Brystkreft

Behandlingsprogram, Kirurgisk avdeling

Brystkreft er vondarta forandringar som oppstår i brystkjertelvevet. Det er den mest hyppige krefttypen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulstar kan fjernast, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Nokre gongar er det formålstenleg å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Les meir om Brystkreft
Informasjon frå helsenorge.no

Brystkreft

Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Menn kan også få brystkreft.

Symptomer ved brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene
  • Brystvorte som peker innover eller i en annen retning enn det som er vanlig
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorte
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Væsking fra brystvorten

En del kvinner har fra tid til annen væsking fra brystvorten. Særlig gjelder dette middelaldrende kvinner. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Dersom væskingen skyldes brystkreft, vil den oftest være blodtilblandet. Hvis du får blodtilblandet væsking fra brystvorten, er det viktig å gå til legen.

Væsking fra brystvorten kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Forandringer i brystets fasong el​​ler hud

Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.

Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. 

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft.

Les meir om Brystkreft - symptomer og behandling (helsenorge.no)

Tilvising og vurdering

Frå du har vore hos fastlegen din og fram til undersøking av brystet, skal det ta maksimalt sju dagar.

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dagar frå screeningundersøkinga til du skal på etterundersøking.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

 

Tilvisinga må innehalde opplysingar om klinisk undersøking med beskriving av palpasjonsfunn og/eller symptomgivande område i mammae mhp. størrelse i mm/cm, konsistens, relasjon til hud, avgrensing og lokalisasjon, samt axillestatus. Varigheit av symptom/funn skal opplysast.

Problemstillingar der tilvisingar er aktuelt:

  • Kul i bryst – både ved usikre og/eller eintydige palpasjonsfunn
  • Nytilkoma inndregen, ikkje-retraherbar brystvorte.
  • Nytilkoma hudinndraging.
  • Hudmisfargingar der underliggande hudsjukdom eller abscess ikkje er mest sannsynleg diagnose.
  • Hudfortjukking av uklar årsak.
  • Spontan einsidig serøs eller blodig sekresjon.
  • Sår eller eksem på brystvorte eller areola.
  • Smerter i bryst som ikkje er eintydig relatert til menstruasjonane.

Smerter åleine er normalt hos kvinner, spesielt yngre, og er ikkje indikasjon for biletundersøking. Nyoppstått smerte hos postmenopausale kvinner uten annan openberr årsak kan vere grunn for tilvising til brystundersøking.

  • Ved mistanke om patologiske lymfeknutar i axille

1. Utgreiing

Ved mistanke om brystkreft vert det gjort ein mammografi og ultralyd av begge brysta, samt ultralyd av armhola di. I tillegg vil det bli tatt vevsprøver.

Utgreiinga vert gjort og overvaka av legar med spesialkompetanse innanfor diagnostikk og behandling av brystkreft.

Ingen spesielle førebuingar nødvendig ved undersøkingane.

Mammografi

Mammografi

Mammografi er ei røntgenundersøking av brysta som viser brystvevet for å oppdage eventuelle forandringar.

1. Før

Du bør ikkje bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noko slag i armhola eller på/under brysta den dagen du skal til undersøking. Dette kan påverke bileta og gjere vurderinga av bileta vanskeleg.

Ein radiograf vil stille deg nokre spørsmål før sjølve undersøkinga og sjå etter forandringar i huda på brysta som kan bli synlege på mammografibileta. Dette er informasjon som røntgenlegen bruker når han granskar bileta.

2. Under

Sjølve røntgenundersøkinga tek berre nokre få minutt. Brystet blir plassert på ei plate, og ei øvre plate blir senka ned og legg press på brystet for å gjere røntgenbiletet skarpt og redusere stråledosen. Nokre kvinner synest dette er ubehagelig, men det varer berre nokre få sekund.

Ut i frå kva som er årsaka til at du skal til mammografi, er gjennomføringa av undersøkinga slik:

  • Når du er tilvist til mammografi på grunn av eit symptom frå brysta tar vi to bilete av kvart bryst, og eventuelt tilleggsbilete. Vi tar også ein ultralyd/vevsprøve viss røntgenlegen meiner det er nødvendig.
  • Når du er tilvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilete av kvart bryst. Vi tar også her ein ultralyd/vevsprøve viss røntgenlegen meiner det er nødvendig.
  • Ved undersøking etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilete av kvart bryst.

3. Etter

Du kan reise heim etter undersøkinga.
Dersom du er tilvist til mammografi blir svaret på undersøkinga sendt til tilvisande lege.

Mammografiscreening

Ca. 3% av kvinnene som kjem til mammografiscreening blir innkalla til ei etterundersøking med tilleggsbilete. Då tar ein ofte ei ultralydundersøking også. Å bli innkalla til etterundersøking betyr ikkje at ein har brystkreft. Kun ca. 20% av dei etterinnkalla har brystkreft.

Svaret på mammografiscreening blir kun sendt til deg.

Mammografi


Når vi samanliknar resultata frå desse undersøkingane får vi stilt ein diagnose, og vi veit om det er kreft eller ikkje.

Aktivitet etter undersøking av brystet

Etter undersøkinga kan du vere i normal aktivitet, og du kan vere i arbeid.

