Psykose, vaksne

Behandlingsprogram, Psykisk helsevern

Psykose er ikke en bestemt lidelse eller sykdom, men en samling av symptomer og tegn som enkelt kan beskrives som en forvirringstilstand.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å forlate huset
  • Kutter ut trening og hobbyer
  • Sover dårlig eller snur døgnet​
  • Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på seg eller følger etter seg
  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • Tror tankene blir påvirket av andre
  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Innledning

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellig hvis samme person får flere episoder med psykose.  Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse.

For de fleste pasienter vil innleggelse være aktuelt i sykdomsforløpet. Innleggelse vil ofte være viktig for å gjennomføre en grundig utredning, igangsetting av behandling, eller i akutte faser av sykdommen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For å få innleggelse i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

1. Utredning

I utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (somatiske) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere din helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i utredningen:

• Sykehistorie
• Aktuelle psykiske symptomer
• Aktuelle fysiske symptomer og lidelser

Behandlingsteamet vil ha jevnlige samtaler med deg symptomer og mestringsstrategier. I samråd med deg beslutter vi hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

Helsedirektoratets veileder «Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser» (2013) gir anbefaling om en utredningsfase på inntil 3 måneder.

2. Behandling

Behandlingstilbudet består av individuelt tilpassede opplegg. i vil at du skal ta aktivt del i planleggingen av behandlingen din.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Legemiddelbehandling

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at du som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.

Les mer om Psykose, medikamentell behandling

Psykose, medikamentell behandling

Legemidler med antipsykotisk effekt er en av de behandlingsformene som har godt dokumentert virkning på symptomene ved psykoselidelser. 

Antipsykotika har to ønskede hovedvirkninger:

  • Raskt innsettende beroligende effekt som kommer i løpet av få timer.

  • Den viktigste effekten er likevel den noe langsommere innsettende effekten på psykotiske symptomer som ofte utvikler seg over flere uker. De psykotiske symptomene blir gradvis mindre intense og tar mindre plass i oppmerksomheten din. Desorganisering og uro bedres vanligvis først, deretter vrangforestillinger og til slutt hallusinasjoner.

  1. Før

    Medikamentell behandling er den del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

  2. Under

    Valg av legemidler blir gjort i fellesskap med deg og behandleren din. Valget baseres på en samlet vurdering av legemidlenes virknings- og bivirkningsprofil sett i forhold til symptomene og risikofaktorene rundt sykdommen din. Du vil få informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike legemidlene. Legemidler kan inntas som tabletter eller sprøyter i depot. Depotpreparat (det vil si at du tar medisinen sjelden, den lagres og fordeles jevn i kroppen) kan brukes av deg som skal bruke antipsykotika over lengre tid.

    Legemiddelbruk innebærer risiko for uønskede virkninger. Dette overvåker vi fra starten av behandlingen, slik at risiko kan forebygges eller reduseres. Aktuelle bivirkninger kan være: 

    • Trøtthet
    • Svimmelhet
    • Skjelvinger, langsomme bevegelser, stivhet
    • Uro i kroppen, spesielt i beina (akatisi)
    • Vektøkning
    • Seksuelle bivirkninger

  3. Etter

    Medikamentell behandling er en del av et behandlingsforløp. Etterbehandling og eventuell gjentakende behandling blir gjort i samråd med lege. Vi anbefaler at du følger medisinske råd for å forhindre tilbakefall.

Gå til Psykose, medikamentell behandling

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.

Kognitiv terapi evt. annen samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.

Fysisk aktivitet og trening

Flere nasjonale veiledere legger vekt på fysisk aktivitet som en viktig del av
behandlingstilbudet.

Nasjonal veileder for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgende:
«Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Utredning og behandlingsoppstart i døgnenhet tar normalt inntil 3-6 måneder.

Forløpet ved psykoselidelsene varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Ved optimal behandling, er det målt at 70 prosent av personene med førstegangspsykose er symptomfrie etter ett års behandling og 80 prosent etter to års behandling (IS-1957, Helsedirektoratet, 2013).

Relevante kliniske studiar

2 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuelt for deg.

