Diagnostisk forløp kreft

Behandlingsprogram, Kreftavdelinga

Kreft kan debutere med diffuse symptomer uten klar organspesifikk tilhørighet. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring av nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene for undersøkelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser som skal avklare om du har kreft eller ikke.
På bakgrunn av samtale, klinisk undersøkelse og blodprøver vil ansvarlig lege og sykepleier lage en individuell utredningsplan.
Videre undersøkelser kan for eksempel være CT-røntgen, gastroskopi, koloskopi, mammografi, gynekologisk undersøkelse, benmargsundersøkelser, og vevsprøver (biopsi) av forstørrede lymfeknuter eller svulster. Dette vurderes individuelt fra tilfelle til tilfelle. 
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas som regel i et tverrfaglig team-møte.
Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet. Ved begrunnet mistanke om kreft uten kjent utgangspunkt er videre utredning individuell.
Utredningen tar omtrent to uker.
Les meir om CT

CT

CT er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast. Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram.  

CT-undersøkinga er særs nyttig for å:

  • undersøke blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar.
  • oppdage svulstar og andre prosessar i heile kroppen.
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskadar ved traume.
  • CT kan ogsånyttastved vevsprøve (biopsi) av ein svulst.
CT-undersøkinga har ulike navn avhengig av kva del av kroppen som skal undersøkast.
  1. Før

    Førebuinganevarierer ut frå kva som skal undersøkast.

    Eksakt informasjon om førebuingar til undersøkinga vert sendt til degved innkalling, eller det vert opplyst ved avdelinga når timen blir avtalt.

  2. Under

    Som regel tar undersøkinga mellom ti og30 minutt, og er smertefri, bortsett frå i dei tilfella eiplastnål (venflon)vert lagt inn i eiblodåre. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.Du vil på førehand bli spurtom eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, om allergiar eller astma og diabetes.Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag, men mange føler ein forbigåande varme gjennom kroppen.

    Du vert undersøkt liggande på eit motorisert bord som forflyttar deg inn i opninga avCT-maskina. Maskina er open frå begge sider. Du blir ikkje stengt inne i ein "tunnel".Bordet beveger seg litt når bileta blir tatt.Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg iro under heile undersøkinga. Enkelte vil også bli bedt om å halde pusten nokre gongar. Dette for å unngå unødigebevegelsar i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bilda blir tatte. Dei observerer deg gjennom eit vindauge og du kan snakka til dei gjennom ein mikrofon i maskina.

  3. Etter

    Heimreise

    Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga i 30minutt etter at kontrasten er sett inn.For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkinga

    Resultatet av undersøkinga kan du dessverre ikkje få med ein gong. Bileta vert granskaav ein røntgenlege som lager ein rapport av kva bileta viser. Rapporten vert sendt legen somtilvistedeg.Ved akutte tilstandar får du eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Ver merksam

Normalt sett er det ikkje risikoforhold forbunde med denne undersøkinga. CT-undersøkelsen inneber ioniserande stråling og undersøkingane skal vera tilpassa slik at stråledosen er så låg som mogleg.

Gå til CT

Les meir om Mammografi

Mammografi

Mammografi er ei røntgenundersøking av brysta som viser brystvevet for å oppdage eventuelle forandringar.

  1. Før

    Du bør ikkjebruke deodorant, parfyme,pudder eller krem av noko slag i armhola eller på/under brysta den dagen du skal til undersøking. Dette kan påverke bileta og gjere vurderinga av bileta vanskeleg.

    Ein radiograf vil stille deg nokre spørsmål før sjølve undersøkinga og sjå etter forandringar i huda på brysta som kan bli synlege på mammografibileta. Dette er informasjon som røntgenlegenbruker når han granskar bileta.

  2. Under

    Sjølve røntgenundersøkinga tek berre nokre få minutt. Brystet blir plassert på ei plate, og ei øvre plate blir senka ned og legg press på brystet for å gjere røntgenbiletet skarpt og redusere stråledosen.Nokre kvinner synest dette er ubehagelig, men det varer berre nokre få sekund.Ut i frå kva som er årsaka til at du skal til mammografi, er gjennomføringa av undersøkinga slik:

    • Når du er tilvist til mammografi på grunn av eit symptom frå brysta tar vi to bilete av kvart bryst, og eventuelt tilleggsbilete. Vi tar også ein ultralyd/vevsprøve viss røntgenlegen meiner det er nødvendig.
    • Når du er tilvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilete av kvart bryst. Vi tar også her ein ultralyd/vevsprøve viss røntgenlegen meiner det er nødvendig.
    • Ved undersøking etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilete av kvart bryst.

  3. Etter

    Du kan reise heim etter undersøkinga.Dersom du er tilvist til mammografi blir svaret på undersøkinga sendt til tilvisande lege.

    Mammografiscreening

    Ca. 3% av kvinnene som kjem til mammografiscreening blir innkalla til ei etterundersøking med tilleggsbilete. Då tar ein ofte eiultralydundersøking også. Å bli innkalla til etterundersøking betyr ikkje atein har brystkreft. Kun ca. 20% av dei etterinnkalla har brystkreft.Svaret på mammografiscreeningblir kun sendttil deg.

Gå til Mammografi

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking er brukt ved utgreiing av gynekologiske tilstandar og sjukdommar.

Gynekologisk undersøking (GU)er gjort som eit ledd i diagnostisering av gynekologisk tilstandeller sjukdom. Legen vurdererbåde ytre ogindre kjønnsorgan for å sjå etter teikn til sjukdom. Nokre gongar må legen gjere ei utvida undersøking av deg, og det kan vere aktuelt medultralyd, røntgenog blodprøver for å utgreiemogeleg gynekologisk sjukdom og gi ei sikker diagnose.

  1. Før

    Det er inga førebuing til gynekologisk undersøking.

  2. Under

    Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra årsaka til undersøkinga.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt.Ved mykje luft i tarmenkanein likevel oppleveluftsmerteri samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beinhaldar under undersøkinga,og dumå vereavkledd nedantil. For å få oversikt vil legenføre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blirpåførtglidemiddelfor ågjere undersøkinga meir skånsam. Avhengig av årsak tilundersøkingakan det samtidig vere nødvendigå ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar.Som eit ledd i undersøkinga vil legenlegge eit pressover magen samtidig som han/houndersøkerskjeden med1-2 fingrar. Hensikta erå finne utom det er uvanlegoppfylling eller uvanlege smerter i magen og underlivet. Det kan ogsåvere aktuelt å undersøkeendetarmen. Dengynekologiske undersøkingablir vanlegvis avsluttamed vaginal ultralyd.

  3. Etter

    Dei aller fleste pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelt andre avtalar ved sjukehuset etter undersøkinga. Inneliggande pasientar kan gå eller bli køyrt tilbaketil avdelinga rett etter undersøkinga.

    Gynekologendokumenterskriftleg kva undersøkingaviser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvarvert så snart det er klart sendt til legen som tilvistetilundersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

2. Behandling

Når utredningen er avsluttet, vurderer ansvarlig lege prøvesvarene i fellesskap med andre spesialister. Ved en eventuell kreftdiagnose eller annen alvorlig sykdom overføres du raskt til relevant avdeling for vurdering av den videre behandlingen.

3. Oppfølging

Du vil få oppfølging av den avdelingen som gir deg den videre behandlingen, etter at utredningen er ferdig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Kreftavdelinga
Telefon
57 83 96 65 (poliklinikk) - 57 83 93 12 (sengeposten) - 415 30 580 (palliativt team)
E-post
Postadresse
Helse Førde, Kreftavdeling, postboks 1000, 6807 Førde.
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.