Diagnose
Eggstokkreft
Eggstokkreft, eggleiar- og bukhinnekreft kan på mange måter sjåast på som same sjukdom, og derfor gjeld same informasjon for dei tre diagnosane. Eggleiarane ligg veldig nært eggstokkene og ein kreft som utvikler seg i eggleiaren kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinna.Eggstokk- eggleiar- og bukhinnekreft er ei kreftform som kan vere vanskeleg å oppdage ettersom symptoma kjem seint og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sjukdommen stig inntil 60-års alderen. Unge kan også bli ramma. Dei vanlegaste behandlingsformene er operasjon og cellegift.
Tilvising og vurdering
Når fastlegen har mistanke om kreft, blir du tilvist til gynekolog (på sjukehus eller privat) for utgreiing. Når gynekologen har grunngitt mistanke om kreft, blir du tilvist til pakkeforløp. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som organiserer utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Legen din vil informere deg om kva funn/symptom du har, som gir mistanke om kreft.
Utredning
Under utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
Kva undersøkingar som blir gjort, varierer, og avheng av kva undersøkingar som er utført før du kjem til vidare utgreiing. Vi tar ofte blodprøver og røntgenundersøkingar som ledd i utgreiing. Svar på vevsprøve gir endeleg diagnose.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, gir vi som oftast ei avklaring på om du har kreft eller ikkje, og stiller ei diagnose. Har du ikkje kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om eggstokkreft (helsedirektoratet.no).
Aktuelle undersøkingar
- CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om spreiing av sjukdommen.
- Dersom det er mistanke om spreiing, tar vi ofte biopsi for å stadfeste spreiinga av sjukdommen.
- Det kan vere aktuelt å tappe væske frå buken eller lungesekken. Dette kan stadfeste celletype og bidra til stadiuminndeling av sjukdommen.
Gynekologisk undersøking
CT
Blodprøve
Det blir også gjort kartlegging av annan sjukdom som får innverknad når det gjeld gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel vere undersøking av hjarte-/lungefunksjon.
For nokre kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Les meir på helsenorge.no:
Behandling
Dersom du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Ei avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, oftast basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finst fleire moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, utifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med eggstokk- eggleiar, eller bukhinnekreft vil behandlinga ofte vere operasjon, cellegift eller strålebehandling aleine eller i kombinasjon. Kva for eit stadium sjukdommen er på, vil avgjere kva behandlingsmetode som blir valt. I nokre tilfelle vil ein operasjon vere nok, men for dei fleste vil det vere eit lengre behandlingsforløp.
Operasjon
I dei fleste tilfelle handlar det om open kirurgi. Nokre gonger blir det gjort kikkholskirurgi.
Som regel fjernar vi eggstokkane, livmora, feittforkledet og lymfeknutar i bekkenet samt lymfeknutar langs hovudpulsåra. Kirurgane vil vidare fjerne synleg tumorvev elles i buken. Det kan også bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumoren har spreidd seg til tarm, og i nokre tilfelle blir det også naudsynt å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved stomi (utlagt tarm). Målet vil vere å fjerne alt synleg tumorvev, eventuelt så mykje som råd dersom det ikkje lar seg gjere å fjerne alt.
Ein slik operasjon kan vare frå 90 minutt til 5–6 timar, nokre gonger også lengre. Det vil vere minst to legar som opererer.
Cellegiftbehandling
Nokre gonger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Då prøver vi å krympe svulsten slik at den blir lettare å operere bort.
Nesten alle får cellegift etter operasjonen, for å fjerne eventuelle svulstrestar som er igjen. Vi gir også cellegift som tilleggsbehandling, sjølv når alt synleg svulstvev er fjerna, for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur blir gitt i dei fleste tilfelle 3–4 veker etter open operasjon, ev. raskare ved kikkholsoperasjon.
Cellegift er også aktuelt når sjukdommen har spreidd seg til andre stader i kroppen, eller dersom den skulle dukke opp seinare.
Cellegiftbehandling ved eggstokkreft er vanlegvis seks cellegiftkurar med tre veker mellom kvar kur.
Cellegiftbehandling
Hormonbehandling
Ulike former for hormonbehandling kan i nokre tilfelle ha gunstig innverknad på sjukdommen og kan bli brukt når cellegiftbehandlinga ikkje har hatt ønskt verknad.
Lindrande behandling
Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdommen, føreligg det nå ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring. Mange pasientar kan leve bra med kreft i årevis, og mange døyr av heilt andre årsaker.
Oppfølging
Når du er ferdigbehandla for eggstokkreft, vil du bli innkalla til jamlege kontrollar:
• Dei to første åra: kontroll kvar 3. månad
• Frå det tredje til det femte året: kontroll kvar 6. månad
• Etter fem år: årleg kontroll
Kontrollen hos legen går vanlegvis ut på:
• samtale med legen
• generell undersøking som legg vekt på mage og lymfeknutestasjonar
• gynekologisk undersøking
• blodprøve (på Ca-125) er vanleg for å oppdage eventuelt tilbakefall
• ved mistanke om tilbakefall bestiller gjerne legen CT-undersøking eller gjer ytterlegare utgreiing der det er nødvendig.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekke tilbod som kan vere til hjelp for å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og sjukdomsmeistring heilt frå sjukdommen begynner og starten av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med, eller etter, kreftsjukdom med god livskvalitet.
