Eggstokkreft

Behandlingsprogram, Kreftavdelinga

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.

Les mer om Eggstokkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Eggstokkreft

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

Symptomer på eggstokkreft

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

Symptomene er

  • ukarakteristiske mageplager
  • trykk, oppfylthet og voksende mage (bukomfang)
  • endret avføringsmønster eller vannlatingsmøster
  • redusert allmenntilstand
  • blødning fra skjeden
  • kortpustethet
  • akutte smerter

Ukarakteristiske mageplager som for eksempel kvalme og magesmerter opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken).

Du kan føle trykk, oppfylthet og økt mageområde på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten. 

Du kan få endret avføringsmønster eller vannlatningsmønster hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen.  Og kan gi plager som blant annet diare, forstoppelse eller hyppig vannlatning.

Redusert allmenntilstand som slapphet/trøtthet, appetittløshet og vektap/vektøkning er også vanlige symptomer hos dem som har eggstokkreft.

Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster dreier seg rundt. Cyster er blæreformete hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevsvæske og kjertelsekret.

Symptomene som er nevnt her kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Eggstokkreft (helsenorge.no)

Innledning

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft er en betegnelse for et tilrettelagt forløp innen ulike typer kreftsykdommer. Formålet er å sikre at undersøkelser og behandling blir igangsatt så hurtig som mulig.

Pakkeforløp for kreft angir at du bør være utredet innen 16 kalenderdager fra sykehuset har mottatt henvisning fra legen din. Noen pasienter vil oppleve at utredningen tar kortere tid. Du bør ha mottatt en innkalling med tidspunkt for undersøkelsene innen den tiden. Hvis ikke bør du henvende deg til den aktuelle sykehusavdeling.

Henvisning og vurdering

Legen din henviser deg til utredning ved Gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog. Årsaken til dette er at du enten har symptomer eller det er utført undersøkelser som gir mistanke om at det kan foreligge en kreftsykdom.

Legen din vil informere deg om hvilke funn/symptomer du har som gir mistanke om kreft.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det er begrunnet mistanke om kreft ved:

  • RMI> = 200 Algoritme som predikerer høy risiko for kreft (Risk of Malignancy Index). Den er basert på:

1) gynekologisk undersøkelse og ultralyd med funn av ondartet utseende tumor i bekken eller ovarier

2) måling av svulstmarkøren CA125 og

3)  du har kommet i overgangsalderen eller ikke,

eller

en samlet klinisk bedømmelse av gynekolog

Ved begrunnet mistanke om kreft skal pasienten henvises til «Pakkeforløp for eggstokkreft».

Henvisningskriterier

Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser begrunnet mistanke om kreft. Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for eggstokkreft» og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller formidles telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post). Henvisningen sendes til gynekologisk avdeling.

1. Utredning

Ved mistanke om eggstokkreft henviser fastlegen din deg til gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog for videre utredning.

Dette innebærer gynekologisk undersøkelse og ultralyd av eggstokkene og livmoren, samt bestemte blodprøver: blodprøver for eggstokkreft og tarmkreft.

Hvis det ut fra disse undersøkelsene gir begrunnet mistanke til eggstokkreft, henvises du til spesialisthelsetjenesten gjennom pakkeforløpet for eggstokkreft.

Utredningen innebærer videre:

  • CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbredelse av sykdommen
  • Hvis det er mistanke om spredning tas ofte biopsi for å bekrefte utbredelsen av sykdommen.
  • Det kan være aktuelt å tappe væske fra buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til stadieinndeling av sykdommen.
  • Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.


Les meir om CT

CT

CT er ei forkorting for computertomografi. Det er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast. Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram. CT-undersøkinga har ulike navn avhengig av kva del av kroppen som skal  undersøkast.
 

CT er veldig godt eigna til å få fram eventuelle endringar på lunger, hjerne, indre organ, blodårer og hjarte.

CT-undersøkinga er særs nyttig for å:

  • undersøke blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar.
  • oppdage svulstar og andre prosessar i heile kroppen.
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskadar ved traume.

