HELSENORGE
Psykisk helsevern

Depresjon hos vaksne

Depresjon er ei vanleg psykisk liding prega av senka stemningsleie, mangel på interesse og glede, trøytte og nedsett energi. Det finst behandling som hjelper, og dei fleste vert heilt friske.

Ventetider

Innleiing

Kjenneteikn på depresjon:
  • Senka stemningsleie, mangel på interesse og glede
  • Trøytte og nedsett energi
  • Svekka konsentrasjon og merksemd
  • Redusert sjølvkjensle og sjølvtillit
  • Skuldkjensle og mindreverdigheitskjensle
  • Negative og pessimistiske tankar om framtida
  • Initiativløyse og avgjerdsvegring
  • Tankar og planer om sjølvmord
  • Søvnproblem
  • Redusert eller auka appetitt
  • Nedsett seksuell interesse
  • Angst, rastløyse og uro

Mange vil kunne oppleve ulike kombinasjonar av desse plagene. Det vil også variere kor mange slike plager den enkelte har. Det er store variasjonar i korleis depresjonen artar seg. Depresjon førekjem i ulike alvorsgrader, frå mild depresjon til alvorleg depresjon, noko som har betyding for val av behandling.

Vi opplever alle periodar i livet der vi kjenner oss nedfor og energilaus. Det er heilt naturleg. Ei depressiv liding er derimot prega av ein type nedstemdheit som kan sette eit lokk på både positive og negative kjensler, både glede og sorg. Ein deprimert person opplever ofte seg sjølv som kjenslemessig tom og flat, og kan kjenne at ingenting lenger betyr noko. Du blir gjerne sjølvkritisk og grublar over nederlag og eigen utilstrekkelegheit. Passivitet og nøling, kroppslege smerter og ubehag er også vanleg. 

Dei aller fleste depresjonar varer ei avgrensa periode, og ein vil vanlegvis kjenne seg betre etter fire til seks månadar. Gjennom behandling kan betring skje endå raskare. Eit fleirtal av dei som har vore deprimert vil likevel oppleve ein eller fleire nye episodar med depresjon i løpet av livet. Difor er det viktig med tiltak som førebygger ny depresjon. 

Det er lurt å tidleg byrje å tenke gjennom dine mål for behandlinga. Om du klarer å gjere nokon små endringar i positiv retning i ventetida er det verdifullt. Det kan til dømes vere å starte med forsiktig aktivitet eller noko anna behandlaren din tilrår. 



Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialhelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser, men det er også anna helsepersonell som kan tilvise.

Utgreiing

Depresjon er forskjellig frå person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlinga bli tilpassa deg. Nokon vil ha klare og avgrensa problem, medan andre kan ha mange forskjellige vanskar. For å kunne gje eit godt behandlingstilbod, er det viktig å utgreie dei problema du søkjer hjelp for. Dine tankar og meiningar om kva for tiltak som passe best for deg, er viktige. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor.

I utgreiinga vil me snakka om:
  • Kroppslege, psykiske, sosiale og materielle vanskar og behov
  • Tidlegare og noverande fysiske og psykiske sjukdommar
  • Psykiske lidingar i familien
  • Sjølvmordsfare 
  • Bruk av rusmidlar
  • Barndom og oppvekst
  • Negative hendingar før og no 
  • Problem i privatliv og arbeid 
  • Moglegheit for støtte frå andre
  • Om du har born og om dei har spesielle behov no som bør bli tatt hand om

Diagnose

Det er viktig å avklare når depresjonen starta, og kva du meiner kan ha bidratt til å utløyse problema. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episodar med depresjon tidlegare. Erfaringar frå desse, som kva som hjelpte den gong, kan vere nyttige i arbeidet med dine aktuelle problem. Ettersom depresjon kan vere ein del av bipolar liding, bør dette også bli vurdert.

Me tilrår at behandlaren nyttar seg av spørjeskjema for å hjelpe til å vurdere alvorsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlinga. Du kan ha nytte av at behandlaren gjev deg tilbakemelding frå spørjeskjema, mellom anna for å følge med på om behandlinga verker.

På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunne stille ein diagnose, ut frå mengda av depressive plager, kor sterke dei er og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungere i kvardagen. Deretter set du og behandlaren i fellesskap opp ein plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på ein individuell plan for å samordne tenester som blir iverksett. 

Se eigen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Vanlege mål for behandlinga er å kunne redusere plagene og førebygge tilbakefall. Me ønsker også at du skal få innsikt i og kunnskap om forskjellige samanhengar mellom depresjon og livssituasjon. Du får lære meistringsstrategiar som gir auka tryggleik og kontroll, og få hjelp til å meistre livsproblem.
Behandling av depresjon består vanlegvis av ulike tiltak. For mange vil samtaleterapi vere det viktigaste, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Dersom du ønsker, kan pårørande delta i deler av behandlinga. Behandlinga kan bestå av:

  • Informasjon om depresjon
  • Informasjon om fordelar og moglege biverknader av medikament 
  • Samtaleterapi
  • Tiltak retta mot arbeid og skule
  • Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gje deg oppleving av meistring


Oppfølging

Etter at du har avslutta behandlinga hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå din fastlege og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Eit nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete ting du kan gjere, bygd på dine erfaringar om kva som hjelper. Din behandlar i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det vert aktuelt.

Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?