HELSENORGE
Velg språk
Nevrologisk seksjon

Hjerneslag

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.

Innledning

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Ambulansepersonell eller lege ringer umiddelbart sykehuset og bringer pasienten raskest mulig til akuttmottak. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.         

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er gått over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK og kan være aktuelle for behandling med trombolyse (utvidet tidsvindu) eller trombektomi. Transport bør foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. Pasienten vurderes umiddelbart og avgjørelsen om det foreligger trombolyse eller trombektomi-indikasjon stilles etter initial klinisk og radiologisk vurdering.      

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.
Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.
De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:

Les meir om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sjukehus. Sjukdommen du har og kva du som skal bli behandla påverkar kor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Blodtrykket vert angitt med to adskilte tal av ein skråstrek. Måleininga er mm Hg (millimeter kvikksølv). Til dømes kan blodtrykket ditt vere 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det fyrste og høgaste talet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårane (arteriene) når hjartet pumper ut blod. Det andre og lågere talet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjartet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Du bør ikkje vere i fysisk aktivitet, ete, drikke, røyke, eller innta koffein dei siste 15-30 minuttane før blodtrykket skal bli målt.

  2. Under

    Blodtrykket blir målt av lege eller sjukepleiar. Blodtrykksmansjetten, som blir sett rundt overarma, blir blåst opp ved hjelp av ein liten ballong, så mansjetten strammar litt rundt arma. Mansjetten er forbunde med eit blodtrykksapparat, kor trykket i mansjetten kan avlesast.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykkestesten får du med ein gong, og eventuelt behov for behandling kan iverksettast.

Ver merksam

Det er ingen risiko forbunde med blodtrykksmåling

Gå til Blodtrykksmåling

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøver tappar vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen din. Det kan vi sjå ved å studere antal blodceller og samansettingar av ulike biokjemiske stoff. Ei blodprøve blir tatt for å finne normale eller sjukelege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøva til å sjå om du har fått i deg legemiddel eller giftstoff.

  1. Før

    Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med deg legitimasjon. Rekvisisjon kan vera sendt til laboratoriet før prøvetaking, om du har fått ein papirrekvisisjon må du ta med denne. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

    Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve.

    Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

    Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

    Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

    Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?
    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.
    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?
    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Kva vil det seie å vere fastande?
    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.
    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?
    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.
    Kan eg trene før blodprøvetakinga?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.
    Skal eg ta med rekvisisjon?
    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Pasientar som er tilvist frå primærhelsetenesta (f. eks. fastlege) må ha med utfylt papirrekvisisjon dersom denne ikkje er sendt laboratoriet elektronisk.
    Gjer det vondt?
    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.
    Korleis går blodprøvetakinga for seg?
    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.
    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?
    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.
    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.
    Når får eg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.
    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.
    Skal eg betale eigendel?
    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

    Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål og blodet blir tappa på små rør.

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

    Sei ifrå om du bli uvel undervegs

    For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

  3. Etter

    Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

    Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

    Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøva blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Tilvisande lege informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

    Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

    Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Gå til Blodprøve

 

Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Les meir om Trombolysebehandling ved hjerneslag

Trombolysebehandling ved hjerneslag

Trombolyse er det medisinske namnet for nedbryting av blodpropp ved hjelp av medisinar. 

  1. Før

    Ved symptom på hjerneslag der det kan vere aktuelt med trombolysebehandling gjør vi først ein rask nevrologisk undersøking. Før behandling med trombolyse tar vi ein CT eller MR. I nokon tilfelle tar vi også blodprøvar.

  2. Under

    Trombolysebehandlinga blir gitt intravenøst via venekanyle, vanlegvis i handa/armen. Under og rett etter behandlinga blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjarterytme målt, ofte ved hjelp av overvakingsmonitor.

  3. Etter

    For å følge med på korleis behandlinga virker gjennomfører vi hyppige nevrologiske undersøkingar. Intensiteten av den første hjerneovervåkinga avhenger av din tilstand og resultater av undersøkingar. Overvåkinga blir som regel redusert gradvis i løpet av det fyrste døgnet. Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning.

    Vi anbefaler sengeleie den fyrste tida etter behandlinga. Nytt CT-bilde blir tatt etter 12-24 timar. Dette for å kontrollere at det ikkje har oppstått ei blødning før du får vidare blodfortynnande behandling.

