HELSENORGE
Kvinneklinikken

Graviditet - Bløding seint i svangerskapet

Blødingar som oppstår seint i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødinga treng ikkje ha betyding for den vidare utviklinga av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblanda utflod eit første teikn på at fødselen er nær.

Innleiing

Om du er mindre enn 22 veker på veg i svangerskapet, skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle vidare undersøking eller behandling vil bli bestemt.

Om du har kome lengre enn 22 veker i svangerskapet, skal du kontakte fødeavdelinga om du begynner å blø. Du vil då få rettleiing, og plan for vidare oppfølging, undersøking eller behandling vil bli vurdert.

Før

Spørsmål du må svare på

Når du tek kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av bløding seint i svangerskapet, er det ei rekkje ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgande slik at du er meir førebudd på å svare.

Bløding

  • Kor mykje blør du, og kva farge er det på blodet (friskt og raudt blod, eller mørkt raudt / brunt blod)?
  • Er blødinga aukande eller mindre no?

Dersom blødinga aukar eller tilstanden din endrar seg etter at du har vore i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

Kvifor blør du

  • Gjorde du noko spesielt like før du begynte å blø?

Mot slutten av svangerskapet er det vanleg at støyt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarleg, sparsam bløding. Dette kan til dømes skje etter samleie eller etter ei underlivsundersøking.

Fostervatn

  • Kan blødinga vere blodblanda fostervatn?

Om det er rikeleg med tyntflytande rosa væske, kan det vere teikn på at fostervatnet har gått - noko som kan bli forveksla med ei større bløding.

Smerte

  • Har du rier?

Rier er smerte som kjem og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mjukare og smertefri i pausane.

  • Har du andre typar smerte?

Dersom smerten aukar etter at du har vore i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

Barnet

  • Kjenner du at barnet sparkar og rører seg som før?

Om det ikkje er noko endring i mønster eller styrke i spark / bevegelsar hos barnet, er dette eit teikn på at barnet har det bra.

Under

Årsaker til bløding seint i svangerskapet

Det kan vere fleire årsaker til at du begynner å blø seint i svangerskapet, og ofte finn ein ikkje nokon klar årsak til at ei bløding oppstår.

Teikningsbløding

Teikningsbløding er ei sparsam bløding, utflod / slim blanda med friskt blod. Vi kallar det for teikningsbløding fordi blødinga er eit signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller opne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

Kontaktbløding

I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen meir blodfylt enn elles. Kontakt eller støyt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til ei lita bløding. Bløding etter samleie eller etter ei gynekologisk undersøking kan derfor skje, særleg mot slutten av svangerskapet.

Ei sparsam bløding som resultat av støyt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarleg og går raskt over.

Bløding frå morkaka

Staden der morkaka er festa i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlege ultralydundersøkinga rundt 18. veke i svangerskapet. Den gravide blir då alltid informert dersom morkaka har festa seg slik at det er fare for bløding eller er eit hinder for at fødselen kan skje normalt.

Om ultralydundersøkinga viser at morkaka ligg ned mot mormunnsopninga, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøking seinare i svangerskapet. Når morkaka heilt eller delvis dekkjer den indre mormunnen, kallast dette forliggande morkake. Dersom morkaka dekkjer mormunnsopninga ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisarsnitt.

Les meir om Keisarsnitt

Keisarsnitt

Keisarsnitt er eit kirurgisk inngrep. Samanlikna med ein normal fødsel, er det høgare risiko for komplikasjonar hos både mor og barn ved keisarsnitt. Derfor skal keisarsnitt berre utførast når det er heilt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligg bak avgjerda om å utføre inngrepet.

I Noreg skal det vere ein medisinsk årsak for å gjennomføre eit planlagt keisarsnitt. Medisinske årsakar inkluderer også psykiske lidingar.
  1. Før

    Det er alltid ein lege som skal vurdere moras og barnets tilstand og avgjere om det er medisinsk grunn til keisersnitt. Lege vurderer også om den helsemessige gevinsten kan vere større ved å utføre keisarsnittet enn ved å gå gjennom ein vanleg fødsel. Ved denne vurderinga blir det alltid vist omsyn til kvinnas ønske.

