Informasjon om overgrepsmottaket

Sporsikring:

• DNA-prøver
• Kle 
• Foto av skade

Vi oppbevarar sporsikringa (kle og DNA-prøver) i minimum 2 år. Dersom du anmelder saka, kan sikra materiale bli bruk som bevis i ei eventuell rettsak. Vi leverar ikkje ut noko til politiet utan at du har gitt skriftleg samtykke til det. Du kan ta kontakt dersom du ønsker kle tilbakelevert.

Prøver tatt med tanke på seksuelt overførbare sjukdomar:

• Klamydia/Gonoré
• Mycoplasma
• Hepatitt B og C, i tillegg til HIV
• Syfilis

Det vil ta 3-4 dagar før vi får svar på prøvene. Dersom det er utslag på nokon av dei, tek vi kontakt med deg på telefon og sørger for at du får behandling. Prøvene som er tatt innan ei veke etter hendinga, er såkalla "0-prøver". Det betyr at dei må gjentakast før du kan få endeleg svar vedrørande smitte.

Andre prøver:

• Graviditetstest
• Urinvegsinfeksjon

Prøver til rusmiddelanalyse:

• Rusprøver frå urin
• Rusprøver frå blod

Rusmiddelprøvene blir tatt for å sjekke om du har blitt påført rusmiddel utan å vite det. Prøvene blir sendt til Oslo for analyse, og det tek fleire veker før svara er klare. Dersom analysene viser mistanke om påført rus, tek vi kontakt med deg på telefon. 

Du kan få følgande medisinar i overgrepsmottaket:

• Vaksine mot Hepatitt B
• Naudprevensjon
• Førebyggande HIV-medisin

Hepatittvaksine må gjentakast 3 gonger til for at den skal gi varig beskyttelse:

• 2. dose om 2 veker
• 3. dose om 4-8 veker
• 4. dose om 8-12 månadar

Du har fått første dose i overgrepsmottaket. Dei siste tre dosane tar du hos fastlegen din med mindre du har avtalt noko anna med oss. Legen i overgrepsmottaket skriv e-resept på vaksina. Du må hente ut resepten på apoteket, og ta sprøyta med til fastlegen. Sprøyta må oppbevarast i kjøleskapet før legetimen. All behandling for smittsomme sjukdommar og oppfølging hos lege etter overgrep er gratis.

Vi anbefalar at du går til kontrollar hos fastlegen din for å få hjelp til eventuelle smitteprøver, vaksinasjon og om du skulle ha behov for tilvising til andre instanar på eit seinare tidspunkt. Du betalar ingen eigenandel ved oppfølging.

2 veker etter undersøking på overgrepsmottaket:

• Graviditetstest
• Blodprøve: Hepatitt/HIV/Syfilis
• Urinprøve: Klamydia/Gonoré/Mycoplasma
• Enerix-B dose 2 av 4 (vaksine mot Hepatitt B)

4-8 veker etter undersøking på overgrepsmottaket:

• Blodprøver
• Enerix-B dose 3 av 4

3 månadar etter undersøking på overgrepsmottaket:

• Blodprøver

8-12 månadar etter undersøking på overgrepsmottaket:

• Enerix-B dose 4 av 4

Vi kan støtte deg!

Telefon: 800 40 008

Dersom du er usikker på om du vil anmelde, kan du få gratis hjelp og rettleiing ved støttesenter for kriminalitetsutsette. Støttesenteret er eit offentleg og landsdekkande tilbod, og kan hjelpe deg med:

• Informasjon og rettleiing om det å anmelde
• støtte heile vegen frå du har politianmeldt til saka er avgjort
• vitnestøtte før, under og etter ei eventuell rettsak
• hjelp til å søke valdsoffererstatning

Støttesenter for kriminalitetsutsatte:
stottesenter.vest@politiet.no 

Du kan få gratis rettleiing hos bistandsadvokat uavhengig av om du anmelder eller ikkje. Vi kan sette deg i kontakt med bistandsadvokat i ditt område, dersom du ønsker det.

Før reaksjonane blir skildra, er det viktig å understreke at det er svært stor spennvidde i både typar reaksjonar og intensitet i desse reaksjonane. Det er heller ikkje slik at du må ha nokre eller mange av desse reaksjonane for å vere normal, men at det er normalt å ha slike reaksjonar. Forløpet og intensiteten i desse reaksjonane varierer imidlertid mykje frå person til person. 