    Oppfølginga er avhengig av den kliniske situasjonen og av resultata av undersøkingar vi har gjort. Alle pasienter får ein gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhald til disse. Vi kartlegger dine behov for rehabilitering og den første rehabiliteringa starter allerede på sjukehuset.

Ver merksam

Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, 2-5 prosent. Du vil lettare få blåmerker etter å ha fått trombolysebehandling. Dette er ikkje vedvarande.

Gå til Trombolysebehandling ved hjerneslag

Hjerneblødning

Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning. 

Det finnes forskjellige typer hjerneblødning: 

Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).

Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll. 

Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin. 

Les meir om Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

I akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket vere høgare enn vanleg. Det kan vere behov for å senke blodtrykket med medisinar. Blodtrykksverdiane for når behandlinga blir starta er ulik frå hjerneblødning, hjerneinfarkt, og om du får trombolyse.

  1. Før

    Behandlinga krev ingen førebuingar. Vi målar blodtrykket ditt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du kan få blodtrykksmedisin i tablettform eller intravenøst via ein venekanyle i handa. Blodtrykket blir målt hyppig under behandlinga.

  3. Etter

    Vi vil følgje med på blodtrykket ditt etter behandlinga for å se effekt av medisinen. Varigheit av behandlinga avhengar av resultatet av målingane.

Gå til Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten. 
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Les mer om Spise- og svelgundersøking (dysfagiundersøking)

Spise- og svelgundersøking (dysfagiundersøking)

Undersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Du skal svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.

  1. Før

    Du behøver ikke å gjøre forberedelser til undersøkelsen. Er du svært trøtt eller dersom du faster til annen undersøkelse, vil undersøkelsen utsettes.

  2. Under

    Du skal sitte godt oppreist i en stol, eventuelt sitte med rett rygg i seng. Du skal vise om du kan bevege på tungen, slikke deg rundt munnen, svelge eget spytt og om du kan hoste.

    Deretter får du en teskje vann tre ganger. Dersom det går greit, får du også drikke fra et glass med vann. Mens du svelger vil den som tester kjenne på bevegelsene i halsen din. Du kan også bli bedt om å svelge vann med fortykningsmiddel (dette kan være lettere for noen).

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Det kan være ubehagelig dersom du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder.

  3. Etter

    Du får en oppsummering av undersøkelsesresultatene samme dag.

    Dersom du har spise‐ og svelgevansker vil du få videre oppfølging fra oss.

    Det kan være at du blir anbefalt å spise mat som er lett å tygge, og å bruke fortykningsmiddel i drikke. Dersom undersøkelsen viser at du har store svelgevansker, vil vi kanskje legge ned en sonde i spiserøret ditt, slik at du får i deg nok næring.

Vær oppmerksom

Det kan være ubehagelig dersom du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder som brukes i undersøkelsen.

Gå til Spise- og svelgundersøking (dysfagiundersøking)

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt. 

Les meir om Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag er ei nemning på oppstått skade i hjernen som skuldast ein blodpropp eller ei bløding. Symptoma oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sjukehusinnlegging for utgreiing og behandling. Det er stor variasjon i kva følgjetilstandar hjerneslaget gir og kor omfattande rehabilitering det er behov for.