Mange trudde at CT kom til å forsvinne då MR-teknologien kom for nokre år tilbake. CT har framleis ei viktig rolle ved diagnostikk av mange tilstander. CT eignar seg til å vurdere mage og indre organ. Kreftsvulstar i lever, bukspyttkjertel, nyrer, binyrer og urinvegar kan kartleggast godt med CT. Det same gjeld for framstilling av bein og knoklar. 

CT kan også nyttast ved vevsprøve (biopsi) av ein svulst.

Ved hjelp av CT ser røntgenlegen kor nåla skal førast for å treffe riktig stad. Undersøkinga vert gjort ved at ein stikk ei prøvetakingsnål inn til svulstvevet. Gjennom denne kan ein suge ut materiale til nærare gransking.


  1. Før

    Det kan vere aktuelt å drikke kontrast før undersøkinga. Kontrastvæska får du enten på sengeposten eller når du kjem til røntgenavdelinga. Væska du drikk gjer at magesekken og tarmane blir betre avgrensa mot andre delar av kroppen.

    Før dei fleste CT-undersøkingar er det ikkje nødvendig å tømme tarmen, men før enkelte undersøkingar, spesielt tjukktarm, er dette ein del av førebuinga. Det får du eventuelt nærmare beskjed om når du får time til CT.

    Dersom du har ei form for kontrastmiddelallergi eller diabetes må du gi beskjed til personalet på sengeposten og på røntgenavdeling. Sei også i frå om kva medisinar du nyttar dersom du blir behandla for diabetes. 

    Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.
    Eksakt informasjon om førebuingar til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling, eller det vert opplyst ved avdelinga når timen blir avtalt.

  2. Under

    Under undersøkinga ligg du på ein benk i CT-maskina.
    Du blir bedt om å halde pusten i nokre sekund når bilete av for eksempel lungene eller magen skal takast. Sjølve biletserien er unnagjort på nokre sekund. Stundom tek ein fleire serier og bilete over fleire område.
    Ein kan òg ta bilete i ulike kontrastfasar. Det vil seie at du får kontrastmiddel i arma og når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, vert det tatt bilete i serie av dei ulike organa.

    Korleis undersøkinga blir utført varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    Som regel tar undersøkinga mellom ti og 30 minutt, og er smertefri, bortsett frå i dei tilfella ei plastnål vert lagt inn i ei blodåre. Dette blir gjort viss du skal ha kontrast i åra. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.
    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, om allergiar eller astma og diabetes.
    Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag, men mange føler ein forbigåande varme gjennom kroppen.

    Du vert undersøkt liggande på eit motorisert bord som forflyttar deg inn i opninga av CT-maskina. Maskina er open frå begge sider. Du blir ikkje stengt inne i ein "tunnel".
    Bordet beveger seg litt når bileta blir tatt. 

    Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Enkelte vil også bli bedt om å halde pusten nokre gongar. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Du blir observert gjennom eit vindauge og dei høyrer deg gjennom ein mikrofon i maskina.

  3. Etter

    Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga i 20 minutt etter at kontrasten er sett inn.
    For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkinga

    Resultatet av undersøkinga kan du dessverre ikkje få med ein gong.
    Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport av kva bileta viser. Rapporten vert sendt legen som tilviste deg innan ei til to veker.
    Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt. 

    Ved akutte tilstandar får du eit foreløpig svar like etter undersøkinga.


     

Ver merksam

Røntgenkontrast gir svært sjeldan allergiske reaksjonar. Ein sjeldan gong kan ein få biverknader i form av varmekjensle. Kan gi redusert nyrefunksjon.

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrastvæske. Dette er ufarleg og betyr ikkje at du er allergisk.
Utslettet kan ved behov bli behandla med reseptfrie kløestillande middel.

 

 

Les meir om CT

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.
    Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte.

    Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slik blir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene på innsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen og på føtene kan og nyttast, men hos pasientar  med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene.

    Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere.

    I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva.

    Lokalbedøvande krem, EMLA kan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.
     
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum.

    Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.  

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg.

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Les meir om Blodprøve

Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

2. Behandling

Eggstokkreft behandles vanligvis primært med operasjon, oftest i kombinasjon med cellegift. Hvilket stadium sykdommen er på vil avgjøre hvilken behandlingsmetode som velges. I noen tilfeller vil en operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp.

Operasjon

I de fleste tilfeller gjøres åpen kirurgi. Noen ganger blir det gjort kikkhullskirurgi.

Som regel fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknuter i bekkenet samt lymfeknuter langs hovedpulsåren. Kirurgene vil videre fjerne synlig tumorvev ellers i buken. Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumoren har spredd seg til tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.

En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5-6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.

 

Cellegiftbehandling

Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Da prøver vi å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort.

Cellegift gis til nesten alle etter operasjonen. Dette gjøres for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen, eller som tilleggsbehandling selv når alt synlig svulstvev er fjernet for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter åpen operasjon, evt. raskere ved kikkhulls operasjon.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Cellegiftbehandling ved eggstokkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer som gis med 3 uker mellom hver kur.

Les meir om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalla kjemoterapi eller cytostatika, er medisin for å motarbeide kreftceller.

Målet med cellegiftbehandlinga avheng av sjukdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å kurere sjukdommen
  • Livsforlengande behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrande behandling har som mål å lindre plagsame symptom
  1. Før

    Rett før cellegiftbehandlinga anbefaler vi at du et eit lett måltid, for eksempel rista loff og ein kopp te.

  2. Under

    Vanlegvis får ein cellegiftkurane intravenøst, det vil seie gjennom ei blodåre. Ved utvalte kreftsjukdommar kan cellegift også setjast direkte i blæra eller i ryggmargsholrommet. Cellegift som tablettar eller kapslar svelgast heile med rikeleg drikke. Varigheita av ei cellegiftbehandling kan variere frå nokre minutt til fleire dagar. Intervallet mellom kurane er vanlegvis ei til fire veker.

    Ein cellegiftkur kan bestå av ulike typar cellegift som ein får fortløpande etter kvarandre. Nokre kurar krev innlegging på sengepost, men ofte kan ein få ein slik kur på poliklinikkane.

    Cellegiftbehandlinga er alltid føreskrive av lege, men sjølve behandlinga får ein av sjukepleiar som har spesialkompetanse.

  3. Etter

    I samband med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene, fordi nedbrytingsprodukta blir skylt ut gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjeld særleg det første døgnet etter avslutta kur. Her følger nokre generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vatn og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vatn og såpe

    • Kast bind og bleier i ein eigen plastpose

    • Vask klede og sengeklede som blir tilsølt med ein gong

    • Ved seksuell kontakt bør ein bruke kondom


    Ved å følge desse forholdsreglane kan du trygt vere i lag med andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personar som har symptom på infeksjonssjukdom bør ein derimot unngå.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårleg matlyst. Dersom du har vedvarande nedsett matlyst over fleire dagar er det viktig at du kontaktar sjukepleiaren din eller ein annan kontaktperson på sjukehuset. Det er viktig at du drikk godt, minimum to liter væske dagleg. Dette fordi mange cellegifttypar og deira nedbrytingsprodukt blir skylt ut med urinen. Rikeleg inntak av væske kan òg førebygge kvalme.

    Energirike drikker og vatn er bra. Når det gjeld mat, er det ofte lettare å få i seg kald enn varm mat, salt mat i staden for søt mat og flytande i staden for fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røykalaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også vere lurt å spe på med næringsrike mellommåltid, som ost, tørka frukt, nøtter og næringsrik drikke. Det finst ulike typar næringsdrikke som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsetje næringspulver i matlaginga. Sjå også eigne brosjyrar for meir informasjon om ernæring.
    Forsøk å lage appetittvekkande og innbydande måltid, men ver oppmerksam på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smakar annleis enn før.

     

    Biverknader og komplikasjonar

    Cellegiftbehandling gir ofte fleire biverknader fordi behandlinga også påverkar dei normale cellene i kroppen. Intensiteten og varigheita av biverknadene avheng av type cellegiftkur og varierer frå person til person.

