Brot i foten

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling

Foten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.

Innledning

Brudd eller skader i foten kan oppstå isolert, eller som ledd i høyenergiskader hvor også andre deler av kroppen blir skadet. I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd. I det siste tilfellet vil det være viktig å være bevisst disse potensielle skadene, da de lett kan overses, og det er også viktig at pasienten gjør helsepersonell oppmerksom på symptomer som kan gi mistanke om slike skader.

I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd Slike skader vil som oftest fastlegen kunne starte utredningen av, og ender som oftest til vurdering på en ortopedisk poliklinikk for å vurdere behovet for ytterligere operativ behandling.

1. Utredning

Ved skade i foten, vil man under utredning kartlegge hvor skaden har oppstått, omfanget av skaden og hvilken behandling som er aktuell for skaden. Ofte vil skadeomfanget avklares med en CT-undersøkelse av foten.

CT

CT

CT er ei forkorting for computertomografi. Det er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast.
Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram. CT-undersøkinga har ulike navn avhengig av kva del av kroppen som skal  undersøkast.
 

CT er veldig godt eigna til å få fram eventuelle endringar på lunger, hjerne, indre organ, blodårer og hjarte.

CT-undersøkinga er særs nyttig for å:

  • undersøke blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar.
  • oppdage svulstar og andre prosessar i heile kroppen.
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskadar ved traume.

Mange trudde at CT kom til å forsvinne då MR-teknologien kom for nokre år tilbake. CT har framleis ei viktig rolle ved diagnostikk av mange tilstander. CT eignar seg til å vurdere mage og indre organ. Kreftsvulstar i lever, bukspyttkjertel, nyrer, binyrer og urinvegar kan kartleggast godt med CT. Det same gjeld for framstilling av bein og knoklar. 


CT kan også nyttast ved vevsprøve (biopsi) av ein svulst.

Ved hjelp av CT ser røntgenlegen kor nåla skal førast for å treffe riktig stad. Undersøkinga vert gjort ved at ein stikk ei prøvetakingsnål inn til svulstvevet. Gjennom denne kan ein suge ut materiale til nærare gransking.


1. Før

Det kan vere aktuelt å drikke kontrast før undersøkinga. Kontrastvæska får du enten på sengeposten eller når du kjem til røntgenavdelinga. Væska du drikk gjer at magesekken og tarmane blir betre avgrensa mot andre delar av kroppen.

Før dei fleste CT-undersøkingar er det ikkje nødvendig å tømme tarmen, men før enkelte undersøkingar, spesielt tjukktarm, er dette ein del av førebuinga. Det får du eventuelt nærmare beskjed om når du får time til CT.
Dersom du har ei form for kontrastmiddelallergi eller diabetes må du gi beskjed til personalet på sengeposten og på røntgenavdeling. Sei også i frå om kva medisinar du nyttar dersom du blir behandla for diabetes. 


Førebuingane varierer ut frå kva som skal undersøkast.
Eksakt informasjon om førebuingar til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling, eller det vert opplyst ved avdelinga når timen blir avtalt.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på ein benk i CT-maskina.
Du blir bedt om å halde pusten i nokre sekund når bilete av for eksempel lungene eller magen skal takast. Sjølve biletserien er unnagjort på nokre sekund. Stundom tek ein fleire serier og bilete over fleire område.
Ein kan òg ta bilete i ulike kontrastfasar. Det vil seie at du får kontrastmiddel i arma og når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, vert det tatt bilete i serie av dei ulike organa.

Korleis undersøkinga blir utført varierer ut frå kva som skal undersøkast.

Som regel tar undersøkinga mellom ti og 30 minutt, og er smertefri, bortsett frå i dei tilfella ei plastnål vert lagt inn i ei blodåre. Dette blir gjort viss du skal ha kontrast i åra. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.
Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, om allergiar eller astma og diabetes.
Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag, men mange føler ein forbigåande varme gjennom kroppen.

