kirurgen planlegg revisjonsoperasjonen og informerer deg om behandlingsforløp, opptrening etter operasjonen og forventa resultat. Han vil og informere om eventuelle komplikasjonar som kan skje i høve med operasjonen. Blodprøver og andre undersøkingar blir gjennomførd. Din allmenne helsetilstand blir undersøkt. Når operasjonsdatoen er bestemt skal du ta kontakt med fysioterapeut for å planlegge opptrening etter at du er komen heim. Du må legge tilhøva til rette i heimen din og evnentuellt rekvirere naudsynte hjelpemidlar gjennom hjelpemiddelsentralen i den kommunen du bur i.

2. Under

På operasjonsavdelinga blir du tatt i mot av operasjonssjukepleiar og ein anestesisjukepleiar. Du vil bli flytta over i operasjonsseng og anestesilegen gir deg bedøving. Den vanlegaste bedøvinga ved revisjon av protese er ryggbedøving. Der ryggbedøving ikkje kan nyttast kan det vere aktuelt å gi narkose. Operasjonsvarighet vil vere mellom 1-3 timar.

3. Etter

Etter operasjonen vil du køyrt til oppvakingsavdelinga. Det er naudsynt med god smertelindring. Dette får du i form av smertestillande medikament, smerteplaster eller også såkalla smertekateter i rygg eller lyske. Det blir og sett smertelindring i form av spøryter i sjølve leddet under operasjonen.

Du vil bli køyrt til sengeposten etter 2-4 timar. Etter operasjonen må du ta blodfortynnande medisinar. Dette for å redusere risikoen for blodpropp. Denne blir gjeven anten som ei sprøyte i mageskinnet eller som tablett, vanlegvis for eit tidsrom på 2-6 veker. På grunn av hevelse vil du ha kompresjonsbandasjen på foten, til mellom andre og fjerde dag etter operasjonen. Fysioterapeut sjekkar aktivt mobiliteten og vil gå gjennom sirkulasjonsøvingar med deg. Det er viktig med fysioterapi for å vedlikehalde mobilitet i leddet. Du vil få rettleiing av fysioterapeut angåande eigentrening. Lengda på sjukehusopphaldet varierer vanlegvis mellom 3 og 7 dagar.

Ved utskriving vil du få med deg ei tilvisning til fysioterapeut. Du får med deg resept på nødvendig smertestillande og betennelsesdempande medisin. Du får og resept på blodfortynnande tablettar eller sprøyter.

Dersom sjukemelding er nødvendig vil dette avtalast med utskrivande lege.

Etter operasjonen kan det opererte kneet som regel belastast fullt. Du vil likevel ha trong for krykker den første tida for stabiliteten si skuld. Bilkøyring bør du vente med til du ikkje lenger er avhengig av krykker og foten kjennast sterk nok. Du skal heller ikkje køyre bil så lenge du brukar medisinar med rød varseltrekant på.

Vanlegvis vert du kalla inn til poliklinisk kontroll etter 3 mnd.

Ver merksam

Dersom du skulle oppleve feber, få aukande smerter/hevelse eller rødme i opersjonskneet er det viktig å ta umiddelbar kontakt med lege for vurdering.

Kontakt