Umiddelbare reaksjonar

Når du blir utsett for eit overgrep, er det ikkje uvanleg at det opplevast som uverkeleg når det skjer. Det kan kjennast som ein vond draum når det skjer, eller som om det skjer på ein film, og ikkje kan vere sant. Fordi hjernen er utstyrt med mekanismar som beskyttar oss i faresituasjonar, kan enkelte oppleve at både kjensler og smerte er heilt fråverande. Det er som det som skjer, skjer med ein annan, som om du ikkje er heilt til stades. Nokre opplever at dei «frys til», at kroppen ikkje reagerer eller vil utføre dei ordrar som hjernen gir, og at ein er ute av stand til å gjere noko. Nokre seier etterpå at dei visste akkurat kva dei ville gjere, men greidde ikkje å gjere noko. Andre fortel at alle tankane forsvann og kroppen blei slapp, som om dei gav seg totalt over, samtidig som dei ikkje makta å tenkje konstruktivt. Sjølvbebreidingane kan då bli sterke i etterkant, fordi du bebreider deg sjølv for ikkje å ha gjort meir motstand. Det er imidlertid utruleg viktig å hugse på at dette er reaksjonar som automatisk blir kobla inn, som du som overgrepsutsett hadde liten kontroll over. Dette er viktig å tenkje på, om du klandrar deg sjølv sterkt.

I faglitteraturen blir ein slik reaksjon der ein blir ute av stand til å gjere noko i situasjonen kalla «rape induced paralysis», altså ei fastfrysing som blir igangsett av den umiddelbare livsfaren som blir opplevd.

Reaksjonane undervegs medan overgrepet føregår vil avhenge av kor lenge overgrepet varer, grad av brutalitet og truslar undervegs, og om det er fleire om ugjerninga eller ikkje.

Mens nokre er opptatt av å tenkje på kva dei kan gjere for å kome seg unna, kan andre bli veldig fokusert på faren i situasjonen og kjenne dødsangst. Nokre har sterk smerteoppleving undervegs, medan andre er beskytta av sjokket som også kan gi automatisk smertedemping. For dei fleste endrar tidsopplevinga seg, og det opplevast som om tida står stille.

Etterpå, når du ventar på hjelp, kan du også føle at det tek lang tid før hjelpa kjem. Om du tenkjer at «no døyr eg», så er det ofte forbundet med meir plager i ettertid enn når du er sikker på at dette skal gå bra.

Denne første sjokkreaksjonen med uverkelegheitskjensle og smertedemping kan fortsette med ei beskytting som tillèt deg å ta inn det som har skjedd litt etter litt. Mange opplever derfor at dei ikkje får sterke kjensler med ein gong, og det kan gå både timar, dagar og nokre gonger lengre tid før det heilt går opp for dei kva som har hendt. Dei veit det med tankane, men ikkje med kjenslene.

Med den dramatikken som ofte omgir eit overgrep, kan sanseinntrykk «brenne seg fast» med ein intensitet langt utover det vanlege. Kroppslege reaksjonar som skjelving, hjartebank, kvalme, frysebylgjer eller svimmelheit er ikkje uvanlege, spesielt like etter at faren er over og ein kjenner seg i tryggleik.

Hefte med informasjon om vanlege reaksjonar

Atle Dyregrov, som er psykologspesialist ved Klinikk for krisepsykologi, har utarbeidd eit informasjonshefte som skildrar vanlege reaksjonar etter overgrep. I fortsetjinga kan du lese eit utdrag frå heftet. 

Les heftet her:
Voldtekt_Reaksjoner_ny.pdf

Dei vanlegaste reaksjonane som blir opplevd i ettertid er:

• Angst og frykt
• Gjenopplevingar av det som skjedde
• Søvnforstyrringar
• Sjølvbebreidingar og skuldkjensle
• Konsentrasjons- og hugseproblem
• Auka irritasjon og sinne
• Kroppslege plager
• Problem i samspillet med omgjevnadene
• Vanskar med nærleik og seksualitet
• Tristheit

Aksepter reaksjonane dine som normale reaksjonar på ei unormal hending. Ikkje forsøk å skyve bort reaksjonane den første tida etter hendinga. Konfronter tankar og inntrykk slik at du får eit betre grep om det som skjedde.

Forsøk å oppretthalde dei vanlege rutinane dine. Gå på jobb eller skule, men vit at du kan ha noko mindre læringskapasitet i ein periode, og at du kan kjenne deg trøttare enn vanleg.

Sørg for at du har nokon å snakke med. Ikkje berre set ord på det som faktisk skjedde, men på andre sider ved opplevinga di. Dette hjelper deg med å skape orden og struktur i opplevinga. Skriv gjerne ned det som skjedde, ikkje berre om fakta, men også om kva du tenkte då det skjedde og seinare. Skriv om dei innerste tankane dine og dei kjenslene og reaksjonane du eventuelt opplever.

Dersom du er uroleg i kroppen, er det eit godt råd å ikkje drikke meir cola eller kaffi/te enn vanleg, fordi dette aukar uroen i nervesystemet.

Mosjon og trening bidrar til at spenning og stress som har danna seg i kroppen kan få utløp, og mange kjenner at aktivitet bidrar til at dei raskare kan normalisere kvardagen. Å lytte til roleg musikk eller gjere andre ting som tidlegare har gjort at du kjenner deg rolegare når du har vore opprørt, kan også godt nyttast.