  2. Under

    Planlagt keisarsnitt

    Om det blir bestemt at du skal forløysast med keisarsnitt, vil barnet bli fødd litt før termindato bestemt på ultralyd i veke 18. Dato for når keisarsnittet skal utførast, blir bestemt i løpet av siste del av svangerskapet, avhengig av kva som er grunnen til operasjonen.

    Når datoen for keisarsnittet er bestemt, vil du få informasjon om når du skal møte på sjukehuset, førebuingar som må gjerast i forkant av operasjonen og levereglar i tida etter operasjonen. Det er vanleg at du må møte på sjukehuset dagen før eller nokon dagar før operasjonen for å ta blodprøvar, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Nokon drar heim etter dette og kjem tilbake til sjukehuset om morgonen operasjonsdagen, medan andre blir på sjukehuset natt til operasjonsdagen.

    BedøvingVed planlagt keisersnitt er det vanlegste at du får epidural- eller spinalbedøveling. Bedøvinga gis på operasjonsstova. Du kan vere vaken under operasjonen, men du kan ikkje sjå kva legene gjør og du kjenner ikkje smerte. Då får du høyre barnets første skrik, du får sjå og om mogeleg halde barnet umiddelbart etter det er fødd. Følgepersonen din får også vere med under operasjonen og får oppleve dette saman med deg.

    Med det same barnet er født, blir det tørka og lagt på brystet ditt om du er i form til det. Det er godt for mor og barn å liggje hud mot hud. Fysisk hudkontakt mellom mor og barn like etter fødselen er viktig for å etablere amming og tilknytting. Ved keisarsnitt forsøker vi så langt det er mogeleg å legge til rette for dette.

    Akutt keisersnitt
    Om det oppstår komplikasjonar under fødselen, vil det kunne bli aktuelt å utføre eit akutt keisarsnitt. Det er alltid ein fødselslege som vurderer om det skal utførast keisarsnitt og i kor stor grad dette hastar. Den største forskjellen på eit planlagt og eit akutt keisarsnitt for deg og din følgeperson, er tida personalet har til å førebue og informere de om kva som skal skje. Om situasjonen til barnet eller deg er slik at inngrepet må skje med ein gong, er rask handling viktig. Det gjer at tid til informasjon undervegs kanskje ikkje blir optimal. Då vil informasjon og forklaring på kva som skjedde og kvifor, bli gitt etter operasjonen. BedøvingNår akutt keisersnitt er bestemt blir du så raskt som mogeleg, køyrd i seng til operasjonsstova. Anestesilege og fødselslege vil bestemme kva slags bedøving du skal ha. Du er vaken under operasjonen, og følgepersonen din kan som oftast vere med.Om du må få narkose kan det ikkje vere andre enn helsepersonell til stades på operasjonsstova. Då vil følgepersonen din måtte vente på fødeavdelinga. Frå operasjonen startar til barnet er født, tar kort tid. Heile operasjonen kan ta ca. 30–60 minutt. Om ikkje barnet treng ekstra oppfølging etter operasjonen, kan følgepersonen ha barnet hos seg til operasjonen er over.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flytta til postoperativ avdeling. Kor lenge du må vere på postoperativ avdeling er avhengig av årsaka til keisarsnittet og tilstanden din. Her blir du overvaka fram til tilstanden din er stabil, då flyttast du til barselavdelinga.Etter eit keisarsnitt vil du trenge meir hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelinga blir gitt ut i frå kvar enkelt sitt behov. Kor lenge du må bli på sjukehuset kan variere, vanlegvis nokon dagar. Heimreise blir avtalt med mor og vurdert ut i frå hennar og barnets behov.

    Operasjonssåret

    Det er viktig at du følger med på om det kjem teikn til infeksjon i operasjonssåret. Teikn på infeksjon er:

    • Rødflamma og irritert hud rundt såret
    • Heving
    • Væske frå såret
    • Feber
    • Smerter

    Om du observerer nokon av desse symptoma, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløyst med keisarsnitt vil motta eit spørreskjema ca. 4-6 veker etter operasjonen med spørsmål om forløpet etter operasjonen.

