Ortopedisk avdeling

Brot i foten

Foten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.

Innledning

Brudd eller skader i foten kan oppstå isolert, eller som ledd i høyenergiskader hvor også andre deler av kroppen blir skadet. I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd. I det siste tilfellet vil det være viktig å være bevisst disse potensielle skadene, da de lett kan overses, og det er også viktig at pasienten gjør helsepersonell oppmerksom på symptomer som kan gi mistanke om slike skader.

I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd Slike skader vil som oftest fastlegen kunne starte utredningen av, og ender som oftest til vurdering på en ortopedisk poliklinikk for å vurdere behovet for ytterligere operativ behandling.

Utredning

Ved skade i foten, vil man under utredning kartlegge hvor skaden har oppstått, omfanget av skaden og hvilken behandling som er aktuell for skaden. Ofte vil skadeomfanget avklares med en CT-undersøkelse av foten.

Les meir om CT

CT

CT er ei røntgenundersøking der vi tar tverrsnittbilete av aktuelle område i kroppen.

CT-undersøking er nyttig for å:

undersøke blødningar, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskader
oppdage svulstar og andre prosesser i heile kroppen
vurdere om kreftbehandling verkar
avklare infeksjonar og betennelsestilstandar
vurdere organskadar etter skader (traumer)
vurdere tilstandar i muskel og skjelett
ta vevsprøve (biopsi)

CT-undersøkelser har ulike namn avhengig av kva del av kroppen som skal undersøkast.

I kvart enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å setje røntgenkontrast intravenøst.

Før

Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gje beskjed til legen som tilviser deg dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast, som har krevd behandling.
CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 
Amming
Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
Førebuing på sjukehuset
Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte og liknande må takast vekk frå området som skal undersøkast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta.
CT med intravenøs kontrastvæske
I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta.
Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre. Du vil på førehand bli spurt om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar.
Under

Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra kva som skal undersøkast. 
Som regel tar undersøkinga mellom 10 - 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.
Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som forflyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tatt beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bedt om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri.
Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina.
CT med intravenøs kontrastvæske
Når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, blir det tatt bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid.
Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.
Resultat av undersøkinga
Bileta blir granska av ein røntgenlege (overlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Ver merksam

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer røntgenstråler og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

CT med kontrast

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege.

Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.  

Gå til CT

Oversikt over ulike brudd og skader i foten

«Ute av ledd» - Luksasjoner»En luksasjon vil si at et ledd ikke lenger ligger anatomisk anordnet, og kan forekomme i alle deler av foten. Enkelte luksasjoner krever mye energi for å oppstå, og er således alvorlige skader. Det er viktig at leddet settes på plass så fort som mulig, og krever i mange tilfeller kirurgisk behandling innen få timer.

Luksasjoner skyldes skader av leddbånd, ofte med samtidig skade av knokler og ledd. Ser man det nødvendig, må man i en del tilfeller også behandle ledsagende brudd, og i noen tilfeller er det nødvendig å fusjonere ledd som er sterkt skadet.

BruddI alle knoklene i foten kan det i utgangspunktet oppstå brudd, men ikke alle trenger kirurgisk behandling. Her følger en oversikt over ulike typer brudd og mulig behandling:

Vristbeinet - Talus

Komplisert blodforsyning og omfattende leddforbindelser mot tilgrensende knokler
Skadeomfanget avklares med CT-bilder
Vil i de fleste tilfeller kreve operasjon

Hælbeinet - Calcaneus

Knokkelen er i utgangspunktet ikke sterk
Skadeomfanget avklares med CT-bilder
Opereres hvis leddskadene vil gi plager i fremtiden, eller hælen blir veldig bred

Fotens båtbein - Naviculare

Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
Skadeomfanget avklares med CT-bilder
Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Terningbeinet - Cuboid

Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
Skadeomfanget avklares med CT-bilder
Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Forlengelsen av tærne inn mot mellomfoten - Metatarsene

Grad av feilstilling avgjør om dette skal behandles med gips eller stiv såle, eventuelt operasjon
Tå nummer 1-3 viktigst med tanke på senere funksjon og potensielle smerter i forfoten

Tåknoklene - Fallangene

Vanligvis ikke behov for operasjon
Operasjon hvis det er store skader i leddet, eller stor feilstilling i bruddet

Behandling

Skader i fot som trenger operativ behandling

Hvorvidt en skade skal behandles med operasjon, avhenger ikke bare av skaden, men også individuelle forhold. Dårlig sirkulasjon i benet som følge av røyking og diabetes, manglende evne til samarbeid, eller lave krav til funksjon, trekker i retning av ikke-operativ behandling.