    Auka risiko for infeksjonar

    Dei fleste cellegiftkurane gir nedsett beinmargsproduksjon av raude og kvite blodlekamar (celler), samt blodplater. Talet på kvite blodlekamar minkar etter behandlinga. Dette oppstår oftast fem til 15 dagar etter kuren og er avhengig av kva slags kur du har fått. I denne fasen er ein ekstra utsett for infeksjonar. Unngå difor nærkontakt med menneske som tydeleg har symptom og teikn på infeksjon. Cellegiftbehandlinga kan redusere nivået av blodplater, som kan medføre auka blødingsfare. Etter langvarig behandling kan også produksjonen av raude blodlekamar bli redusert, og blodoverføring kan vere aktuelt.  

    Alle desse biverknadene som påverkar beinmargen er forbigåande og det er ingen praktiske ting du kan gjere for å betre denne tilstanden. I utvalte tilfelle er det aktuelt å gi medisinar som stimulerer produksjonen av kvite blodceller.

    Kvalme og brekningar

    Fleire cellegiftkurar kan gi kvalme og brekningar. Ubehaget kjem ofte nokre timar etter avslutta behandling og kan vare i eitt til fire døgn etter siste behandlingsdag. Dei siste åra har vi fått veldig effektive kvalmestillande medikament mot kvalme som skuldast cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikament som er føreskrive av legen din på sjukehuset. Psykiske faktorar som stress og angst kan også påverke opplevinga av kvalme. Berre tanken på neste kur kan vere nok til å utløyse brekningar hos enkelte. 

    Slappheit

    Slappheit er ein vanleg biverknad av cellegiftbehandling dei første eitt til tre døgna. Slappheita går gradvis over dei neste dagane.

    Håravfall

    Nokre cellegiftkurar kan føre til at ein heilt eller delvis misser håret på hovudet og at kroppshår blir tynna ut. Dette skjer vanlegvis etter ein til to kurar. Håret kjem gradvis tilbake etter avslutta behandling. Trygdekontoret gir økonomisk støtte til parykk og hovudplagg når pasienten har attest frå lege.

    Smerter

    Nokre få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår ein irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan skade normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kjem utanfor blodåra.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurar gir feber nokre timar etter behandlinga. Dette er ein normal reaksjon, og er ikkje farleg. Det er på den andre side svært viktig å vere oppmerksam på feber som oppstår mellom kurane, då dette kan vere det første teiknet på ein livstruande infeksjon. Ved feber over 38 gradar mellom kurane må lege kontaktast med ein gong.

    Skade på slimhinner

    Fleire cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmar, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Betennelse i munnslimhinna kan gi smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsett matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner kan oppstå. Sårheit i blæreslimhinna kan medføre svie ved urinering, samt hyppig vasslating, og sårheit i skjeden kan gi smerter ved samleie. Det er vanleg at såra lækjer seg sjølve etter nokre dagar og i god tid før påfølgande cellegiftbehandling.

    Påverknad av kjønnskjertlar

    Under behandlinga kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stoppe heilt opp. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka eitt år etter behandling er avslutta, på grunn av risiko for skadar på eggcellene under behandlinga.

    Produksjon av sædceller hos menn blir påverka og dette gjer at befruktningsevna kan bli nedsett. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skada sædceller til partnaren. Graden og varigheita av nedsett befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder. Dess yngre ein er, dess betre er sjansen for å bevare befruktningsevna.

    Skade på nervar

    Det kan oppstå forbigåande skade på små nerveforgreningar, som kan gi ei kjensle av at tær og fingertuppar dovnar bort og er kalde.  Slike bivirkverknader forsvinn vanlegvis innan nokre veker til månader etter avslutta behandling.


     

Ver merksam

  • Dei første 15 dagane etter cellegiftkuren kan du vere ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbart har symptom og teikn på infeksjonar.
  • Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurane må du kontakte lege umiddelbart.


