Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Diagnose

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan foreldre/føresette kontakte barnehagen, skulen, helsesjukepleiar eller fastlegen. Eller desse tek kontakt med foreldre/føresette ved mistanke om ADHD.  Dei vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå vidare til kommunale tenester, som til dømes PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å tilvise til spesialisthelsetenesta.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les meir på helsenorge.no

Tilvising og vurdering

Viss du eller nokon rundt deg lurer på om du har ADHD, kan du bestilla time hos fastlegen din. Fastlegen vil snakka med deg og foreldra dine og gjera nokre undersøkingar. Dersom fastlegen trur du har ADHD vil du bli vist vidare til ein Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for vidare undersøkingar og eventuelt behandling.

Den som tilvise barn og unge vidare til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjer desse vurderingane:      

Kartlegging av barnet sin psykiske og fysiske status, identifisere utfordringar og samanhengar, vurdere og iverksetje aktuelle tiltak.       

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysningar om skulegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktivitetar og interesser.      

  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sjukdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskane.      

  • Vurdering av tidlegare og aktuelle somatiske og psykiske symptom/plager/sjukdomar.      

  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrringar.      

  • Vurdering av psykososiale belastingar.      

  • Vurdering av ADHD-symptom – type, omfang og innverknad på funksjon i kvardagen.      

  • Vurdering av andre relevante forhold, til dømes om barnet har lærevanskar, om det er gjennomført psykologiske og/eller pedagogiske testar eller andre observasjonar.
          

Den som mottek tilvisinga har ansvar for:        

  • Innhente samtykke for samarbeid        

  • Avklare og inkludere aktuelle aktørar      

  • Fordele ansvar og oppgåver      

  • Utarbeide utgreiingsplan      

Utgreiing

ADHD hender ofte saman med andre psykiske lidingar, og derfor blir det gjennomført ei brei utgreiing i BUP. For å gi deg rett diagnose og dermed behandlinga som passar deg best, snakkar BUP med deg og dine føresette om mange ulike område i livet, som korleis du tenker og kjenner, om du har nokre andre sjukdommar eller vanskar, og korleis du har det i familien, på skulen og saman med andre.

For å få ei brei forståing kan BUP avtala med deg og dine føresette at dei snakkar med andre som kjenner deg, til dømes lærarar.

Utgreiingsplanane blir laga saman med deg og dine føresette slik at dei skal passa best mogleg for deg. Utgreiingsplanen inneheld namn på behandlaren som har hovudansvar, namn på andre som skal delta i utgreiinga, lista over planlagde utgreiingar og ein hypotese på kor lang tid utgreiinga vil ta. Utgreiinga går over nokre månader, og skal gi svar på om BUP tilrår vidare behandling, og kva behandlinga i så fall skal bestå av.

Behandling

Dersom du får ein ADHD-diagnose, lagar BUP ein behandlingsplan for deg, saman med deg og dine føresette. Planen skal beskriva kva møte du skal ha med behandlar i BUP, og om BUP tilrår at du skal ta nokon medisinar. Planen skal innehalda ei tidsavgrensing, og den vil bli tilpassa deg og behova dine. Målet med behandling av ADHD er å redusera symptom, å gjera kvardagen lettare og å avgrensa tilleggsproblem.

Psykososial behandling
Psykososial behandling kan vera informasjon og rettleiing til dei rundt deg, foreldre og skule, familiesamtalar, eller anna som står i behandlingsplanen.

Medikamentell behandling

Medisiner kan vera ei effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanlegaste behandlinga er såkalla sentralstimulerande medisinar, som til dømes Ritalin og Concerta.

Du og pårørande dine kan bruka tid saman med legen til å finna ut om medisinar er aktuelt, og i så fall kva medisinar som vil fungera best for akkurat deg. Det er pasientansvarleg lege som har ansvar for når og korleis du skal prøva medisinar. Utprøvinga vil gå føre seg over nokre veker. Når du prøver medisinar for ADHD skal du og dine føresette kvar dag notera om medisinen har effekt og om du har fått nokre biverknader.

