Eggstokkreft
Eggstokkreft, eggleiar- og bukhinnekreft kan på mange måtar sjåast på som same sjukdom, og derfor gjeld same informasjon for dei tre diagnosane. Eggleiarane ligg veldig nært eggstokkane og ein kreft som utviklar seg i eggleiaren kan lett spreie seg derfrå til eggstokken og/eller bukhinna.
Symptom
Kreft i eggstokkar, eggleiarar og/eller bukhinna kan vere vanskeleg å oppdage ettersom symptoma kjem seint og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sjukdommen stig med aukande alder og gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er 70 år. Unge kan også rammast. Dei vanlegaste behandlingsformene er operasjon og cellegift.
Tilvising og vurdering
Når fastlegen har mistanke om kreft, blir du tilvist til gynekolog (på sjukehus eller privat) for utgreiing. Når gynekologen har grunngitt mistanke om kreft, blir du tilvist til pakkeforløp. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, og dessutan plassering av ansvar og konkrete forløpstider.
Legen din vil informere deg om kva funn/symptom du har som gir mistanke om kreft.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.
Utredning
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
Kva undersøkingar som blir gjorde varierer, og avheng av kva undersøkingar som er utførte før du kjem til vidare utgreiing. Vi tar ofte blodprøver, røntgenundersøkingar og vevsprøver som ledd i utgreiinga.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som ofte kunne avklare om du har kreft eller ikkje og vi tar avgjerd om kva behandling vi anbefaler. Du blir kontakta med informasjon om alle funn og gjennomgang av behandlingsmoglegheiter og oppfordringar.
Har du ikkje kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Aktuelle undersøkingar
- CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbreiing av sjukdommen.
- Dersom det er mistanke om spreiing, tar vi ofte biopsi (vevsprøve) for å bekrefte utbreiinga av sjukdommen.
- Det kan vere aktuelt å tappe væske frå buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til å kartlegge stadiet av kreftsjukdommen.
Det blir også gjort ei kartlegging av annan sjukdom som får noko å seie for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel vere undersøking av hjarte/lungefunksjon.
For nokre kvinner vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Om du har kreft, planlegg vi nå kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med kreft i eggstokkar, eggleiarar og/eller bukhinna vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift, målretta kreftbehandling eller hormonbehandling aleine eller i kombinasjon. Strålebehandling er mindre vanleg, men blir unntaksvis brukt symptomlindrande. Noko som stadium sjukdommen er på vil avgjere kva behandlingsmetode som blir vald. I nokre tilfelle vil ein operasjon vere nok, men for dei fleste vil det vere eit lengre behandlingsforløp.
Operasjon
I dei fleste tilfelle gjer vi open kirurgi. Av og til blir det gjort kikhòlskirurgi.
Som regel fjernar vi eggstokkar og eggleiarar, livmora, feittforkle og lymfeknutar i bekkenet, og dessutan lymfeknutar langs hovudpulsåra. Kirurgane vil vidare fjerne synleg tumorvev elles i buken. Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumoren har spreidd seg til tarm, og i nokre tilfelle blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller mellombels ved ein stomi (utlagd tarm). Målet vil vere å fjerne alt synleg tumorvev, eventuelt så mykje som mogleg dersom det ikkje er mogleg å fjerne alt.
Ein slik operasjon kan vare frå 90 minutt til 5–6 timar, nokre gonger også lengre tid. Det vil vere minst to legar som opererer deg.
Cellegiftbehandling
Nokre gonger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Då prøver vi å krympe svulsten slik at den blir lettare å operere bort.
Nesten alle får cellegift etter operasjonen, for å fjerne eventuelle svulstrestar som er igjen. Vi gir også cellegift som tilleggsbehandling, sjølv når alt synleg svulstvev er fjerna, for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur blir gitt i dei fleste tilfelle 3–4 veker etter open operasjon, ev. raskare ved kikkholsoperasjon.
Cellegift er også aktuelt når sjukdommen har spreidd seg til andre stader i kroppen, eller dersom den skulle dukke opp seinare.
Cellegiftbehandling ved eggstokkreft er vanlegvis seks cellegiftkurar med tre veker mellom kvar kur.
Målretta medikamentell kreftbehandling
Målretta medikamentell kreftbehandling er eit samleomgrep for medikamentell kreftbehandling der medikamentet er laga for å slå ut spesifikke signalspor knytte til regulering av vekst i kreftsvulstar.
Dette er ei stor gruppe med mange ulike medikament. Dei mest brukte innanfor denne krefttypen er:
-
Bevacizumab (Avastin), som er eit antistoff som rettar seg mot vekstfaktor som er nødvendig for nydanning av blodkar. Når antistoffet bind vekstfaktoren, vil kreftsvulsten få redusert blodtilførsel som reduserer vekst. Bevacizumab blir ofte gitt i kombinasjon med cellegift og som vedlikehaldsbehandling etter cellegift.
-
PARP-hemmarar: Poly ADP-ribose polymerase (PARP) hemmere er ein målretta medisin som hindrar kreftcellene å reparere seg sjølve under kreftbehandlinga og fører til at kreftcellene døyr. PARP-hemmere blir gitt som vedlikehaldsbehandling etter cellegift.
Hormonbehandling
Ulike former for hormonbehandling kan i nokre tilfelle ha gunstig verknad på sjukdommen og kan brukast når cellegiftbehandling ikkje har hatt den ønskte verknaden.
Immunterapi
Immunterapi har foreløpig ingen etablert plass i behandling av kreft i eggstokkar, eggleiarar og bukhinna, men er noko som blir undersøkt i kliniske studiar.
Væske i bukhola
Eggstokkreft og eggeleiarkreft har ein tendens til å spreie seg til bukhinna, noko som lett fører til væskeopphoping i bukhola (ascites). Mange merke at magen blir stor og opplever generell sprengkjennelese. Dette kan behandlast ved tapping av væska og deretter eventuelt sette cellegift direkte i bukhola. Bevacizumab (Avastin), gjerne saman med cellegift, kan hindre danning av væske.
Lindrande behandling
Ved langt kommen kreft der sjukdommen ikkje kan heilast ligg nå føre det ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring.
Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft, og ein del døyr av heilt andre årsaker.
Kliniske studiar
2 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Sjå fleire kliniske studiarOppfølging
Når du er ferdigbehandla for eggstokkreft, vil du bli innkalla til jamlege kontrollar:
- dei to første åra: kontroll kvar 3. månad
- frå det tredje til det femte året: kontroll kvar 6. månad
- etter fem år: årleg kontroll
Kontrollen hos legen går vanlegvis ut på:
- samtale med legen
- generell undersøking som legg vekt på mage og lymfeknutestasjonar
- gynekologisk undersøking
- blodprøve (på Ca-125) er vanleg for å oppdage eventuelt tilbakefall
- ved mistanke om tilbakefall bestiller gjerne legen CT-undersøking eller gjer ytterlegare utgreiing der det er nødvendig.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekke tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynninga av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.
Kontakt
Førde sentralsjukehus
Kreftavdelinga

Førde sentralsjukehus
Svanehaugvegen 2
6812 Førde