Blodtrykket vert angitt med to adskilte tal av ein skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriane når hjartet trekk seg saman, og kallast også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteria mellom hjerteslaga, altså når hjartet kviler. Dette trykket kallar vi det diastoliske trykket. Eit blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjartet trekk seg saman, og 90 når hjartet kviler.
Når hjartet trekk seg saman, vert det pumpa blod ut i arteriane. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkara litt etter når trykkbølga kjem. Men dess eldre ein blir, dess mindre elastiske årer får ein. Eldre personar med lite elastiske årer får eit høgare systolisk trykk fordi årene har dårlegare evne til å utvide seg. Av same grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.
Også andre faktorar som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstanden kan påverke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til ein blodtrykksstigning grunna auka hjartefrekvens samt at ein større blodmengde vert pumpa ut i arteriane for kvart hjarteslag. Aterosklerose kan auke motstanden i arteriane slik at blod vanskelegare kjem vidare i sirkulasjonen