Du vert undersøkt liggande på eit motorisert bord som forflyttar deg inn i opninga av CT-maskina. Maskina er open frå begge sider. Du blir ikkje stengt inne i ein "tunnel".
Bordet beveger seg litt når bileta blir tatt. 

Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Enkelte vil også bli bedt om å halde pusten nokre gongar. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen.

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Du blir observert gjennom eit vindauge og dei høyrer deg gjennom ein mikrofon i maskina.

3. Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga i 20 minutt etter at kontrasten er sett inn.
For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

Resultat av undersøkinga

Resultatet av undersøkinga kan du dessverre ikkje få med ein gong.
Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport av kva bileta viser. Rapporten vert sendt legen som tilviste deg innan ei til to veker.
Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt. 

Ved akutte tilstandar får du eit foreløpig svar like etter undersøkinga.


 

Ver merksam

Røntgenkontrast gir svært sjeldan allergiske reaksjonar. Ein sjeldan gong kan ein få biverknader i form av varmekjensle. Kan gi redusert nyrefunksjon.

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrastvæske. Dette er ufarleg og betyr ikkje at du er allergisk.
Utslettet kan ved behov bli behandla med reseptfrie kløestillande middel.

 

 

CT

  
Oversikt over ulike brudd og skader i foten


«Ute av ledd» - Luksasjoner»
En luksasjon vil si at et ledd ikke lenger ligger anatomisk anordnet, og kan forekomme i alle deler av foten. Enkelte luksasjoner krever mye energi for å oppstå, og er således alvorlige skader. Det er viktig at leddet settes på plass så fort som mulig, og krever i mange tilfeller kirurgisk behandling innen få timer.

Luksasjoner skyldes skader av leddbånd, ofte med samtidig skade av knokler og ledd. Ser man det nødvendig, må man i en del tilfeller også behandle ledsagende brudd, og i noen tilfeller er det nødvendig å fusjonere ledd som er sterkt skadet.

Brudd
I alle knoklene i foten kan det i utgangspunktet oppstå brudd, men ikke alle trenger kirurgisk behandling. Her følger en oversikt over ulike typer brudd og mulig behandling:

Vristbeinet - Talus

  • Komplisert blodforsyning og omfattende leddforbindelser mot tilgrensende knokler
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Vil i de fleste tilfeller kreve operasjon

Hælbeinet - Calcaneus

  • Knokkelen er i utgangspunktet ikke sterk
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Opereres hvis leddskadene vil gi plager i fremtiden, eller hælen blir veldig bred

Fotens båtbein - Naviculare

  • Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Terningbeinet - Cuboid

  • Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Forlengelsen av tærne inn mot mellomfoten - Metatarsene

  • Grad av feilstilling avgjør om dette skal behandles med gips eller stiv såle, eventuelt operasjon
  • Tå nummer 1-3 viktigst med tanke på senere funksjon og potensielle smerter i forfoten

Tåknoklene - Fallangene

  • Vanligvis ikke behov for operasjon
  • Operasjon hvis det er store skader i leddet, eller stor feilstilling i bruddet

2. Behandling

Skader i fot som trenger operativ behandling

Hvorvidt en skade skal behandles med operasjon, avhenger ikke bare av skaden, men også individuelle forhold. Dårlig sirkulasjon i benet som følge av røyking og sukkersyke, manglende evne til samarbeid, eller lave krav til funksjon, trekker i retning av ikke-operativ behandling.

Bindevevet i foten er meget løsmasket, dette tillater store hevelser i foten ved skader. Hvis det er en skade som skal opereres, er det viktig at hevelsen er tilstrekkelig under kontroll før operasjon. Dette innebærer:

  • Total avlastning av foten frem til operasjon
  • Påleggelse av komprimerende bandasje og / eller gips
  • Unngå at foten holdes under hjertehøyde
  • Blodfortynnende medisiner for å forhindre blodpropp

Forberedelser ved operasjon

Ved operasjon skal du faste fra midnatt før operasjonsdagen. Det vil si at du ikke kan spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller pastiller. Du kan og bør drikke klare væsker (vann eller saft), men ikke melkeprodukter og juice, fram til 2 timer før operasjonen.