Bindevevet i foten er meget løsmasket, dette tillater store hevelser i foten ved skader. Hvis det er en skade som skal opereres, er det viktig at hevelsen er tilstrekkelig under kontroll før operasjon. Dette innebærer:

Total avlastning av foten frem til operasjon
Påleggelse av komprimerende bandasje og / eller gips
Unngå at foten holdes under hjertehøyde
Blodfortynnende medisiner for å forhindre blodpropp

Forberedelser ved operasjon

Ved operasjon skal du faste fra midnatt før operasjonsdagen. Det vil si at du ikke kan spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller pastiller. Du kan og bør drikke klare væsker (vann eller saft), men ikke melkeprodukter og juice, fram til 2 timer før operasjonen.

Hvis man ved kirurgisk behandling setter inn metall eller annet fremmedmateriale, vil man gi antibiotika før, under og etter operasjonen for å forhindre infeksjon.

Skader som ikke trenger operativ behandling

En skade som ikke trenger operasjon, vil likevel trenge adekvat behandling:

Gips eller avlastende ortoser frem til skaden er tilhelet
Regelmessig oppfølging med røntgenbilder, enten ved ortopedisk poliklinikk, eller i samarbeid med legevakt
Forventet behandlingstid for de fleste bruddskader er 6-8 uker
Behov for å endre til operativ behandling vurderes fortløpende

Oppfølging

Etter behandling med operasjon vil de fleste følges opp etter standardiserte rutiner:

Påleggelse av gips frem til de første røntgenbildene etter operasjon
Totalavlastning, eventuelt gradert belastning frem til forventet tilheling, med eller uten gips
Smertestillende medisiner
Individuell vurdering i forhold til videre bruk av blodfortynnende medisiner
Oppfølging på poliklinikken frem til skaden er ferdigbehandlet
Vanlig behandlingstid for brudd er 6-8 uker, mens for leddbåndskader vil behandlingstiden kunne være opp mot 12 uker.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande. Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

Bank

Du finn banktenester i 1. etasje.

Sparebanken Sogn og Fjordane har terminal for kontantuttak og terminal for å nytte nettbank.

Blomar

Du finn eige utsal av blomar. Det er Astri Blomster som sel blomar til pasientar og pårørande, og elles til besøkjande ved sjukehuset.

NB:
Det er ikkje høve til å ta med potteplantar, avskorne blomar og tørka blomar i postoperative overvakingseiningar, intensivavdelingar og fødestover.

Eigendel på sjukehus og poliklinikk

For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Kiosk

Ved Nordfjord sjukehus og Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer.

Ved Førde sentralsjukehus kan du også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Mattilbod i Helse Førde

Alle dei tre sjukehusa i Helse Førde har kantiner som tilsette, pasientar og pårørande kan nytte.

Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. I Førde finn du også ein pasientkafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid fram til klokka 19.00 frå måndag til fredag. I denne kafèen kan du no også kjøpe varm mat.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle dagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og beburar.

Mobiltelefon

Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Parkering ved Førde sentralsjukehus

Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Bommen ved pasientparkeringa opnar seg automatisk. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:

Pasienthotell

I 6. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.

Pasienthotellet har 22 senger. Dei er fordelt på seks enkle rom og åtte doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

Prest og samtaleteneste

Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

Trådlaust nett - internett

Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkåra.
Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.

Visittider Førde sentralsjukehus

For å avgrense smitte under pandemien kan det vere andre visittider og reglar som gjeld. Sjå Smittestatus virussjukdomar for meir informasjon.

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.