 

Les meir om Cellegiftbehandling

 

Hormonbehandling

Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiftbehandling ikke har hatt den ønskede virkning.

Andre behandlingsmetoder

I og med at denne sykdommen ofte har diffuse plager og dermed oppdages sent, er tilbakefall av sykdommen ikke uvanlig. Da vil man kunne tilby ny runde med cellegiftkurer eller operasjon.

Mange lever lenge med sykdommen og vil ha symptomfrie perioder. Noen ganger kan siktemålet med behandlingen være å holde sykdommen i sjakk og prøve å oppnå best mulig livskvalitet.

Les meir om Lindrande kreftbehandling

Lindrande kreftbehandling

Mange pasientar med livstruande sjukdom har behov for lindrande behandling. Dette kan vere ulike typar medikament, samtalar og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.

Målet med lindrande behandling (palliasjon eller palliativ behandling) er å gjere livet best mogleg, både for deg og dine pårørande, i alle fasar av ein alvorleg sjukdom. Hovudfokuset er å førebygge og lindre symptom som smerte, kvalme, depresjon, åndelege/eksistensielle utfordringar og andre plager som alvorleg sjuke kan oppleve.

Lindrande behandling skal vere eit tilbod til alle som treng det, uavhengig av diagnose, prognose og bustad. Den enkelte helsearbeidaren kan gi god hjelp, men ofte vil personar med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging. Eit godt samarbeid mellom helsearbeidarane ved sjukehuset og i kommunen er sentralt.

Pasientar med behov for lindrande behandling kan vere svært forskjellige. I ein tidleg fase kan nokre kan vere fullt arbeidsføre trass i ein sjukdom som ikkje kan kurerast. I ein seinare fase kan ein vere sterkt hjelpetrengande. Ofte er det pasientar med kreft, men også pasientar med alvorleg hjarte- og karsjukdom, kroniske lungesjukdommar og nevrologiske sjukdommar kan ha behov for lindrande behandling.

I dag utgjer kreftpasientar den største delen av dei som får spesialisert lindrande behandling. Moderne kreftbehandling gjer at fleire pasientar lever lenger med sjukdommen. Nesten alle kreftpasientar treng kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsame symptom dei siste månadene i livet. I tillegg vil pasientar som lev lenge med ein kreftsjukdom ha behov for lindrande behandling og omsorg i delar av sjukdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere kor lenge og kor mykje vi skal behandle ein kreftsjukdom. Ditt ønske og kunnskap om sjukdommen er vesentleg å ta omsyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for kva behandling du bør ha. Nokre gongar må vi starte ein behandling for å sjå korleis den verkar på pasienten og på kreftsjukdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte kreftbehandlinga er vi avhengig av informasjon frå deg og dine pårørande, i tillegg til du har ein god dialog med legen. Du skal få informasjon om kva som er hensikta med behandlinga du får tilbud om.

Tverrfagleg samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging.

Legar og sjukepleiarar ved sjukehuset

Legar og sjukepleiarar har ansvaret for den medisinske behandlinga ved sjukehuset.

Fastlegen og sjukepleiarar i kommunen

Fastlegen er ein sentral støttespelar når ein er alvorleg sjuk, og har ansvaret for oppfølginga når du er heime. Både du, pårørande og spesialisthelsetenesta bør halde kontakta med fastlegen gjennom heile sjukdomsforløpet. Du finn informasjon om fastlegeordninga på www.helfo.no

Sjukepleiarane i kommunen står for det meste av pleie og omsorg, både i heimetenesta og på sjukeheim. I lag med fastlegen koordinerer dei også kontakt med anna helsepersonell i kommunehelsetenesta.

Fysioterapeut

Alvorleg sjukdom kan føre med seg ulike utfordringar og plager. Fysioterapeuten kan mellom anna hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og meistring av ein endra kvardag.

Ergoterapeut

Viss du har behov for hjelpemiddel i heimen, for eksempel støttehandtak, madrasser eller liknande, kan ergoterapeuten bestille det.