    Dersom såret på magen er "sydd" med agraffar/stifter kan dei fjernast hos fastlege etter ca 5-10 dagar ved bikinisnitt og 8-10 dagar ved lengdesnitt eller reoperasjon. Same prosedyre gjeld dersom du er sydd med tråd som ikkje løyser seg opp av seg sjølv.

    Smertestillande

    Du vil trenge smertelindring for operasjonssåret ditt på barselavdelinga og du vil få dette etter behov. Mange har óg luftsmerter etter keisarsnittet. Det at du beveger deg kan hjelpe for dette.

    Om du reiser heim tidleg etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillande dei første dagane etter at du kjem heim. Smertene skal gradvis avta, så det er vanlegvis ikkje behov for smertelindring utover 5-7 dagar. På sjukehuset vil du få råd om kva for smertelindrande tablettar du kan bruke.

    Råd frå fysioterapeuten

    Pusten Sårsmerte og lite rørsle rett etter operasjonen, gjer at nokon pustar meir overfladisk enn vanleg. Dette kan gjere at du får mer slim i lungane enn elles. Dette kan bli betre dersom du utfører desse pusteøvingane:

    1. Legg hendene dine nedst på magen og kjenn at magen bevegar seg utover når du pustar djupt inn. Slepp pusten og kjenn at magen bevegar seg innover. Denne øvinga kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5-10 gonger.
    2. Pust djupt samtidig som du strekk ein arm godt opp over hovudet, og senk han roleg ned igjen. Kvil litt og gjer det same med motsett arm. Gjenta 5-10 gonger.
    3. Skift ofte stilling i senga. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på rygg eller på begge sidene. Om du ønskar det, kan du ligge på magen med 1-2 puter under magen. Putene avlastar både bryst, rygg og operasjonssåret på magen.
    4. Be personalet om hjelp dersom du synast det er vanskeleg å finne gode kvilestillingar.

    Blodomløp For å auke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg tidleg etter operasjonen. Om du ligg mykje i sengen dei første dagane etter operasjonen, bør du gjere øvingar i senga.

    1. Bøy og strekk i anklane.
    2. Bøy og strekk vekselvis høgre og venstre bein, mens hælen har kontakt med underlaget.
    3. Knip saman rumpa, strekk beina, held i eit sekund og slepp.

    Gjer kvar øving 5-10 gonger, helst fleire gonger for dagen.

    Dagen etter operasjonen er det fint om du kan sitte litt på sengekanten, og tar nokon skritt i rommet. Etter ein operasjon, er det ikkje uvanleg å bli svimmel dei første gongene du skal reise deg opp. Det gjer at du kanskje treng litt hjelp i starten.

    Dei første seks vekene etter operasjonen

    Operasjonssåret bør ikkje bli belasta dei første seks vekene etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:

    • Unngår tungt husarbeid som støvsuging og golvvask
    • Unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposar, barnevogn inn og ut av bil og lignande
    • Du kan gjere lette treningsøvingar for magen, men vent med situps i 12 veker
    • Hald på operasjonssåret når du hostar og nys.
    Aktivitet og kvile i barseltida

    I barseltida er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Kvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg fleire gode kvilestundar kvar dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips til gode kvilestillingar.

    Det er flott at du bevegar deg. Gå gjerne tur. Start med korte turar, så kan du auke lengda etter kvart. Du kan trille vogna sjølv, men prøv å unngå dei brattaste bakkane i starten.

    Bekkenbotnsmuskulaturen er svekka etter svangerskapet. Trening av bekkenbotnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisarsnitt, som for deg som har født på vanleg måte. Start gjerne treninga med ein gong etter fødselen.

    Reaksjonar etter keisarsnitt

    Etter ein fødsel – og kanskje særleg når fødselen ikkje skjer som forventa – vil ein kunne sitte igjen med ei rekke spørsmål som gjer det vanskeleg å forstå kva og kvifor det skjedde som det gjorde. Nokon kan òg få ein psykisk og / eller fysisk reaksjon.