Psykose: Stemmene i hodet-prosjektet Helse Bergen

Psykose: Prednisolon ved tidlig psykose-studien (NorPEPS) Helse Bergen

Les meir om kliniske studiar

3. Oppfølging

Når du har fått en psykoselidelse og skal utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at du følger anbefalingene du får og benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse.

Spesielt viktig er det å følge opp foreskrevet medisin. Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

Spesialisthelsetjenesten vil gjerne bistå med utarbeidelse av kriseplan før utskrivelse. En kriseplan kan hjelpe både deg og nettverket ditt (familie, venner, lokalt helsevesen) med å se og forstå faresignaler som kan indikere et tilbakefall, samt å definere hva dere bør gjøre dersom varseltegn på tilbakefall oppstår.

Les mer om Psykose, oppfølging

Psykose, oppfølging

Mange psykiske lidelser er kroniske eller episodiske sykdommer. Det er derfor viktig at du følges opp systematisk over tid, også i stabil fase.

Oppfølgingen skal være tilpasset deg, hver enkelt pasient skal ha tilpasset informasjon og delta i utformingen av oppfølgingen.

Oppfølging hos fastlegen bør i hovedsak skje på fastlegens kontor, eventuelt som sykebesøk eller i samarbeidsmøter/besøk med kommunal rus- og psykisk helsearbeider.

Helse- og omsorgstjenesten mottar nødvendig informasjon om deg når du er klar for utskriving.

Oppfølgingen vurderes i hvert enkelt tilfelle i fellesskap med kommunehelsetjenesten, og formuleres skriftlig i din egen oppfølgings-/behandlings-/krise- eller individuelle plan.
  1. Før

    Oppfølgingen tilpasses deg og behovene du har for oppfølging.

  2. Under

    Tiltak hos fastlegen

    Du kalles inn til støttesamtaler med fokus på oppfølging av behandlingsplanen din.

    Den medikamentelle behandlingen følges opp av fastlegen, der samtalene kan dreie seg om hvorvidt du tar medisinene du skal, eventuelle bivirkninger samt medikamentspeil.

    Din fysiske (somatiske) helse kontrolleres en gang i året, med spesielt fokus på:

    • Røyking og eventuelt andre rusmidler som alkohol og eller narkotika

    • Fysisk aktivitet

    • Kosthold

    • Blodtrykk og puls

    • Ernæringsstatus som midjemål og vekt/BMI

    • Fastende blodsukker, langtidsblodsukker og lipider

    Fastlegen snakker med deg om jobb og tilrettelegging på jobb, eventuelt sykemelding, samarbeid med NAV når det gjelder attføring/arbeidsavklaringspenger/uføretrygd. Du kan eventuelt bli henvist til «Jobbmestrende oppfølging» og andre sysselsettingstiltak. Dette arbeidet bør være påbegynt i spesialisthelsetjenesten.

    Det er også naturlig å snakke med deg om bosituasjon, fastlegen gjør en vurdering rundt førerkort og våpenkort.

    Fastlegen bistår kommunen i arbeidet med individuell plan, og deltar i ansvarsgruppemøter og i noen tilfeller i overføringsmøter/planleggingsmøter ved Psykiatrisk klinikk der det er nødvendig. På denne måten sikres du best mulig og realistisk oppfølging.


    Tiltak i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste
    1. Støttesamtaler

    Det blir lagt til rette for individuelle støttesamtaler mellom deg og en representant fra kommunal rus- og psykisk helsetjeneste, med fokus på råd, veiledning og endrings-fokuserte samtaler. Denne representanten gjør også observasjoner av symtomer og funksjon. Det bli lagt spesiell vekt på oppfølging av og evaluering av kriseplan.

    2. Medikamentell behandling

    Helse og omsorgstjenesten kan følge opp medikamentell behandling i form av depot-medikasjon, opplegging av dosett/Multidose m.m. 

    3. Ansvarsgruppe, koordinator og eventuelt individuell plan (IP)

    Det er vi i spesialisthelsetjenesten som tar initiativ til opprettelse av ansvarsgruppe og individuell plan (IP) med aktuell koordinator mens du er til behandling hos oss.  Kommunen har ansvar for å tilby dette, hvis arbeidet ikke er påbegynt mens du er til behandling hos oss.

