Diagnose
Hovud- og halskreft
Hovud- og halskreft er ei nemning på vondarta svulstar som kjem frå nase og biholer, leppe, munnhole, svelg, strupehovud eller spyttkjertlar. Dei primære behandlingsmetodane er operasjon og strålebehandling.
Tilvising og vurdering
Når fastlegen har grunngitt mistanke om kreft skal du bli tilvist til ØNH-spesialist. Dersom undersøkingar hos ØNH-spesialist gir grunngitt mistanke om hovud- og halskreft blir du tilvist til pakkeforløp for hovud- og halskreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, og dessutan ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.
Utredning
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
Kva undersøkingar som blir gjorde varierer, men mange blir undersøkte med ulike røntgenundersøkingar.
Nokon blir også undersøkte med eit skop, ein liten optisk slange som vi fører ned gjennom nase eller svelg for å skaffe betre oversikt over området som skal undersøkast. Det blir ofte tatt ei vevsprøve for å stille diagnosen.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje og vi tar avgjerd om diagnose. Om du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Det vil bli gjort ei vanleg tannlegeundersøking (ein lagar tannvernarar ved openberr stråling). I tillegg skal du til samtale og undersøking hos øyre-nase-hals-lege.
Dersom du har tilleggssjukdommar, for eksempel hjarte-lungesjukdom, kan det vere aktuelt å vise deg til hjarte- og/eller lungelege i forkant av utgreiinga.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Dersom du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med hovud-og halskreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling aleine eller i kombinasjon.
Tilleggsbehandlingar
Nokre kreftsvulstar er meir aggressive enn andre, og dei kan ha til dels betydeleg lokal vekst. Desse svulsttypane krev ofte behandling utover operasjon eller strålebehandling. Målet med tilleggsbehandlinga er å auke langtidsoverleving ved å minske svulsten og fjerne eventuelle kreftceller som har spreidd seg.
Lindrande behandling
Ved langt kommen kreft der sjukdommen ikkje kan heilast ligg det nå føre ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god førebygging og lindring av symptom. Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.
Kliniske studiar
6 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
- Sammenligning av dostarlimab med placebo etter kjemostråling hos pasienter med lokalavansert hode- og halskreft som ikke er operert
- Hode-halskreft - Genprofil for å avgjøre nytten av oksygenmodulator ved strålebehandling (Dahanca30)
- Sikkerhet og effekt av VB10.16 og pembrolizumab hos pasienter med plateepitelkarsinom i hode- og halsregionen
- IMPRESS Norway
- Overføring av tarmflora til kreftpasienter som ikke har effekt av immunterapi
- Evaluering av nye immunterapikombinasjoner for pasienter med tilbakefall av hode- og halskreft
Oppfølging
Etter at du har gjennomført og avslutta anbefalt behandling, vil du få tett oppfølging både på sjukehuset og hos fastlegen din. Behandlinga du har vore gjennom vil vere førande for kva type oppfølging, og kor ofte du skal ha oppfølging.
Vanleg kontrollregime etter avslutta behandling for hovud- og halskreft er:
- 0–1 år: Kontroll klinisk kvar 2. månad
- 1–2 år: Kontroll klinisk kvar 3. månad
- 2–5 år: Kontroll klinisk kvar 4.–6. månad
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekke tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynninga av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med god livskvalitet.
Kontakt
Førde sentralsjukehus
Kreftavdelinga
Førde sentralsjukehus
Svanehaugvegen 2
6812 Førde