Resultat av utgreiinga

Det kan ta inntil 8 dagar å få svar på undersøkingane du har vore gjennom. Resultatet av undersøkingane vil vere førande for planen vidare.

2. Behandling

Frå diagnose er stilt og til du blir operert, skal det ta maksimalt 13 dagar. Samla informasjon om kreftsjukdommen og nødvendig behandling blir gitt same dag som du får beskjed om diagnose. Du vil få tidspunkt og oppmøtestad for forundersøkingar og operasjon.

Forundersøkingar til operasjonen

Førebuande dag skal du snakke med sjukepleiar og eventuelt operasjonslegen, samt narkoselege ved behov. Hos nokre vil det vere behov for å merke kulen i brystet og lymfeknutane under armen før operasjon.


 

 

I tillegg blir det tatt blodprøver, målt blodtrykk og puls.

Operasjonsdagen

 

Tilleggsbehandling

Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Dette betyr at vi kombinerer fleire behandlingsmåtar for å gi best mogleg behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient moglegheiter for å bevare brystet. Størrelsen på og eigenskapane til svulsten, eventuell lymfeknutespreiing og alderen din vil ha betydning for kva type behandling som blir valt. Ikkje alle treng tilleggsbehandling.

Cellegiftbehandling - tilleggsbehandling

 

3. Oppfølging

For dagkirurgiske pasientar vil det ofte vere eit tilbod om time på poliklinikken dagen etter operasjonen. Her får du samtale med sjukepleiar og fysioterapeut.

Kontrollar

I løpet av tre veker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du vil få anbefalingar for det vidare behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det vere aktuelt med tilleggsbehandling.

Vidare kontrollar med klinisk undersøking blir tilrådd kvar sjette månad dei første fem åra. Deretter årlege kontrollar. I tillegg skal du til mammografi årleg dei første ti åra etter operasjonen. Kvar kontrollane skal foregå, avhenger av eventuell tilleggsbehandling og kva som gjeld for ditt sjukehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre nokre kontrollar.

Kva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armholer og andre nærliggande lymfeknutestasjonar (hals og øvre del av brystkassa).

Du vil også få sjekka arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkinga.

 

Behov for rehabilitering

Etter kreftbehandling vil nokre ha behov for rehabilitering. Dette for å kome raskare tilbake til eit normalt liv etter behandlinga. Vanlegvis anbefaler vi dette tidlegast ein til to månader etter avslutta behandling. Snakk med behandlande lege eller fastlegen din om dette.

Forventa eigeninnsats

Etter operasjonen får du rettleiing av fysioterapeut om eigentrening. Spesielt med tanke på arm- og skulderfunksjon. Det er viktig at du følger opp og gjer desse øvingane.

Behov for pleie

Det er ikkje behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemidlar

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

Faresignal

Ved eitt av desse symptoma skal du kontakte sjukehuset, poliklinikken eller sengeposten:

  • Blødingar
  • Sårinfeksjon

Kontakt

Kirurgisk avdeling

E-post
Postadresse
Helse Førde, kirurgisk avdeling, postboks 1000, 6807 Førde.

Førde sentralsjukehus

Besøksadresse
Svanehaugvegen 2(Google maps)
Svanehaugvegen 2, 6812 Førde
Telefon
57839000

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

​Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

​Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

​Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

​Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte. 

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Trådlaust nett - internett

​​Alle somatiske sengepostar i Helse Førde har trådlaust gjestenettverk. Dette er gratis for pasientar, pårørande og besøkande.

​Du kan ta med bærbar PC, mobiltelefon og nettbrett og nytte vårt gjestenett uten kostnad.

Passord på SMS

Du som ønskjer å nytte internett blir beden om å legge inn mobilnummeret ditt. Du treng ikkje gje opp andre opplysningar enn det. Brukarnamn og passord får du tilsendt som ei tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dagar før du treng å be om nytt brukarnamn og passord.

Årsaka til innlogging er krav til tryggleik i sjukehusnettverket og er same type løysing som du finn på flyplassar og hotell.

Ta kontakt med resepsjonen eller avdelinga for meir informasjon.

Visittider Førde sentralsjukehus

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller annan nær omsorgsperson samt søsken til barnet kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.

Pasienthotell

​I 7. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthote.

Pasienthotellet har 21 senger. Dei er fordelt på sju enkle rom og sju doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Parkering FSS

​Det er sett av 99 parkeringsplassar som er eksklusive for pasientar og pårørande (sjå raudt område på kartet). All parkering ved alle Helse Førde sine institusjonar er gratis, men det blir gitt parkeringsbot ved feilparkering. Ein må følge skiltinga rundt Førde sentralsjukehus.

trafikkplan_fss_900_ny2.jpg

På to parkeringsplassar ved Førde sentralsjukehus er det automat for parkeringsbillett. Eller pasientar kan nytte parkeringsbeviset som er tilsendt ved innkalling.

Pårørande kan nytte automaten til å ta kontakt med resepsjonen inne på sjukehuset. Pårørande må då gi beskjed om kven de skal besøke på sjukehuset for så å få ein billett frå automaten.

Blodgjevarar har eigne parkeringsplassar og må nytte eige parkeringsbevis som blodgjevarar får.