Når fast medisinering har fungert greitt ei viss tid, kan BUP og fastlegen din avtale at medisinkontrollane blir overførte til fastlegen.


Oppfølging

BUP samanfattar og evaluerer behandlinga. Du og dine føresette får informasjon og opplæring, og etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skule, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriv BUP eit samandrag (epikrise) av det som gjeld for deg, og sender denne til fastlegen eller andre som har vist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den vidare oppfølginga.

Relevante lenker: 

ADHD Norge (adhdnorge.no)

Nasjonale retningslinje (helsedirektoratet.no)

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (legeforeningen.no)

Kontakt

  • Kontakt Førde BUP

    Oppmøtestad

    Hovudinngangen ligg i Svanehaugvegen 6, på sørsida av Dagabygget.


    Under bygginga av det nye sjukehuset er det ikkje ordinære parkeringsplassar i nærleiken av hovudinngangen.

    Rådet er å parkere på pasientparkeringa og gå langs Svanehaugvegen til hovudinngangen.

    En stor bygning med en stor plen foran seg

    Førde sentralsjukehus

    Svanehaugvegen 2

    6812 Førde

  • Kontakt Sogndal BUP
    Form, rektangel

    Indre Sogn psykiatrisenter

    Dalavegen 29

    6856 Sogndal

    Transport

    Buss

    Sogndal Skysstasjon ligg i Sogndal sentrum og er om lag ein kilometer frå Indre Sogn psykiatrisenter.

    På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

    Frå Sogndal er det også gode bussamband til Bergen og Oslo.

    Båt

    På nettsidene til skyss.no finn du ekspressbåtruter med oversikt over stoppestadar og tider for rutene mellom Sogndal og både Bergen og Måløy/Selje.

    Flybuss

    Det går direkte flybuss frå Sogndal Lufthamn Haukåsen til Sogndal Skysstasjon ved alle fly som kjem.  Frå Sogndal Skysstasjon går flybussen 70–75 minuttar før alle flyavganger – rutetider på nettsidene til skyss.no

    Parkering

    Det er mogleg å parkere gratis på området for pasientar og besøkande.

    Taxi

    Drosjesentralen i Sogndal er ved Skysstasjonen. Ved behov kan våre tilsette i resepsjonen bestille taxi til deg.

    Praktisk informasjon

    Alle kantinene i Helse Førde er opne for tilsette, pasientar og pårørande.

    ​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen. Dei har opningstid 10.30 - 14.30.

    Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. Her får du kjøpt varm mat og mykje anna. Den har opent 07.30 - 20.00.
    I Førde finn du også ein kafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid  09.00 - 15.00. Her finn du kaffe, te, anna drikke, påsmurt og kaker m.m.

    Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle kvardagar frå klokka 10.00-13.30.

    Kantina på Tronvik er open for tilsette og bebuarar.

    ​Visittider sengepostane: Etter avtale.

  • Kontakt Nordfjord BUP

    Oppmøtestad

    Sjukehusvegen 7, 6770 Nordfjordeid.

    Nordfjord barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Nordfjord BUP) held til i eit grått hus med raude lister og raudt tak like nedanfor Nordfjord sjukehus og Nordfjord psykiatrisenter.

    En bygning med en fontene i fronten

    Nordfjord psykiatrisenter

    Sjukehusvegen 9

    6770 Nordfjordeid

    Transport

    Buss

    Nordfjordeid Rutebilstasjon ligg i Nordfjordeid sentrum og er om lag ein kilometer frå psykiatrisenteret/BUP/sjukehuset.

    På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

    Frå Nordfjordeid er det også bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.

    Parkering

    Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

    Taxi

    Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

    Praktisk informasjon

    Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

    ​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

    Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

    Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

    ​Psykiatrisenteret er ope for besøk av pårørande og andre heile dagen. Vi ber likevel om at besøkande ringjer på førehand slik at besøket ikkje kolliderer med andre aktivitetar.

  • Kontakt Ungdomspost Psykisk helsevern

    Oppmøtestad

    Støabygget, Svanehaugvegen 7, 6812 Førde. Ved Førde sentralsjukehus i trekanta lågbygg.