Hvis man ved kirurgisk behandling setter inn metall eller annet fremmedmateriale, vil man gi antibiotika før, under og etter operasjonen for å forhindre infeksjon.

Skader som ikke trenger operativ behandling

En skade som ikke trenger operasjon, vil likevel trenge adekvat behandling:

  • Gips eller avlastende ortoser frem til skaden er tilhelet
  • Regelmessig oppfølging med røntgenbilder, enten ved ortopedisk poliklinikk, eller i samarbeid med legevakt
  • Forventet behandlingstid for de fleste bruddskader er 6-8 uker
  • Behov for å endre til operativ behandling vurderes fortløpende

3. Oppfølging

Etter behandling med operasjon vil de fleste følges opp etter standardiserte rutiner:

  • Påleggelse av gips frem til de første røntgenbildene etter operasjon
  • Totalavlastning, eventuelt gradert belastning frem til forventet tilheling, med eller uten gips
  • Smertestillende medisiner
  • Individuell vurdering i forhold til videre bruk av blodfortynnende medisiner
  • Oppfølging på poliklinikken frem til skaden er ferdigbehandlet
  • Vanlig behandlingstid for brudd er 6-8 uker, mens for leddbåndskader vil behandlingstiden kunne være opp mot 12 uker.

Kontakt

Ortopedisk avdeling

Telefonar Ortopedisk avd. Førde:
Sengepost 57 83 93 73
Vaktrom vest 57 83 95 04
Vaktrom aust 57 83 99 66
Seksjonsleiar 57 83 92 61
E-post
Postadresse
Helse Førde, ortopedisk avdeling, postboks 1000, 6807 Førde.

Førde sentralsjukehus

Besøksadresse
Svanehaugvegen 2(Google maps)
Svanehaugvegen 2, 6812 Førde
Telefon
57839000
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

​Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

​Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

​Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

​Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte. 

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Parkering FSS

​Det er sett av 99 parkeringsplassar som er eksklusive for pasientar og pårørande (sjå raudt område på kartet). All parkering ved alle Helse Førde sine institusjonar er gratis, men det blir gitt parkeringsbot ved feilparkering. Ein må følge skiltinga rundt Førde sentralsjukehus.

trafikkplan_fss_900_ny2.jpg

På to parkeringsplassar ved Førde sentralsjukehus er det automat for parkeringsbillett. Eller pasientar kan nytte parkeringsbeviset som er tilsendt ved innkalling.

Pårørande kan nytte automaten til å ta kontakt med resepsjonen inne på sjukehuset. Pårørande må då gi beskjed om kven de skal besøke på sjukehuset for så å få ein billett frå automaten.

Blodgjevarar har eigne parkeringsplassar og må nytte eige parkeringsbevis som blodgjevarar får.

Pasienthotell

​I 7. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthote.

Pasienthotellet har 21 senger. Dei er fordelt på sju enkle rom og sju doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Trådlaust nett - internett

​​Alle somatiske sengepostar i Helse Førde har trådlaust gjestenettverk. Dette er gratis for pasientar, pårørande og besøkande.

​Du kan ta med bærbar PC, mobiltelefon og nettbrett og nytte vårt gjestenett uten kostnad.

Passord på SMS

Du som ønskjer å nytte internett blir beden om å legge inn mobilnummeret ditt. Du treng ikkje gje opp andre opplysningar enn det. Brukarnamn og passord får du tilsendt som ei tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar før du treng å be om nytt passord på innloggingssida.

Årsaka til innlogging er krav til tryggleik i sjukehusnettverket og er same type løysing som du finn på flyplassar og hotell.

Ta kontakt med resepsjonen eller avdelinga for meir informasjon.

Visittider Førde sentralsjukehus

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller annan nær omsorgsperson samt søsken til barnet kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.