  1. Før

    Vi ønsker at du tar med deg
    • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
    • oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din
    • ortopediske hjelpemiddel dersom du har det
    • treningsklede og eventuelt badetøy
    Vi treng informasjon om
    • du har behov for spesialkost
    • du har behov for tolk
    • du har behov for spesielle hjelpemiddel, som til dømes spesialmadrass eller dusjstol
    Tenk gjennom måla du har for opphaldet
    Dine mål for opphaldet er viktige og har fokus for di rehabilitering. Når du møter fagpersonane så har dei lest tilvisinga di og dei har då nokre opplysingar om kva som er viktig for deg, og eventuelt kva mål du har. Dette dannar grunnlaget for kva som kan vere relevante tema og mål for ditt opphald.
    Formulere mål
    Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglege team i første fase av rehabiliteringa. Det kan også vere aktuelt å involvere dine pårørande i arbeidet.
    Om det er vanskeleg å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dei meir for deg. Som ei hjelp i å skape presise målsettingar nyttar vi ofte akronymet SMART som ei huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mogleg.
    S - spesifikt
    M - målbart
    A - akseptert eller aktivitetsretta
    R - realistisk og
    T - tidsavgrensa
    Ein viktig motivasjonsfaktor for å oppnå mål er at du sjølv har tru på at det er mogleg å nå målet og at du er motivert for å oppnå måla. Det tverrfaglege teamet ditt vil så langt som mogleg hjelpe med å engasjere deg og legge til rette for at det skal bli mogleg å oppnå måla.
    Viktige ting å ta omsyn til i formuleringa av mål kan vere:
    • Personlege faktorar som personlegdom, interesser, kva du kan få til, alder, skole-/yrkessituasjon osb.
    • Symptombildet som tar omsyn til utfall, symptom og endringar etter aktuelle skade/sjukdom.
    • Tidsaspektet til dømes kor du er i rehabiliteringsforløpet. Tidleg i forløpet kan endringar skje raskt og det kan vere naudsynt å endre måla hyppigare.
    Målmøte
    Det vil haldast regelbundne målmøte mellom deg, dine pårørande og det tverrfaglege teamet ditt når det er aktuelt i løpet av opphaldet.

  2. Under

    Varigheit
    Tentativ dato for utskriving blir bestemt tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa den enkelte sitt behov. Det kan vere behov for å justere utskrivingsdato i løpet av opphaldet. Pasientar som blir innlagt til primærrehabilitering etter skade eller sjukdom, har lengre opphald enn pasientar som blir innlagt til vurderings- og oppfølgingsopphald.
    Når du blir innlagd vil du
    • få samtale med og undersøking av sjukepleiar og lege
    • bli skriven inn i journalsystemet
    • få informasjon om det tverrfaglege teamet
    • få gjennomgang av praktiske rutinar i avdelinga som måltider, brannrutiner og anna
    • og dine pårørande få tilpassa informasjon og omvising i avdelinga og andre areal på sjukehuset
    Eventuelle pårørande oppfordrast til å vere med på innleggingsdagen.
    Kartlegging
    For å kunne gje eit rehabiliteringstilbod som er individualisert og retta mot dine behov og mål, gjennomfører vi ei kartlegging. Det inneber samtalar, testar og observasjonar.
    Kartlegginga og rehabiliteringa rettar seg mot desse områda
    • medvitsnivå
    • smerte
    • språk og kommunikasjon
    • medisinske tilhøve
    • motorisk funksjon
    • kognitiv funksjon
    • ernæring
    • sosiale og miljømessige faktorar
    • arbeid, utdanning og deltaking
    Målstyrt rehabiliteringsprosess
    Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du sett for deg sjølv saman med det tverrfaglege rehabiliteringsteamet.
    Et tverrfagleg team leia av behandlingsansvarleg lege samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Ein teamkoordinator koordinerer rehabiliteringa, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnarar. Har du behov for, og ønsker sjølv, ein individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerande eining og koordinator i din heimkommune. Har du behov for oppfølging frå kommunale helsetenestar opprettar vi tidleg kontakt med heimkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til heimen.
    Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtalar kvar veke.
    Saman med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som vert dokumenterte i en målplan. Det blir arrangert målmøter for å sikre framgong i rehabiliteringsprosessen. Pårørande kan delta på møte dersom du ønsker det.
    Rehabiliteringa baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil seie at rehabiliteringa tar utgangspunkt i oppdatert forsking, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine eigne og andre pasientars erfaringar.
    Sentrale mål for rehabiliteringa er at du
    • tileignar deg kunnskap om skada og dei verknadene som følg med, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskader
    • oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
    • tek hand om ernæringsbehov, huda, blære og tarmfunksjon
    • mottar rettleiing/rådgjeving om behandling og trening, på kort og lang sikt
    • handterer din nye livssituasjon
    Tverrfagleg heilskapleg rehabilitering
    Heilskapleg rehabilitering forutset ei tverrfagleg tilnærming der ei rekke ulike fagpersonar bidreg til å belysa og betra din livssituasjon.
    Eit tverrfagleg team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sjukepleier, helsefagarbeidar, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.
    Heilskapleg rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og korleis fysiske og kognitive følger av sjukdom eller skade påverker din livskvalitet og rollane du har i livet.
    Eigeninnsats og trening i daglege gjeremål
    Din eigeninnsats i rehabiliteringa er svært viktig. Under opphaldet trenar du på alle daglege gjeremål. Du trenar på å vinne att funksjonar i daglege aktivitetar. Treninga begynner med ein gong, og skjer frå du vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Timeplanen speglar målplanen din, og viser betydninga av balanse mellom aktivitet og kvile.
    I starten vil vi saman finne ut kva du bør prioritere. Dine eigne mål og resultata frå kartlegginga vil være førande for vidare tiltak og rehabilitering under opphaldet.
    Rehabiliteringa går føre seg individuelt og i grupper. Dagane blir individuelt tilpassa din kapasitet og dine behov.
    Førebuing til heimreise
    Det tverrfaglege teamet samarbeider med oppfølgande instans i din heimkommune. Når det er medisinsk forsvarleg, oppfordrar vi deg til å reise heim på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltaka i ditt heimemiljø. Den vidare rehabiliteringsprosessen blir tilpassa ut fraå erfaringane du gjer deg heime.
    I løpet av opphaldet førebur vi utskriving og oppfølging. Dette inneber mellom anna:
    • Møte med pårørande.
    • Samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov. Vi nytter også tele- og videokommunikasjon.
    • Eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune.
    • Vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart.
    • Utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet.
    Medisinar og «Mine resepter»
    Under opphaldet og før du reiser heim kan det bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Før utreise vil du få ei oppdatert legemiddelliste og informasjon frå legen ved avdelinga om kva medisinar du skal nytte. Eventuelle resepter blir sende elektronisk til apotek.
    Tenesta «Mine resepter» på helsenorge.no gir deg som har fått e-reseptar oversikt over
    • dine aktive reseptar
    • legemiddel du har fått utlevert på apotek
    • kor mange utleveringar som er gjort
    Før heimreise bør du ha oversikt over
    • om dine nye medisinar påverkar evna til å køyre bil eller arbeide med farleg utstyr
    • kven du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlinga
    • om du skal ha noko oppfølging av helsetenesta etter utskrivinga