    Koordinatoren kaller inn til ansvarsgruppemøter i samråd med deg. Ansvarsgruppene vil bestå av flere kommunale instanser (NAV, skole, sosial og helsetjenester).

    4. Livsopphold, bolig, arbeid/skole

    En representant fra kommunal rus- og psykiatritjeneste samarbeider med NAV om spørsmål rundt ytelser,  økonomi og arbeid.

    Du får individuelt tilpasset oppfølging og  veiledning rundt arbeidsrettet aktivisering. Vi vil generelt anbefale arbeid eller aktivitetstiltak for pasienter med psykoselidelser for å få en kontinuitet i hverdagen. Vi ber deg vurdere om  «jobbmestrende oppfølging» eller individuell jobbstøtte (IPS) evnt andre tiltak kan være aktuelle.

    Kommunen har et ansvar til å medvirke til å skaffe egnet bolig om du ikke har det fra før (Helse og omsorgstjenesteloven § 3-7). Botilbud bør etableres med bakgrunn i spesialisthelsetjenestens anbefaling og kommunenes egen individuelle vurdering i forhold til hva de kan tilby deg (Sammen om mestring (2014 s. 122), i samarbeid med ønskene dine. 

    Kommunen bør tilby boveiledning der dette er vurdert nødvendig. Ved behov for særskilt oppfølging må det vurderes botilbud med bemanning på heldøgns basis.

    5. Fritid

    Representanten fra kommunal rus- og psykisk helsetjeneste må også ha fokus på at du skal opprettholde kontakt med og vedlikeholde nettverk og familie der dette er ønskelig. Av og til er det hensiktsmessig å bygge nytt nettverk. Her kan støtte-fritidskontakt og treningskontakt være nyttig.

    Tiltak i spesialisthelsetjenesten

    Du vil bli tilbudt oppfølgingssamtaler minimum hver 3. måned. Hyppighet, ansvar og innholdet i oppfølgingen blir vurdert individuelt og nedfelles skriftlig. 

    • I oppfølgingssamtalene har vi fokus på symptom og funksjon.

    • Vi følger opp kroppslig (somatisk) helse. Dette skal fortrinnsvis følges opp av fastlegen.

    • Vi følger opp plan og mål for medisinering. Oppfølging med målinger (symptomtrykk, blodprøver, vekt, bivirkninger). 

    • Vi avklarer om oppfølging skal skje av fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.

    • Vi gir primærforebyggende helsetiltak: Kostholdsrådgivning, fysisk aktivitetsprogram, tannhelse og røykeavvenning. Ansvar ligger både hos førstelinje- og spesialisthelsetjenesten.

    • Vi har tett samhandling og ansvarsavklaring med fastlege, kommunal oppfølgingstjeneste, NAV, og andre.

    • Vi samhandler og samarbeider med dine pårørende.

    • Vi sørger for oppfølging av komorbide psykiatriske-, rus- eller somatiske lidelser (såkalte blandingslidelser).

    • Vi sørger for at barn får oppfølging (BAPP-gruppe, barnas time, helsestasjon, barnevern, veiledning fra BUP, med mer).

    • Vi foretar førerkort- og våpenkortvurdering.

    • Vi bidrar til å utarbeide skriftlig kriseplan for å sikre at tiltak raskt blir iverksatt, hvis en krise oppstår (se eksempel på kriseplan under).

  3. Etter

    For å få en vellykket behandling er det viktig at planer støttes og følges opp etter behandlingen.

    Ved behov for langvarige og koordinerte tjenester tilbys du Individuell plan og/eller oppfølging av en ansvarsgruppe.  Les mer om Individuell plan og ansvarsgruppe på side 120 og 121 i Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. 

    Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser fra Helsedirektoratet 

Gå til Psykose, oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Psykisk helsevern
E-post
Postadresse
Helse Førde, Klinikk for Psykisk helsevern, postboks 1000, 6807 Førde.
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.