Ernæringsfysiolog

Mat kan vere ei utfordring ved alvorleg sjukdom. Ein ernæringsfysiolog arbeider for at du skal få tilpassa kosthaldet til din situasjon.

Sosionom

Ein sosionom kan hjelpe deg og dine pårørande med dei sosiale konsekvensane av alvorleg sjukdom. Det handlar om å gi informasjon, råd og rettleiing, og bistå med søknadar og anna papirarbeid.

Prest/diakon

Prestar og diakonar som jobbar i helsevesenet har spesialkompetanse. Dei kan tilkallast viss du eller dine pårørande har behov for å snakke med nokon om det å ha ein alvorleg sjukdom. Det er alltid du/pårørande som bestemmer temaet for samtalen. Dette kan for eksempel vere åndelege eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlege eller familiære problem. Du må ikkje vere religiøs for å kunne ha utbytte av ein samtale med prest eller diakon, då dei har lang erfaring med å snakke med menneske i sorg og krise. Det er også mogleg å bli satt i kontakt med representantar frå andre trus- og livssynssamfunn.

Palliativt team

 

Palliativt team er spesialistar i lindrande behandling som er sett saman av yrkesgruppene som er nemnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også heime hos deg eller på den lokale sjukeheimen. I lag med kommunehelsetenesta, deg og dine pårørande legg teamet ein plan for vidare behandling og oppfølging. 

 

 


  1. Før

    Du vil ofte, både ved innlegging og poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressursar og eventuelle plager du har. Dette kan gi ei god oversikt over symptoma dine, og vere eit godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gong, og ofte seinare, er det mange som synest det er ein fordel å ha med ein pårørande til timen eller innlegginga.

    Kartlegging av plager

    Det er avgjerande at du som pasient angir eigne plager (symptom) når vi skal planlegge og vurdere kva som er god behandling for deg.

    Alle pasientar med behov for lindrande behandling bør få opplæring i korleis ein kan bidra til å kartlegge eigne symptom. Som regel kan ein bruke eit spørreskjema som hjelpemiddel. Kva symptom ein har og i kva grad, varierer veldig utifrå sjukdommen, kva fase ein er i og frå pasient til pasient. Grundig kartlegging både før og etter at behandlinga startar, og gjentatte gongar undervegs er derfor viktig.

  2. Under

    Første gong du kjem til ein poliklinikk eller sengepost, får du samtale både med sjukepleiar og lege, og legen undersøker deg.

    Vidare utgreiing og behandling er avhengig av problemstillingane og plagene du har. Plager og symptom som kan oppstå og trenge betre lindring, er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvanskar, forstopping, tung pust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mogleg behandling. Dine pårørande får også tilbod om samtale.

    Medisinar kan ofte dempe symptoma. For kreftpasientar kan det også vere aktuelt med cellegift. I enkelte tilfelle kan kirurgiske inngrep vere aktuelt.

    Nokre pasientar har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlinga kan bli gitt som dagbehandling på poliklinikk. Dagbehandlinga kan foregå på einerom med både seng og stol for pasienten. Vi vurderer også om det er behov for innlegging på sjukehus. 

  3. Etter

    Sjukehuset samarbeider tett med kommunehelsetenesta. Før du reiser tar vi kontakt med kommunen dersom vi ser det er nødvendig. Ofte blir det laga ein behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersonar, telefonnummer og medikament du skal ta, skal vere oppdatert. Nokre gongar kan Individuell plan vere til god hjelp. Denne inneheld kontaktinformasjon, i tillegg til oversikt over dine eigne og pårørande sine ønske og behov.

    Kontrollar

    Kontrollar ved sjukehuset og hos fastlegen blir avtalt etter behov. Sjølv om du har faste kontrollar ved sjukehuset, er det viktig å fortsatt ha avtalar med fastlegen slik at de har jamleg kontakt.

    Dersom du er svært svekka, og det er vanskeleg å kome til fastlegen når du er heime, kan fastlegen kome til deg. Etter avtale med fastlegen, kan også sjukepleiar og lege frå sjukehuset kome til deg. Dette blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.  