    Om fødselsopplevinga pregar deg på ein negativ måte, kan det vere godt å få snakke med nokon som var til stades under fødselen eller anna helsepersonell som kan forklare deg meir om kva som skjedde og kvifor. Snakk med personalet på barselavdelinga, eller med jordmor / lege som følgde deg opp under svangerskapet, om du ønskar ein gjennomgang av fødselsforløpet.

Ver merksam

Som ved alle operasjonar er det ein risiko for komplikasjonar etter eit keisarsnitt. Dei vanlegaste komplikasjonane er bløding, infeksjonar og problem med å late vatnet. Etter at du har reist frå sjukehuset, må du oppsøke lege om du får teikn på infeksjon eller føler du ikkje greier å tømme blæra skikkeleg.

Gå til Keisarsnitt

Ultralydundersøking før 20. svangerskapsveke viser at 5-6 prosent av dei gravide har forliggande morkake, mens knapt 1 prosent har forliggande morkake ved termin. Ettersom livmora veks, kan morkaka trekke seg opp og vekk  frå mormunnen.

Når morkaka ligg over eller like ved mormunnen, vil dette medføre auka blødingsfare. Det kan blø frå kanten av morkaka når livmora veks og strekkast, samtidig som barnet pressar  mot mormunnen. Innlegging til observasjon eller fleire kontrollar kan då bli aktuelt.

For tidleg løysing av morkaka

Den mest alvorlege, men svært sjeldne årsaka til bløding, skuldast at morkaka har løyst seg heilt eller delvis frå livmorveggen. Den gravide får då samtidig svært vondt i magen.

 

Behandling

Avhengig av kva som er årsak til blødinga, vil det bli satt i verk behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sjukehuset om du er gravid og begynner å blø.

Rettleiing og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfelle er det nødvendig med vidare undersøking og behandling.

Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få ei orientering om kva du bør gjere vidare. Dersom tilstanden din er oppfatta som stabil, kan du bli bedd om å sjå situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.

Det kan òg bli aktuelt at du må til sjukehuset for ei vurdering. I så tilfelle må du vere førebudd på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfatta som uklar eller alvorleg, kan rask transport til sjukehus vere avgjerande. Det blir då rekvirert sjukebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakkar med dei.

Etter

Om du kan reise heim etter legekontroll eller sjukehusinnlegging, vil du alltid få informasjon om korleis du skal forholde deg vidare. Plan for vidare oppfølging og kontrollar vil då bli avtalt. Dei fleste kan etter ei undersøking på fødeavdelinga, fortsette svangerskapskontrollane hos eiga jordmor / eigen lege.

Ver merksam

Dersom tilstanden din endrast etter at du har vore i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!

Kontaktinformasjon

Transport til Førde sentralsjukehus

Buss

Det går regelmessig rutebussar mellom Førde Sentralsjukehus og Førde Rutebilstasjon.

På nettsidene til Kringom.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

Frå Førde er det også gode bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.

Flybuss

Det går direkte flybuss frå Førde Lufthamn Bringeland til Førde Sentralsjukehus for alle fly som landar. Frå Førde Sentralsjukehus går flybussen 70 minutt før alle flyavgangar.

Parkering

Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

Taxi

Drosjesentralen i Førde er om lag 100 meter frå Rutebilstasjonen. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

 

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

​Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

​Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

​Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

​Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte. 

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Parkering ved Førde sentralsjukehus

Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Bommen ved pasientparkeringa opnar seg automatisk. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:

Kart over parkeringsplassar ved Førde sentralsjukehus 

Pasienthotell

​I 6. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.

Pasienthotellet har 22 senger. Dei er fordelt på seks enkle rom og åtte doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Prest og samtaleteneste

​Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

Trådlaust nett - internett

Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
 

Visittider Førde sentralsjukehus

For å avgrense smitte under pandemien kan det vere andre visittider og reglar som gjeld. Sjå Smittestatus virussjukdomar​ for meir informasjon.​​

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.

Fann du det du leita etter?