HELSENORGE
Velg språk
Kreftavdelinga

Diagnostisk forløp kreft

Kreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene for undersøkelser.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder ved uspesifikke symptomer, Helsedirektoratet
                     

Utredning

Varighet på utredning: Omlag 2 veker.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser som skal avklare om du har kreft eller ikke. På bakgrunn av samtale, klinisk undersøkelse og blodprøver vil ansvarlig lege og sykepleier lage en individuell utredningsplan.

Videre undersøkelser vurderes individuelt i hvert tilfelle. Det kan for eksempel være CT-røntgen, gastroskopi, koloskopi, mammografi, gynekologisk undersøkelse, benmargsundersøkelser, og vevsprøver (biopsi) av forstørrede lymfeknuter eller svulster. 

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og tar beslutning om diagnose, som regel i et tverrfaglig teammøte.

Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet. Ved begrunnet mistanke om kreft uten kjent utgangspunkt er videre utredning individuell.

Pasientinformasjon - Utredning ved uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft (helsedirektoratet.no
Utredningen tar omtrent to uker.
Les meir om CT

CT

CT er ei røntgenundersøking der vi tar tverrsnittbilete av aktuelle område i kroppen. 
CT-undersøking er nyttig for å:
  • undersøke blødningar, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskader
  • oppdage svulstar og andre prosesser i heile kroppen
  • vurdere om kreftbehandling verkar
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar
  • vurdere organskadar etter skader (traumer)
  • vurdere tilstandar i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
CT-undersøkelser har ulike namn avhengig av kva del av kroppen som skal undersøkast.
I kvart enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å setje røntgenkontrast intravenøst.

  1. Før

    Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gje beskjed til legen som tilviser deg dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast, som har krevd behandling.
    CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Førebuing på sjukehuset
    Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte og liknande må takast vekk frå området som skal undersøkast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta.
    Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre. Du vil på førehand bli spurt om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar.

  2. Under

    Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra kva som skal undersøkast. 
    Som regel tar undersøkinga mellom 10 - 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.
    Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som forflyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tatt beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bedt om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, blir det tatt bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.
    Resultat av undersøkinga
    Bileta blir granska av ein røntgenlege (overlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt. 

Ver merksam

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer røntgenstråler og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege.
Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.  

Gå til CT

Les meir om Mammografi

Mammografi

Mammografi er ei røntgenundersøking av brysta som viser brystvevet for å oppdage eventuelle forandringar.

  1. Før

    Du bør ikkje bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noko slag i armhola eller på/under brysta den dagen du skal til undersøking. Dette kan påverke bileta og gjere vurderinga av bileta vanskeleg.

    Ein radiograf vil stille deg nokre spørsmål før sjølve undersøkinga og sjå etter forandringar i huda på brysta som kan bli synlege på mammografibileta. Dette er informasjon som røntgenlegen bruker når han granskar bileta.

  2. Under

    Sjølve røntgenundersøkinga tek berre nokre få minutt. Brystet blir plassert på ei plate, og ei øvre plate blir senka ned og legg press på brystet for å gjere røntgenbiletet skarpt og redusere stråledosen. Nokre kvinner synest dette er ubehagelig, men det varer berre nokre få sekund.Ut i frå kva som er årsaka til at du skal til mammografi, er gjennomføringa av undersøkinga slik:

    • Når du er tilvist til mammografi på grunn av eit symptom frå brysta tar vi to bilete av kvart bryst, og eventuelt tilleggsbilete. Vi tar også ein ultralyd/vevsprøve viss røntgenlegen meiner det er nødvendig.
    • Når du er tilvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilete av kvart bryst. Vi tar også her ein ultralyd/vevsprøve viss røntgenlegen meiner det er nødvendig.
    • Ved undersøking etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilete av kvart bryst.

  3. Etter

    Du kan reise heim etter undersøkinga.Dersom du er tilvist til mammografi blir svaret på undersøkinga sendt til tilvisande lege.

    Mammografiscreening

    Ca. 3% av kvinnene som kjem til mammografiscreening blir innkalla til ei etterundersøking med tilleggsbilete. Då tar ein ofte ei ultralydundersøking også. Å bli innkalla til etterundersøking betyr ikkje at ein har brystkreft. Kun ca. 20% av dei etterinnkalla har brystkreft.Svaret på mammografiscreening blir kun sendt til deg.

Gå til Mammografi

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking (GU) er ei undersøking av underlivet hos kvinner. Det blir brukt ved utgreiing av gynekologiske lidingar. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan.

  1. Før

    Du må vere avkledd nedantil like før undersøkinga. Du kan ikkje ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beina opp, hvilande i ein beinhaldar. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam.

    Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

    I nokre tilfeller må gynekologen gjere ein generell undersøking, og vil ta både røntgen og blodprøvar.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

  3. Etter

    Når undersøkinga er ferdig kan du reise heim. Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

Behandling

Når utredningen er avsluttet, vurderer ansvarlig lege prøvesvarene i fellesskap med andre spesialister. Ved en eventuell kreftdiagnose eller annen alvorlig sykdom overføres du raskt til relevant avdeling for vurdering av den videre behandlingen.

Oppfølging

Du vil få oppfølging av den avdelingen som gir deg den videre behandlingen, etter at utredningen er ferdig.

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 21.09.2020
Fann du det du leita etter?