    Heimetid

    Mange pasientar ønsker å vere mest mogleg heime. For å få det til er det viktig med eit godt samarbeid mellom sjukehus, kommunehelsetenesta, pårørande og pasienten sjølv. Svært mange helsearbeidarar har god kunnskap om og god erfaring frå å ha omsorg for alvorleg sjuke pasientar som bur i eigen heim.

    Når døden nærmar seg

    Når døden nærmar seg hos ein person som er alvorleg sjuk, oppstår det ofte usikkerheit og spørsmål hos pårørande. Helsepersonell kan vere ei god støtte i denne fasen. Forløpet ved dødsfall er forskjellig frå person til person. Likevel er det nokre teikn som kan tyde på at døden nærmar seg:

    • Redusert behov for mat og drikke
    • Forandringar i pusten
    • Endra bevisstheit og sosial tilbaketrekking frå livet
    • Sengeliggande med auka søvnbehov
    • Døsigheit

    Også i livets siste fase kan ein oppnå god lindrande behandling hos dei aller fleste, både på sjukehus, på sjukeheim og i eigen heim.

    Heimedød

    Mange pasientar ønsker å dø i eiga kommune, og mange i eigen heim. Det er viktig at eit slikt ønske blir formidla til pårørande og til helsepersonell. I svært mange tilfelle er det mogleg å få til. Eit nært samarbeid med pasienten og pårørande blir ekstra viktig i denne fasen.  

    Sorg

    Den enklaste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Ordet sorg blir mest brukt i samband med at nokon døyr, men både pasient og pårørande kan også sørge over tap av funksjonar, sosialt liv og felles aktivitetar. Mens den pårørande skal miste éitt menneske, skal den sjuke miste alle, og denne sorga begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger menneske svært forskjellig. Nokre gret mykje, andre gret lite eller ikkje i det heile. Nokre etterlatte søker ro og åleinetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finst ingen mal for kva som er riktig sorg. Når eit familiemedlem døyr, er det vanleg å kjenne seg tom og einsam, og det kan vere krevjande å ha overskot til å kome i gong med meiningsfulle aktivitetar, vere sosial, knytte nye kontaktar, og bygge opp eit liv utan den som er død. Det er ikkje uvanleg å "sjå" og "høyre" den som er død. Jobb eller andre aktivitetar kan for mange gi nødvendig kvile frå dei tunge tankane. Å sjå i album, snakke om den avdøde, le og gråte i lag, er måtar ein kan bearbeide tapet på.

    Naboar og vener har stor betydning for mange, nokre ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og ven er det viktig å tøre å ta kontakt, bidra praktisk og spørje korleis det går, men la den sørgjande bestemme kva de skal snakke om. Viss ein etterlatt ikkje opplev betring etter eit halvt til eitt år, kan det vere grunn til å oppsøke fastlegen sin og få tilvising til profesjonell hjelp. Tilbod om sorggrupper finst mange stader og ein kan søke opp informasjon på internett eller ta kontakt med for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg treng trygge vaksne som ser dei, tar vare på dei, snakkar med dei og som prøver å oppretthalde kvardagslivet i størst mogleg grad. Barnehage og skule bør koplast inn slik at barna også får oppfølging der. På same måte som vaksne, bør barn få tilbod om å sjå den døde og delta på eventuell minnestund og gravferd. Kreftforeningen kan også bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.

     

     

Les meir om Lindrande kreftbehandling

3. Oppfølging

Når du er ferdigbehandlet for eggstokkreft, vil du bli innkalt til jevnlige kontroller:

  • de to første årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra det tredje til og med det femte året: Kontroll hver 6. måned
  • etter fem år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på:

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • blodprøve (på Ca-125) er vanlig for å oppdage eventuelt tilbakefall
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kreftavdelinga
Telefon
57839665 (poliklinikk) - 57839312 (sengeposten) - 41530580 (palliativt team)
E-post
Postadresse
Helse Førde, Kreftavdeling, postboks 1000, 6807 Førde.
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.