  3. Etter

    Oppfølging
    Etter utskriving blir du følgt opp av fastlegen din og eventuelt anna helsepersonell i kommunen. Epikrise blir sendt til fastlege og tverrfagleg rapport blir sendt med ditt samtykke til aktuelle oppfølgande instansar.
    Ved behov vil vi kome med anbefaling om vidare utgreiingar/tilvisingar og vidare behandlings- eller rehabiliteringstiltak.
    I nokre tilfelle kan det også vere aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphald ved sjukehuset.
    Rehabilitering i kommunar og ved private rehabiliteringsinstitusjonar
    Kommunar
    Det er ulike rehabiliteringstilbod og tenester i kommunane. Koordinerande eining eller tenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å kome i kontakt med aktuelle lokale tenester.
    Private rehabiliteringsinstitusjonar
    Det finnes også rehabiliteringstilbod ved private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med dei regionale helseføretaka. Du kan finne meir informasjon om det på nettsidene til dei regionale koordinerande einingane i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 30 061.
    Du kan også søke på rehabiliteringstilbod på tenesta Velg behandlingssted på helsenorge.no.

Gå til Hjerneslag - rehabilitering

Faresignaler

Dette er en informasjonsplakat som viser kjente symptomer på hjerneblødning. Fjes, arm, språki og tid. Illustrasjonsbilde. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

​Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

​Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

​Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

​Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte. 

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Parkering ved Førde sentralsjukehus

Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Bommen ved pasientparkeringa opnar seg automatisk. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:

Kart over parkeringsplassar ved Førde sentralsjukehus 

Pasienthotell

​I 6. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.

Pasienthotellet har 22 senger. Dei er fordelt på seks enkle rom og åtte doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Prest og samtaleteneste

​Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

Trådlaust nett - internett

Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
 

Visittider Førde sentralsjukehus

For å avgrense smitte under pandemien kan det vere andre visittider og reglar som gjeld. Sjå Smittestatus virussjukdomar​ for meir informasjon.​​

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fann du det du leita etter?